Nyksund

Turismen i Lofoten og Vesterålen har økt kraftig de siste årene, noe som har medført at flere forlatte fiskevær har fått ny aktivitet og fastboende. Slik er det også med Nyksund som i lang tid har vært preget av optimisme, tilflytting og økende satsing også på vinterturisme.

Bebyggelsen i Nyksund fordeler seg over to øyer, Nyksundøya og Ungsmaløya, og er knyttet sammen av en 65 m lang molo.

På 1900-tallet var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen, men etter 2. verdenskrig da fiskebåtene ble større og moderne, ble fiskeværet for lite og i 1970 lå det igjen som en fraflyttet spøkelsesby. Slik lå det forlatt og øde i nærmere 20 år inntil noen tyske studenter kom og skapte ny aktivitet, Nyksund ble raskt et populært sted for kunstnere og fotografer, og etterhvert utviklet seg til et kultursenter i Vesterålen.

I det lille fiskeværet kan du nå finne et godt utvalg av overnattingsmuligheter, spisesteder, kunstgallerier og ikke minst en storslagen natur i nærhet til storhavet med flere aktører som byr på sjøbaserte aktiviteter. Nyksund er i seg selv en attraksjon som skiller seg ut fra andre fiskevær med sin særegne arkitektur og fargerike restaurerte bygninger.  Se kortfilmen om historien til Nyksund nedenfor.

 

Lido di Venezia

Lido er en 18 km lang øy (sandbanke) i Veneziabukten som tiltrekker seg mange turister som kommer hit for å nyte de enorme strendene og bade i Adriaterhavet, men det er alikevel færre turister og mindre støy her enn i Venezia. Hjertet av øyen er «Gran Viale -Santa Maria Elisabetta» som er en nesten en kilometer lang handlegate som strekker seg tvers over øyen, med butikker, hoteller og restauranter. Knutepunkt med båtruter fra Venezia i enden som vender mot lagunen og stranden i den andre.

Lei en sykkel på Gran Viale og utforsk de mer rolige områdene av øyen. På sydspissen i Alberioni finner du både et naturreservat og en golfbane.

På 1920-tallet var Lido den viktigste stranden i Italia på grunn berømthetene som dro hit på ferie, både kongelige, skuespillere og forfattere. Øyen har vært åsted for flere filminnspillinger og er også kjent for filmfestivalen som holdes hvert år i september.

Pompeii

Da jeg gikk på barneskolen en gang på 70-tallet, hadde jeg en lærerinne som nærmet seg pensjonalderen, hun bodde alene i sin lille koselige leilighet, kjørte en fargerik minimorris, og all fritiden sin brukte hun på å reise, hun hadde faktisk hvert i nesten alle verdens land.

Hun beriket historietimene våre med levende fortellinger om der hun hadde vært, viste film og lysbilder og i klassen fikk vi til og med besøk fra venner hun hadde fått fra alle verdens kanter.  Hun lærte meg så utrolig mye og var nok den som ga meg interesse for både historie og geografi, og som vekket reiselysten.  Noe av det som festet seg i minnet mitt var blant annet fortellingen hennes om Pompeii… jeg husker det så godt. Hun dro ned gardinene i klasserommet i matpausen, for å vise en smalfilm fra sin reise i Italia, jeg kan fortsatt kjenne spenningen, lyden fra filmfremviseren og hennes engasjerende fortelling om historien om vulkanutbruddet fra Vesuv som gravla Pompeii, så spennende at jeg bare ble sittende med brødskiven i hånden og lytte. Fra den dagen var et av mine største ønsker at jeg skulle få se og oppleve Pompeii på egen hånd.

Et stykke fra Pompeii ligger Herculaneum som også ble rammet av tragedien. Den slapp unna asken, men et stort skred fra Vesuvs fjellside førte til at den ble gravlagt under et 20 meter tykt lag av gjørme istedenfor. Deler av byen er nå utgravd, resten ligger befinner seg under det som i dag er den moderne byen Ercolano.

