Turismen i Lofoten og Vesterålen har økt kraftig de siste årene, noe som har medført at flere forlatte fiskevær har fått ny aktivitet og fastboende. Slik er det også med Nyksund som i lang tid har vært preget av optimisme, tilflytting og økende satsing også på vinterturisme.
Bebyggelsen i Nyksund fordeler seg over to øyer, Nyksundøya og Ungsmaløya, og er knyttet sammen av en 65 m lang molo.
På 1900-tallet var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen, men etter 2. verdenskrig da fiskebåtene ble større og moderne, ble fiskeværet for lite og i 1970 lå det igjen som en fraflyttet spøkelsesby. Slik lå det forlatt og øde i nærmere 20 år inntil noen tyske studenter kom og skapte ny aktivitet, Nyksund ble raskt et populært sted for kunstnere og fotografer, og etterhvert utviklet seg til et kultursenter i Vesterålen.
I det lille fiskeværet kan du nå finne et godt utvalg av overnattingsmuligheter, spisesteder, kunstgallerier og ikke minst en storslagen natur i nærhet til storhavet med flere aktører som byr på sjøbaserte aktiviteter. Nyksund er i seg selv en attraksjon som skiller seg ut fra andre fiskevær med sin særegne arkitektur og fargerike restaurerte bygninger. Se kortfilmen om historien til Nyksund nedenfor.
Lido er en 18 km lang øy (sandbanke) i Veneziabukten som tiltrekker seg mange turister som kommer hit for å nyte de enorme strendene og bade i Adriaterhavet, men det er alikevel færre turister og mindre støy her enn i Venezia. Hjertet av øyen er «Gran Viale -Santa Maria Elisabetta» som er en nesten en kilometer lang handlegate som strekker seg tvers over øyen, med butikker, hoteller og restauranter. Knutepunkt med båtruter fra Venezia i enden som vender mot lagunen og stranden i den andre.
Lei en sykkel på Gran Viale og utforsk de mer rolige områdene av øyen. På sydspissen i Alberioni finner du både et naturreservat og en golfbane.
På 1920-tallet var Lido den viktigste stranden i Italia på grunn berømthetene som dro hit på ferie, både kongelige, skuespillere og forfattere. Øyen har vært åsted for flere filminnspillinger og er også kjent for filmfestivalen som holdes hvert år i september.
Da jeg gikk på barneskolen en gang på 70-tallet, hadde jeg en lærerinne som nærmet seg pensjonalderen, hun bodde alene i sin lille koselige leilighet, kjørte en fargerik minimorris, og all fritiden sin brukte hun på å reise, hun hadde faktisk hvert i nesten alle verdens land.
Hun beriket historietimene våre med levende fortellinger om der hun hadde vært, viste film og lysbilder og i klassen fikk vi til og med besøk fra venner hun hadde fått fra alle verdens kanter. Hun lærte meg så utrolig mye og var nok den som ga meg interesse for både historie og geografi, og som vekket reiselysten. Noe av det som festet seg i minnet mitt var blant annet fortellingen hennes om Pompeii… jeg husker det så godt. Hun dro ned gardinene i klasserommet i matpausen, for å vise en smalfilm fra sin reise i Italia, jeg kan fortsatt kjenne spenningen, lyden fra filmfremviseren og hennes engasjerende fortelling om historien om vulkanutbruddet fra Vesuv som gravla Pompeii, så spennende at jeg bare ble sittende med brødskiven i hånden og lytte. Fra den dagen var et av mine største ønsker at jeg skulle få se og oppleve Pompeii på egen hånd.
Et stykke fra Pompeii ligger Herculaneum som også ble rammet av tragedien. Den slapp unna asken, men et stort skred fra Vesuvs fjellside førte til at den ble gravlagt under et 20 meter tykt lag av gjørme istedenfor. Deler av byen er nå utgravd, resten ligger befinner seg under det som i dag er den moderne byen Ercolano.
