De siste snart 7 årene har vi hatt gleden av å dele livet med to afrikanske løvehunder – eller Rhodesian Ridgeback. «Simba» (snart 7) og «Thombi» (3).

Hunder har vi hatt mer eller mindre sammenhengende i snart 35 år, men Ridgeback er noe for selv, intelligente hunder med en egen væremåte og adferd på mange måter. Å være hundevant kan nok være en fordel før man prøver seg på rasen, store kraftfulle hunder som i visse situasjoner er aldeles fryktløse – men som knapt tåler kjeft, og hardhendt håndtering er fullstendig utelukket … myke og tøffe på samme tid. De trives godt i seng og sofa, helst innunder dynen så tett og varmt som mulig, en utpreget sosial rase tett tilknyttet familien.

Leken kan se brutal ut, og det kan være greit å holde litt avstand – hund på nesten 50 kg i fullt firsprang er mye masse i bevegelse.

«Løpehunder» – de elsker å løpe og har et særpreg på lek seg imellom – som gjerne kan bli litt voldsom for andre hunder som ikke deler samme form for moro.

Vi bor slik til at hundene får være mye ute å løpe på tur når det ikke er båndtvang – og de er naturligvis et yndet fotoobjekt når kameraet er med.