Pompeii ligger ca 23 kilometer utenfor Napoli og er en gammel by, fra kanskje 1800 år før Kristus, men som i år 79 ble rammet av et kraftig jordskjelv som innledning på vulkanutbruddet fra Vesuv. Byen ble ikke rammet av lavastrømmen men ble begravet i en 6 meter dyp aske, noe som medførte at byen ikke ble ødelagt men står igjen som et monument over livet i romerriket. Ingen som ble igjen i byen overlevde og etterhvert ble den begravde byen glemt. På 1500-tallet kom de over byen ved en tilfeldighet, men det sies at en del veggmalerier var for pornografiske til at de ville la dem se dagens lys. Først  i 1748 ble Pompeii gjenoppdaget og hundrede år senere startet en systematisk utgraving av byen, pr i dag er 2 tredjedeler av byen utgravd, der der den eldste bygningen «et dorisk tempel» sammsynligvis stammer fra 600 år før Kristus.

Ruinbyen er både skremmende og fascinerende på samme tid, og spesielt statuene av noen av tragediens ofre gjør sterkt inntrykk. De ble skapt ved at de fylte masse i hulrommene som de døde kroppene etterlot seg i asken.

Når du er i Pompeii kan du også benytte anledningen til å besøke Vesuv, det går buss opp til parkeringsplassen like nedenfor krateret flere ganger om dagen, eller dersom du ikke er intressert i å bestige vulkaner kan du besøke kamelie fabrikken Cellini Gallery Cameos & Corrals som ligger like ved utgangen og som har en fantastisk flott utstilling av smykker og gjenstander laget av korall og skjell, og du kan også få en demonstrasjon i hvordan dette vanskelige håndtverket utføres.

En snartur til Ålesund

Den største byen mellom Bergen og Trondheim med sine 50 000+ innbyggere. En by hovedsakelig plassert på øyer blant ruvende fjell og store fjorder, et levende handels- og utelivssted. Et viktig sentrum for det regionale næringslivet, en stor andel med maritimt tilsnitt – sunnmøringene er vel viden kjent for sin forretningsteft … Ålesund fikk sin bystatus i 1848, men området har hatt stor betydning lenge før den tid. For de som har fulgt med på serien «Vikings», Rollon – eller Gange-Rolv, sønn av Ragnvald Mørejarl dannet det normanniske vikingdynastiet i det nordlige Frankrike, han regnes å stamme fra Giske utenfor Ålesund.

Ålesund er en viktig fiskeri, container og eksporthavn – hjemmehavn for flere større rederier, spesielt innen fiskeri og oppdrett.

Den store bybrannen i Ålesund i 1904 la det meste av byen i aske, hele 850 hus ble tatt av flammene. Gjenoppbygningen ble foretatt av flere kjente norske og utenlandske arkitekter, og det var datidens trend, art nouveau og jugendstil som gjaldt i Europa. Byen skiller seg ut blant andre byer i Norge, fantastiske murhus med spir og ornamenter og skifertak – skifter ble valgt fordi det var mer brannsikkert en tegl, i tilfelle det skulle blusse opp på nytt. Friske farger, kanalene mellom øyene i sentrum, kafeer og restauranter på hvert et hjørne – en vakker norsk by som skiller seg godt ut blant andre byer i landet.

Mange hus i jugendstil har gått dukken siden 60-70 takket, i dag er jugendstilbyen Ålesund en av de fem mest truede kulturminnene i Norge. Reis hit med båt eller med Hurtigruta, jevnlige flyavganger og gode veiforbindelser.

Medinaen i Tunis

Å gå inn porten fra den moderne byen Tunis og inn i medinaen er som å tre inn i en tidsmaskin, dra tusen år tilbake i tid og havne i et eventyr fra 1001 natt. De mange sanseinntrykkene, duftene, lydene og alt som er å se kombinert med påtrengende varme og stekende sol kan nesten få deg til å lure på om de selger flyvende tepper.

Medinaen i Tunis er en gammel bydel i Tunisias hovedstad som inneholder mer enn 700 historiske bygninger, mausoleer, moskeer og palasser bygget rundt Zitounamoskéen og souken – selve basaren.