Pompeii ligger ca 23 kilometer utenfor Napoli og er en gammel by, fra kanskje 1800 år før Kristus, men som i år 79 ble rammet av et kraftig jordskjelv som innledning på vulkanutbruddet fra Vesuv. Byen ble ikke rammet av lavastrømmen men ble begravet i en 6 meter dyp aske, noe som medførte at byen ikke ble ødelagt men står igjen som et monument over livet i romerriket. Ingen som ble igjen i byen overlevde og etterhvert ble den begravde byen glemt. På 1500-tallet kom de over byen ved en tilfeldighet, men det sies at en del veggmalerier var for pornografiske til at de ville la dem se dagens lys. Først i 1748 ble Pompeii gjenoppdaget og hundrede år senere startet en systematisk utgraving av byen, pr i dag er 2 tredjedeler av byen utgravd, der der den eldste bygningen «et dorisk tempel» sammsynligvis stammer fra 600 år før Kristus.
Ruinbyen er både skremmende og fascinerende på samme tid, og spesielt statuene av noen av tragediens ofre gjør sterkt inntrykk. De ble skapt ved at de fylte masse i hulrommene som de døde kroppene etterlot seg i asken.
Når du er i Pompeii kan du også benytte anledningen til å besøke Vesuv, det går buss opp til parkeringsplassen like nedenfor krateret flere ganger om dagen, eller dersom du ikke er intressert i å bestige vulkaner kan du besøke kamelie fabrikken Cellini Gallery Cameos & Corrals som ligger like ved utgangen og som har en fantastisk flott utstilling av smykker og gjenstander laget av korall og skjell, og du kan også få en demonstrasjon i hvordan dette vanskelige håndtverket utføres.
Den største byen mellom Bergen og Trondheim med sine 50 000+ innbyggere. En by hovedsakelig plassert på øyer blant ruvende fjell og store fjorder, et levende handels- og utelivssted. Et viktig sentrum for det regionale næringslivet, en stor andel med maritimt tilsnitt – sunnmøringene er vel viden kjent for sin forretningsteft … Ålesund fikk sin bystatus i 1848, men området har hatt stor betydning lenge før den tid. For de som har fulgt med på serien «Vikings», Rollon – eller Gange-Rolv, sønn av Ragnvald Mørejarl dannet det normanniske vikingdynastiet i det nordlige Frankrike, han regnes å stamme fra Giske utenfor Ålesund.
Ålesund er en viktig fiskeri, container og eksporthavn – hjemmehavn for flere større rederier, spesielt innen fiskeri og oppdrett.
Den store bybrannen i Ålesund i 1904 la det meste av byen i aske, hele 850 hus ble tatt av flammene. Gjenoppbygningen ble foretatt av flere kjente norske og utenlandske arkitekter, og det var datidens trend, art nouveau og jugendstil som gjaldt i Europa. Byen skiller seg ut blant andre byer i Norge, fantastiske murhus med spir og ornamenter og skifertak – skifter ble valgt fordi det var mer brannsikkert en tegl, i tilfelle det skulle blusse opp på nytt. Friske farger, kanalene mellom øyene i sentrum, kafeer og restauranter på hvert et hjørne – en vakker norsk by som skiller seg godt ut blant andre byer i landet.
Mange hus i jugendstil har gått dukken siden 60-70 takket, i dag er jugendstilbyen Ålesund en av de fem mest truede kulturminnene i Norge. Reis hit med båt eller med Hurtigruta, jevnlige flyavganger og gode veiforbindelser.
Å gå inn porten fra den moderne byen Tunis og inn i medinaen er som å tre inn i en tidsmaskin, dra tusen år tilbake i tid og havne i et eventyr fra 1001 natt. De mange sanseinntrykkene, duftene, lydene og alt som er å se kombinert med påtrengende varme og stekende sol kan nesten få deg til å lure på om de selger flyvende tepper.
Medinaen i Tunis er en gammel bydel i Tunisias hovedstad som inneholder mer enn 700 historiske bygninger, mausoleer, moskeer og palasser bygget rundt Zitounamoskéen og souken – selve basaren.
