Havhesten, ofte forvekslet som måke, er en fast følgesvenn i Barentshavet. Denne hardføre, robuste stormfuglen tilbringer det meste av livet til havs. Den lander aldri om bord, svært krøkkete til beins og lander den på sjø må den løpe seg selv i gang for å komme på vingene igjen. Først på vingene er flukten utrolig rasjonell, vingetak brukes kun nå det er lite vind – jo mer det blåser dess skarpere blir flygingen – der den kruser mellom bølgetoppene så tett i sjøen at vingene tidvis lager striper i vannet.
Vekt 500 -1000 g, 45 – 50 cm lang og med et vingespenn på ca. 1 m.
Hekkebestanden på Svalbard ligger rundt 500 000 til en mill, den trekker tidlig til land – allerede i februar for å sjekke ut reirplassen, egget kommer vanligvis i mai. Blir ikke kjønnsmoden før de er 10 år gamle, i våre områder kan havhesten bli nærmere 30 år gammel, i sørligere bestander enda eldre.
Havhesten har et effektivt våpen mot inntrengere eller rovfugl, den kan spytte ut en oljeaktig syre fra magen med stor presisjon. Fascinerende fugl å følge i flukt, lett å skille fra vanlige måker med sin solide kroppsbygning, brede, litt jagerflyaktige vingespenn. Havhesten overvintrer i nordområdene ute i havet – en skikkelig tøffing.
Karthago var en oldtidsby like utenfor dagens Tunis, oppført av fønikerene i 848 f.Kr. Den ble først ødelagt av romerne i 146 f.Kr men gjenoppbygget av keiser Julius Cæsar og Augustus. I 439 ble den overtatt av vandalene, fra 533 var den under bysantisk styre, før den tilslutt ble ødelagt av araberne. Nå ligger den i ruiner som er under stadig arkeologisk utgravning, et arbeid som ble satt i gang av UNESCO på 1970-tallet.
Karthago var et handelsimperium og sammen med Alexandria den viktigste byen i Nord-Afrika. Den har vært gjenstand for en endeløs rekke med kriger og rivalisering, og har på mange måter en grusom historie, blant annet var fønikerene beryktet for sin praksis med barneofring, hvor det i en enkelt grav er anslått at det ble plassert over 20.000 urner med rester av brente ben av spedbarn. Sannsynligvis for å blidgjøre gudene i perioder med krig og hungersnød – dette fortsatte til langt inn i kristen tid.
På restauranten i åsen ovenfor Khartago kan du smake på lokale retter og lokalprodusert vin.
Av den fønisiske byen er ingen bygningsrester bevart, men det er funnet enkeltgjenstander, gravplasser og lignende. Etter den romerske byen finnes det derimot betydelige rester av bebyggelse, blant annet romerske bad, et amfiteater og en romersk akvedukt.
Man skulle gjerne tro at det ikke var så mye å se, men i realiteten er dette et enormt område som strekker seg fra langt oppe i åssiden og helt ned til Middelhavet. Skal man se alt må man derfor gå flere kilometer i et landskap preget av ørken med lite vegetasjon, noe som på varme dager kan være helt uutholdelig, slik det ble for oss som kom dit midt på dagen. Da er det tilhørende museet og restauranten et godt og kjølende alternativ.
Bardomuseet ligger i det gamle Bardopalasset ca 4 km utenfor Tunis, hovedstaden i Tunisia. Det åpnet i 1888 og består av 30 rom fordelt på tre etasjer. Palasset som ble påbegynt i 1705 er i seg selv en attraksjon og inneholder en av verdens fineste og største samlinger av romersk mosaikk, med mer enn 1000 mosaikkarbeider i form av alt fra mindre portretter til store gulv- og veggdekorasjoner.
Samlingene er inndelt i epoker for punisk-kartagisk, romersk, tidligkristen og islamsk historie.
Museet har også en rik samling av marmorstatuer, smykker, mynter, keramikk og bruksgjenstander fra arkeologiske utgravninger rundt omkring i landet.