Medinaen er en labyrint av smale og kronglete gater og smau med småbutikker som selger alt du kan drømme om, fra frukt, krydder, parfyme, tepper, sko og skinnvarer til det meste av sølv, gull og annet glitter og stas. Men vær advart, det kan være folksomt, selgerne er til tider ubehagelig påtrengende og startprisene høye. Enkelte steder kan du nesten ikke gå inn uten å bli tvunget til å kjøpe noe, og det som kostet 200 Euro da du gikk inn kan ha sunket til 10 før du går ut igjen om du viser litt motvilje. Noen selgere ser også ut til å være av den oppfatning at har du først tatt på noe, så er det ensbetydene med at du har kjøpt det. Her er det bare å være veldig bestemt.

Vi kom til medinaen grytidlig en morgen, sent på høsten et par dager før starten av høytiden Eid al-Adha. Opplevelsen av medinaen ble derfor ekstra spesiell, fordi hvor vi enn snudde og vendte oss så hørte vi brekende sau innenfra bygningene og bak de fargerike inngangsdørene. Muslimer over hele verden markerer nemlig Ibrahims (Abrahams) villighet til ofre sin sønn Ismael ved å slakte en sau eller et storfe, Tunisia er intet unntak.

Vi startet besøket hos en parfyme-produsent som demonstrere og forklarte hvordan han destillerte oljer fra urter dyrket i Atlasfjellene og etterlignet verdens mest berømte parfyme-merker. Det var en virkelig underholdene presentasjon (se litt av den i videoen nedenfor) som fikk oss til å trekke på smilebåndet flere ganger, og en inngående prøving av dufter som helt sikkert satt igjen i flere uker etterpå.

Deretter var vi innom en teppefabrikant og fikk se dette fantastiske håndtverket utøvd i praksis. Oppsøker du en teppedemonstrasjon må du virkelig stålsette deg for å ikke komme ut igjen med en tepperull under armen.

Så gikk turen videre til Zitounamoskéen for litt fotografering og en pause i skyggen under en palme med en flaske iskaldt vann – temperaturen var nå rundet 35 C selv om det var tidlig på dagen. Tilslutt tok vi en rask tur innom noen av butikkene, kjøpte noen souvnirer og litt krydder – og etter det var vi i grunnen mer enn fornøyd og helt utmattet etter å ha blitt bombadert av inntrykk og intense selgere.

Medinaen er virkelig et skattekammer og en eksotisk opplevelse som du absloutt må ha med deg om du først besøker Tunis. Men vær forberedt på å være bestemt, eller gjør som amrikaneren som fortalte oss at han rett og slett kjøpte en liten ting for å slippe diskusjoner og trussler, en liten dings til et par kroner kunne være mer enn nok – det er tross alt dette de lever av og konkurransen er hard. Så lite for oss men så mye for dem.

Blogglistenhits
 

Et lite stopp på Tjøtta

Midt i «Himmelblåland», like sør for Sandnessjøen i Alstadhaug kommune ligger Tjøtta – en liten flat øy med godt jordbruksland og rik på vikinghistorie. Tjøtta gård, eller Tjøttagodset var et maktsentrum på kysten i mange år, Hårek av Tjøtta bodde der – sønn av Øyvind Skaldespiller.

Tjøtta er har i dag et par hundre fastboende, øya er fergeleie på Kystriksveien (Rv17), Staten overtok Tjøtta gård i 1930 og det er NIBIO (Norsk Institutt for Bioforskning) som driver gården i dag

Hårek var med og ledet bondehæren sammen med blant annet Tore Hund fra Bjarkøy, bondehæren drap kongen, Olav Haraldsson, under slaget på Stiklestad i 1030.

Montserrat

Vi har vært flere ganger i Barcelona og hver gang har jeg hatt et ønske om å besøke Montserrat fjellet, men det har aldri blitt tid nok. Men på kjøreturen vi hadde i Katalonia i fjor høst ble det endelig en anledning, kall gjerne turen for «Jakten på den hellige gral» – for i løpet av de nesten to ukene vi var på veien i Katalonia, via Andorra til Frankrike, besøkte vi flere steder som hevdet å være stedet hvor den hellig gral i Arthurlegenden befinner seg. Montserrat er en av dem.

