Da jeg jobbet som redaktør og utgiver av et motorsportblad, var det nesten en selvfølge å ha en bil som passet inn på stevner og treff. Min første og hittil siste veteran AMCAR ble således en perlemorlakkert Chevrolet Chevelle 1972 350 V8. (Nevner bare min helt egen bil – utelukker evt partnere i andre bilprosjekter som feks Mustang Mach1). Den sto for det meste i en leid garage og ble helst bare tatt ut ved spesielle anledninger som vårmønstring, 17ende mai eller gateløp. Selv om det var en morsom bil (en opplevelse) å ha, var den var både et bensinsluk og lite praktisk på våre smale svingete  vestlandsveier, i tillegg både krevde og fortjente den mer vedlikehold og pussing av krom enn jeg var i stand til å gi den.

Chevrolet Chevelle

1972 – 350 V8