Bare noen få måneder etter at vi var her, den 18. mars 2015, ble Bardomuseet rammet av hittil Tunisias mest dødelige terrorangrep der 24 hovedsakelig europeiske turister ble drept og over 30 skadd. Bakgrunnen for angrepet skal ha vært Tunisias tilnærming til den vestlige verden. Etter dette har busslaster med opptil 600 turister pr dag vært en saga blott, og selv nå to år senere er det bare en håndfull besøkende, stort sett lokale skoleelever, eller en enslig historiker. Museet som resten av reiselivsnæringen sliter økonomisk, og som følge av dette ble planlagte renoveringer og utvidelser skrinlagt.
Så er det bare å håpe på at turistene glemmer og vender tilbake, lynet slår sjelden ned samme sted to ganger. Det er trist å se at til tross for suksesshistorien til Tunisias arabiske vår, så har ikke situasjonen til alle de som lever av turismen vært verre.
Benalmadena er en av badebyene som ligger på Costa del Sol ca 20 minutters kjøring fra Malaga. Den består i grunnen av tre deler, Costa, Pueblo og Arroyo, der den første og siste er typiske turist-steder med moderne bygninger, mange ungdommer og høylytte nattklubber. Vi valgte å bo i gamle byen Pueblo som ligger litt lenger oppe i åssiden ca 1 km fra stranden.
I nærheten finnes også flere hager og aktivitetsparker
Vi bodde på Casa Rosa som er et lite familiedrevet pensjonat helt øverst i byen, det var rent og pent med rom som hadde enten romslige balkonger eller terrasse med en fantastisk utsikt over byen og middelhavet. Om morgenen ble vi tatt imot av innehaveren, som pent kledd i blazer fulgte oss til bordet der hans hyggelige kone serverte nybakt brød, nypresset juice og sin egen hjemmelagde marmelade og yoghurt. Et utrolig trivelig sted vi egentlig ikke hadde lyst å forlate etter bare en natt.
Mer om bydelene
Costa ligger nærmest stranden og marinaen med dyre luksus yaghter, hoteller med imponerende svømmebasseng og en flere kilometerlang strandpromenade med alt du ønsker av restauranter og nattklubber. Strendene er her som ellers på Costa del Sol av førsteklasses kvalitet med alle tilbudene du finner av både det du vil og ikke vil ha.
Pueblo ligger som sagt mer oppe i åssiden og er den gamle delen av byen, med mer karakteristiske små torg, brosteinsbelagte gågater og romantiske restauranter slik du kanskje mer forbinder med Spania. Husene er kritthvite og ser nesten ut som de er laget av marsipan, alle godt vedlikeholdt og dekorert med blomster i alle farger.
Aroya er shoppingstrøket med sine moderne butikker, parker, og arenaer for konserter og diverse arrangement. Det er her de fleste av lokalbefolkningen bor og bydelen er derfor senter for det meste av infrastruktur. Blant annet er det her du ankommer om du velger å komme med tog fra for eksempel Malaga.
Benalmadena er absolutt et sted du kan tilbringe en uke eller to, det har som sagt sine 3 bydeler med helt forskjellig atmosfære, den har strandliv, shopping og et stort utvalg av nærliggende severdigheter for enhver smak og alle aldre.
Når vi engang drar tilbake vil vi se nærmere på Castilli de Colomares, et eventyrhus formet som en gammel seilskute til ære for Christofer Columbus, og ta gondolbanen opp på Monte Calamorro med utkikkspunkt og rovfugl-reservatet.
Den store buddhistiske stupaen fra 2003 ligger like utenfor Benalmadena, ca 30 minutters kjøring fra Malaga. Den er faktisk den største i vesten og er en del av det største buddhistiske senteret i Europa. Stupaen er over 33 meter høy og har en meditasjonsplass på over 100 kvm, oppført som et dedikert minnesmerke for fred, velstand og harmoni i verden.
Det er gratis å besøke stupaen, driften finansieres av inntekter fra kafeen og butikken.
Den kalles også for «stupa for opplyste sinn» og er en av de 8 typer tibetanske stupaer, som skiller seg litt ut fra andre buddhistiske stupaer uten å gå nærmere inn på det.
Tibetanerne mener i hvert fall at det betyr lykke å gå rundt stupaen med urviseren og det du ønsker deg mens du går rundt den, vil da gå i oppfyllelse.
Åpningstidene varierer i løpet av året, sjekk dem her!