Montserrat er svært viktig for det katalanske folket. Det er en tradisjon at de på et eller annet tidspunkt i livet overnatter der for å oppleve soloppgangen. Fjellet var også oppholdsted for mange nasjonalister under Franco-regimet.

Stedet er kjent for sine kloster med fasader mer eller mindre murt på utsiden av fjellet, der bendikterklosteret Santa Maria de Montserrat er det best kjente. Her finner du blant annet den berømte statuen Jomfruen av Montserrat (Den svarte jomfruen) som er Katalonias skytsengel.

Montserrat kan nåes med bil (unntatt til den høyeste toppen) – eller via tog fra Barcelona og tau- kabelbane opp fjellsiden. Vi kjørte så høyt opp vi kunne komme og hadde tenkt å ta trappene det siste stykket opp til Sant Jeroni (1236 m) – men dessverre var det varslet uvær med store nedbørsmengder, lyn og torden, og da er ikke Spania det beste stedet å befinne seg utendørs, spesielt ikke på en fjelltopp. Det ble også ubehagelig kaldt da temperaturen sank raskt fra 30 til 10 grader, og da det første dryppet kom var det bare å løpe tilbake til bilen.

Anbefaler virkelig en tur hit til disse spetakulære fantasifulle fjellformasjonene i sitt iøynefallende røde konglemorat, sett gjerne av en hel dag og er du heldig får du kanskje oppleve Montserrats guttekor, et av de eldste i Europa opptre i basilikaen.

Tur til Fruska Gora og Sremski Karlovci

Når vi først dro til Serbia ville vi gjerne se noe mer enn bare hovedstaden for å få et litt mer nyansert inntrykk av landet. Som oftes leier vi jo bil og drar på egne utflukter, men fordi Serbia ikke er medlem av EU var det krav til internasjonalt førerkort av en annen type enn det vi fikk utstedt i fjor til bruk i feks Spania. Dette får du hos NAF, men tiden frem til avreise var rett og slett for knapp, så vi måtte se på andre løsninger.

Faktisk hadde hotellet egen sjåførtjeneste, der vi kunne fått hele dagsturer til en rimelig penge, men hvor vi kanskje ikke kunne ha forventet at sjåføren hverken var av den snakksalige typen eller overhodet hadde noen kunnskaper om stedene vi valgte å dra til. Etter litt søk på nettet fant vi raskt frem til Serbian Private Tours som er et selskap etablert og drevet av ekteparet Tamara og Miljan. De har et rikt utvalg av både korte og lengre utflukter, for både større og mindre grupper. Du kan også få skreddesydd din egen tur etter egne interesser og ønsker.

Det ble sendt en henvendelse sent en lørdagskveld, med en kort oppsummering av hva vi ønsket å se. Allerede søndags formiddag lå det et langt og utfyllende svar fra Miljan på epost, med fem ulike forslag til dagstur. Det var uten for sesong og derfor noe begrenset, men for oss var det alikevel nesten vanskelig å velge blant helt forskjellige forslag  – alle like interessante.

Valget falt på en reise nordover til nasjonalparken Fruska Gora, med sine mange kloster og til den historiske byen Sremski Karlovci + lunsj med vinsmaking hos en liten lokal produsent.

Så til selve utflukten – dybde artikler kommer senere

Vi hadde avtalt å bli hentet på hotellet mandags morgen, og søndags kveld lå det en bekreftelse på rommet vårt om at vi ville bli hentet kl. 9.30. Miljan var på reise og kunne ikke ta turen med oss selv, men sendte en av sine medarbeidere Vladislav (Vlada) som stilte presis og ønsket oss velkommen til turen i motsetning til mye annen av bilparken i en nyere og trygg komfortabel Opel, og til og med på norsk.  Ja, for Vlada har faktisk studert norsk, og vært flere ganger i Norge – men vi kommuniserte alikevel mest på engelsk. Alikevel bidro det nok til et enda større utbytte av turen fordi han ikke bare hadde utrolige kunnskaper om eget land og kultur, men også hadde kjennskap til vår, noe som i løpet av dagen kom til å utvikle seg til mange givende diskusjoner.