Medinaen er en labyrint av smale og kronglete gater og smau med småbutikker som selger alt du kan drømme om, fra frukt, krydder, parfyme, tepper, sko og skinnvarer til det meste av sølv, gull og annet glitter og stas. Men vær advart, det kan være folksomt, selgerne er til tider ubehagelig påtrengende og startprisene høye. Enkelte steder kan du nesten ikke gå inn uten å bli tvunget til å kjøpe noe, og det som kostet 200 Euro da du gikk inn kan ha sunket til 10 før du går ut igjen om du viser litt motvilje. Noen selgere ser også ut til å være av den oppfatning at har du først tatt på noe, så er det ensbetydene med at du har kjøpt det. Her er det bare å være veldig bestemt.
Vi kom til medinaen grytidlig en morgen, sent på høsten et par dager før starten av høytiden Eid al-Adha. Opplevelsen av medinaen ble derfor ekstra spesiell, fordi hvor vi enn snudde og vendte oss så hørte vi brekende sau innenfra bygningene og bak de fargerike inngangsdørene. Muslimer over hele verden markerer nemlig Ibrahims (Abrahams) villighet til ofre sin sønn Ismael ved å slakte en sau eller et storfe, Tunisia er intet unntak.
Vi startet besøket hos en parfyme-produsent som demonstrere og forklarte hvordan han destillerte oljer fra urter dyrket i Atlasfjellene og etterlignet verdens mest berømte parfyme-merker. Det var en virkelig underholdene presentasjon (se litt av den i videoen nedenfor) som fikk oss til å trekke på smilebåndet flere ganger, og en inngående prøving av dufter som helt sikkert satt igjen i flere uker etterpå.
Deretter var vi innom en teppefabrikant og fikk se dette fantastiske håndtverket utøvd i praksis. Oppsøker du en teppedemonstrasjon må du virkelig stålsette deg for å ikke komme ut igjen med en tepperull under armen.
Så gikk turen videre til Zitounamoskéen for litt fotografering og en pause i skyggen under en palme med en flaske iskaldt vann – temperaturen var nå rundet 35 C selv om det var tidlig på dagen. Tilslutt tok vi en rask tur innom noen av butikkene, kjøpte noen souvnirer og litt krydder – og etter det var vi i grunnen mer enn fornøyd og helt utmattet etter å ha blitt bombadert av inntrykk og intense selgere.
Medinaen er virkelig et skattekammer og en eksotisk opplevelse som du absloutt må ha med deg om du først besøker Tunis. Men vær forberedt på å være bestemt, eller gjør som amrikaneren som fortalte oss at han rett og slett kjøpte en liten ting for å slippe diskusjoner og trussler, en liten dings til et par kroner kunne være mer enn nok – det er tross alt dette de lever av og konkurransen er hard. Så lite for oss men så mye for dem.
Knytting av tepper
Zitounamoskéen
Spennende porter
Bolighus
Flotte inngangdører
Deler av medinaen er under hvelvede tak
Imponerende dører
En av portene inn til medinaen
Tidlig morgen – mange av butikkene har fortatt ikke åpnet
Midt i «Himmelblåland», like sør for Sandnessjøen i Alstadhaug kommune ligger Tjøtta – en liten flat øy med godt jordbruksland og rik på vikinghistorie. Tjøtta gård, eller Tjøttagodset var et maktsentrum på kysten i mange år, Hårek av Tjøtta bodde der – sønn av Øyvind Skaldespiller.
Tjøtta er har i dag et par hundre fastboende, øya er fergeleie på Kystriksveien (Rv17), Staten overtok Tjøtta gård i 1930 og det er NIBIO (Norsk Institutt for Bioforskning) som driver gården i dag
Hårek var med og ledet bondehæren sammen med blant annet Tore Hund fra Bjarkøy, bondehæren drap kongen, Olav Haraldsson, under slaget på Stiklestad i 1030.
Skjulte perler 