Sommerfuglparken i Benalmadena (Mariposario de Benalmadena), ligger ca 20 minutters kjøring fra Malaga. Dette er den største i Europa og er bygget som et Thai-tempel med en tropisk glassoverbygget hage på 2000 kvm. Her finnes ca 1500 sommerfugler fordelt på 150 arter + tropiske fugler, papegøyer, gekkoer, kameloner, fossefall med gullfiskedam og wallabies (minikenguruer) og alle beveger de seg fritt i den kunstige jungelen.
Det var som å stige inn i et paradis, der de mest fargerike sommerfuglene jeg noensinne har sett straks satt seg på armene, klærne eller i håret.
Sommerfuglene lever bare i 15 dager og bestanden fornyes hele tiden naturlig via puppestasjoner og åmer som lever av vegetasjonen i hagen.
Parken er åpen hver dag fra kl 10 til 18.30 og koster 8.50€ i inngangspenger for voksne.
Paprikasaus er godt til både kjøtt og fisk, men med litt chili i kan den også brukes som dipp til chips, kyllingvinger eller kamskjell. Den er også lett å lage selv med bruk av ferske råvarer.
Oppskrift til 2 personer
2 stk paprika
1 charlottløk
1/2 fedd hvitløk
1 – 2 ss matfløte
3 dl kjøttbuljong
Olivenolje
30 gram margarin
Paprikapulver
Salt & pepper
2 store paprika deles i to, renses for frø og smøres inn med olivenolje. Settes i stekeovnen på 220 grader til skinnet har krøllet seg. La dem avkjøle, riv av skinnet og skjær i strimler.
Fres løken lett i olje, tilsett paprikaen, krydder og kjøttbuljong. Etter at sausen har putret litt har du i matolje og smør, rør om til alt har blandet seg godt og sausen har tyknet tilstrekkelig, mos blandingen med en stavmikser før servering.
Ja det er helt riktig, den lille landsbyen Llivia er Spansk, men ligger geografisk på den franske siden av grensen, faktisk noen kilometer inn i landet og er omgitt av fransk territorium på alle kanter. Byen og eksklaven er bare på 12, 8 kvadratkilometer og har 1252 innbyggere som i hovedsak lever av jordbruk og turisme. Årsaken til isolasjonen av denne byen er en gammel avtale fra 1659, der Spania etter den fransk-spanske krigen avsto fra 33 landsbyer i dette området, men Llivia var blitt uteglemt og således ikke omfattet av avtalen, og slik har det vært siden.
Byen er i store deler av året et fint utgangspunkt for vintersport og fotturer i Pyreneene om sommeren, den har et rikt utvalg av overnattingssteder, restauranter og aktiviteter, og kan blant annet skilte med et gammelt slott, et termisk bad og kuroisiteten Esteve Phamacy et av Europas eldste apoteker fra middelalderen som stengte i 1942, men som nå er museum. Til Llivia kommer man seg lettest med bil fra Barcelona, en kjøretur som tar ca 2 timer.
Mange kjenner kanskje til Antoni Gaudi, arkitekten bak mesterverkene Sagrada Familia og Park Güell i Barcelona. Men det er kanskje ikke så mange som har hørt om kunstverket av en hage Jardins Artigas, eller som faktisk har vært der. Den eventyrlige hagen ligger like utenfor landsbyen La Pobla de Lillet som ligger ved grensen til den imponerende fjellkjeden Pyreneene ikke så langt fra Andorra, ca 2 timers kjøring fra Barcelona.
I 1905 dro Gaudi til de Lillet for å bygge seg hytte, under byggingen bodde han hos sin venn forretningsmannen Joan Artigas og som takk for gjestfriheten designet han denne vakre hagen samme år.
Hagen er et fint sted å tilbringe noen timer i fred og ro
På 70-tallet lå hagen forlatt og ustelt, men ble satt i stand igjen i 1992 og er nå åpen for publikum. Området var tidligere preget av kulldrift og på de gamle jernbaneskinnene går det nå et gammelt lokomotiv som bringer deg fra landsbyen og opp i fjellsiden til hagen. Kommer du med bil kan du kjøre nesten helt frem på vei over jernbanesporet, men vær obs på trafikklysene så du ikke møter toget i en sving.
Det koster ca. 4 Euro å besøke hagen som er åpen fra 10 til 19 hver dag i sommersesongen og i helgene resten av året. Kommer du utenom åpningstidene kan du låne nøkkel på turistkontoret i La Pobla de Lillet.