Turen startet med en kort sightseeing i hovedstaden, der vi passerte viktige bygninger og monumenter, fikk detaljert historie og anbefalt steder å utforske nærmere. Tilslutt en svingom innom ambasadestrøkene hvor vi blant annet fikk se huset der den norske ambassaden holdt til den tid da familien Stoltenberg bodde i Beograd. Vlada er et levende leksikon og presenterer historiske fakta på en kort og lettfattelig måte, samtidig som han takler sporadiske spørsmål på strak arm og gir givende gode svar uten å bli forstyrret i rutinen. Han er dessuten en flink og hensynsfull sjåfør, noe som er beroligende da kjøremønsteret i Beograd ikke er helt som hjemme.

Så var vi endelig på vei ut av storbyen og til vårt første mål – Klosteret Krusedol.  Det historiske serbisk-ortodoske klosteret fra 1509 som var sete for selveste patriarken, så viktig at det ble besøkt av patriarken Paisios av Jerusalem to ganger.

Krusedol
Kirken i Klosteret Krusedol

Klosteret som for tiden er oppholdssted for munker er berømt for sin arkitektur, fresker og bysantiske veggmalerier, og de mange historiske personene, både patriarker og kongelige som ligger gravlagt her. Den lille landsbyen og klosteret Krusedol ble foressten kjent i nyhetsbildet da den siste etterlyste krigsforbryteren Goran Hadzic ble arrestert like ved klosteret i 2011 og journalister fra hele verden samlet seg på det avsidesliggende og fredelige stedet med bare 380 innbyggere.

Grgeteg
Klosteret Grgeteg ligger i idylliske omgivelser

Neste stopp var Klosteret Grgeteg som ble gunnlagt i 1471. Under den østerriks-tyrkiske krigen i 1716 ble klosteret brent og forlatt, den nåværende kirken ble bygget på tuftene av den gamle i ca 1770. I motsetning til Krusedol med sine munker, var dette klosteret bosatt av nonner som både lever av og selger varer fra egen produksjon, blant annet honningen som området Fruska Gora er så kjent for. Jeg angrer på at vi ikke benyttet anledningen til å besøke butikken.

Turen gikk videre til Sremski Karlovci, den lille barokk-byen ved elvebredden til Donau nedenfor åsene i Fruska Gora som både er kjent for sin vin, kultur og historie.

Sremski
Løvefontenen på torget i Sremski Karlovci

Her spaserte vi rundt i gatene og på torget, og fikk se på de mange bygningene som alle hadde sin helt egen historie som det absolutt må bli detaljerte artikler om senere. Dette var en virkelig vakker småby med sjel og sjarm som antagelig vil være trollbindene om du besøker den sommerstid. En gammel legende forteller at om du drikker av Løvefontenen vil du bli så forelsket i byen at du vender tilbake. Det gjorde vi ikke, men har på følelsen at vi kommer til å vende tilbake uansett.

Serbia_130217
Gatebilde i Sremski Karlovci – autentisk og ekte

Byen er historisk på mange måter, men spesielt et sted utmerker seg. På høyden ovenfor byen finner du Kapela Mira (Fredskapellet) som er et minnesmerke plassert på stedet der fredstraktaen Karlowitz ble forhandlet og signert 26 januar 1699 og som avsluttet den østerriksk-ottomanske krigen.

Kapela Mira
Jeg ser ut over området der teltleiren sto da fredstraktaten ble signert – prøver å se det for meg.

Dette er et viktig vendepunkt i historien, noe jeg kommer tilbake til senere. Formen på kapellet er til minne om de runde teltene og det det runde bordet som ble benyttet ved signering av avtalen.

Nå begynte vi å bli sultne og nærmet oss høydepunktet på turen, den kulinariske opplevelsen med lokal vin og mat. Ca 20 minutters kjøring igjenom et vakkert landskap med endeløse åkre, men med innslag av noen triste forfalne skur – sigøynerleirer langs veien, befant vi oss plutselig i den lille Vinkjellerlandsbyen Stari Ledinc og hos familien Miljević. En liten familiedrevet bedrift som både leier ut rom, produserer egen vin, rakij, ost og skinke.  En av våre beste opplevelser noensinne så det må nok en helt egen artikkel til for å presentere vinkjelleren Podrum Miljević og Dragans kokkekunster. Det som skulle ha vært enkel vinsmaking og lett lunsj, ble til en langvarig og innholdrik middag og hele flasker vin. Detaljer med flere bilder kommer.