The Arches Bridge
Mannen på The Arches Bridge
Kvinnen på The Archer Bridge
En balkong midt i skogen
Broene går på kryss og tvers av elven
Med gjerder som mest mulig skal etterligne naturen
I blant noen skulpturer
Koselige små tårn med utsikt
Naturen får i blant utfolde seg på skulpturene
Små tårn
Kunstige huler
Du kan kjøre hele veien opp til hagen
Toget på vei opp til hagen
Følg med på trafikklyset om du går eller kjører frem til stedet
Lengst sør på den Iberiske halvøy, helt isolert med Nord-Afrika på andre siden av det berømte Gibraltarstredet og en 1,2 km lang grense mot Spania, finner du den britiske kolonien Gibraltar, som har vært et britisk oversjøisk område siden 1713 og koloni siden 1830. Navnet kommer fra arabisk og betyr Ṭāriqs fjell – og er også kjent som Gib eller The Rock etter den karakteristiske og ruvende klippen på 426 m. Faktisk er denne klippen det eneste stedet i Europa der det lever ville aper, de nordafrikanske berberapene.
Et sagn sier at den dagen det ikke er aper igjen på klippen så vil Gibraltar igjen være spansk territorium.
Spørsmålet om herredømme over dette landområdet har vært en evig konflikt mellom Spania og Storbritannia, det har også vært spørsmål om uavhengighet og opprettelse av en egen stat.
Den enkleste måten å komme seg til Gibraltar er via bil eller buss fra byer sør i Spania som for eksempel Malaga, det går ingen fly fra Norge, men det finnes noen få avganger fra England. Velger du bil, anbefales det at du lar denne stå igjen i Spania, det kan ta opptil 6 timer å komme seg over grensen fordi innfartsåren er lagt over flystripen, som stenger flere ganger for dagen og køene kan bli lange. Flyplassen på Gibraltar er forresten utpekt som en av verdens farligste. Tar du buss eller lar bilen stå, kan du spasere fra grensen og inn til byen på 10 minutter.
Å reise inn i Gibraltar fra Spania er som å forflytte seg hundredevis av mil på to sekunder, alt er erke-britisk og det første som møter deg er de røde telefonkioskene, det engelske språket, bruken av pund (selv om de har sine egne) og politimenn med bobbyhatter. Ikke minst engelsk mat og puber. Men Gibraltar har også inspirasjon fra Spania, med et eget språk Llanito som best kan beskrives som en blanding av engelsk og spansk.
Selve byen bruker du ikke lang tid på å utforske, landområdet er i overkant av knappe 6 kvadratkilometer, og du går gjennom hele byen på et par timer, om du ikke vil bruke føttene finner du også de typisk britiske dobbeltdekkerne som stopper ved alle severdigheter. Det finnes et par større torg med restauranter, en lang handlegate «Main Street», et par strender på østsiden av klippen, og utover hovedattraksjonene klippen med apene, de mange tunnelene i klippen, St.Michaels krystallgrotte og den mauriske festningen er det ikke stort mer å se i denne lille men spesielle hybriden av en engelsk/spansk-småby.
Så var det sagt at Gibraltar skulle være et eldorado for shopping, men prisene var faktisk ikke så langt unna det de er i Spania, bortsett ifra på alkohol og tobakk, du blir også fort lei av alle de utstoppede apekattene og de gode tilbudene på sigaretter og whisky, så min oppfatning er at shopping her er oppskrytt uten at jeg er noen ekspert som gikk inn for å undersøke det nærmere.
Gibraltar er nok både eksotisk, spennende og annerledes om du går inn for å bli kjent med stedet. Men for dagsbesøkende som oss, var det utvilsom kabelbanen opp på toppen av klippen, utsikten (på klare dager ser du helt til Afrika) og møtet med de nærgående og frekke apekattene som gjorde Gibraltar til en spesiell opplevelse. Pass på lommebøker og verdier, stammen på ca 300 dyr er antagelig de mest kriminelle og utpønskede lommetyvene på hele den Iberiske halvøyen, om ikke i hele Europa. Noen ganger finner de også veien ned i selve byen og trakasserer både lokalbefolkning og turister. PS! Det er forbudt, og kan straffe seg dyrt å mate dem! Dessuten, de er store, de er ville og de biter!
Skjulte perler 