Jeg tror Vlada var litt på overtid da vi retunerte mot Beograd i nattemørket. Koselig med en stopp på en bensinstasjon for en kopp kaffe på vei tilbake til hotellet. En fantastisk og uforglemmelig dag! Takk til Vlada og SERBIAN PRIVATE TOURS!

– og ikke minst til Dragan som kom med en flaske rosèvin i gave da vi skulle dra. Den skal vi kose oss med ved en spesiell anledning og lover å sende en hilsen når den tid kommer.

Krigsmuseet i Beograd

Faktisk vegret jeg meg for å poste dette innlegget…. krig er ikke en turistattraksjon, eller noe som i det hele tatt skulle ha vært nevnt på skjulte perler, som er ment å være bare koselig å hyggelig. Men alikvel er det viktig å ikke glemme, det gjør noe med deg å besøke slike steder, få et innblikk i krig, lidelse og nød, når du etterpå går ut i solskinnet til fuglekvitter og fred er det nesten med et nytt syn og ærbødig glede over livet. Håper de oppretter freden på Balkan og at det blir fred overalt i hele verden.

De fleste land vi har reist i har sine museer dedikert landets forsvarshistorie, det er marinemuseum, forsvarsmuseum og flymuseum – i Serbia derimot legges ingenting imellom, her er det militær og krigsmuseum. I store deler av Europa har Serbia, Norge inkludert, kanskje fått et visst ry for å være «the bad guys», spesielt etter krigene på Balkan på 90-tallet – det er gjerne slik, det siste huskes best.

De fleste saker, også bakgrunner for væpnede konflikter har flere sider, og politikken eller religionen skal vi styre klar av her… men midt i all politikken er det mennesker det handler om, mennesker som havner bokstavelig talt i skuddlinjen der politikken tar slutt og krigen tar over som virkemiddel. Serbia har god erfaring på området, flere tusen år med konflikt – strategisk plassert som de er i hjertet av Øst-Europa.

Militærmuseet ligger inne på festningsområdet Kalemegdan – høyden med god taktisk og strategisk beliggenhet der det skuer over elvene Sava og Donau som flyter sammen innenfor skuddvidde fra festningsvollene. Samlingen er enestående, selv utendørs står det oppstilt skyts, kjøretøyer og båtmateriell som museer over hele Europa sikkert ville hatt kloa i. Mye fra 1900-tallet oppstilt utendørs, men også eldre – kuriositeter i såpass store mengder at det hele virker litt surrealistisk.

Serbia har deltatt i stort sett det som er av kriger i Europa siden Romertiden – og før den tid, fire århundrer under ottomansk styre, verdenskriger og kald krig. Det er dessverre slikt at det er krig, som utenom forferdelse og elendighet ofte skaper historien, teknologiske nyvinninger, flytter landegrenser og folkeslag, velter om på kulturer og levesett blant de uskyldige i alle konflikter … de sivile innbyggerne.

Museet tar for seg epokene i Serbisk krigshistorie fra før Kristus og frem til de siste konfliktene på Balkan på 90-tallet. Utstillingen som sådan er med visse unntak ganske spartansk, men samlingen er imponerende. Museet anbefales for de som har interesse for den slags, absolutt verdt et besøk når man først vandrer rundt på festningen som er gjenoppbygget mer enn 40 ganger på grunn av krig.

Tur i Stølsdalen

Noen få kilometer sør for Leknesund strekker Stølsdalen seg fra riksveien og ned til Dumbefjorden. Terrenget er stort sett flatt til slakke bakker og har en godt opptråkket sti som er lett å følge. Det kan være supert å ta en tur hit på dager det blåser, for her får man være i ly for nordavinden som er karakteristisk i Solund om sommeren.

 

En blogg om vakre steder og opplevelser

%d bloggere like this: