Lisboa er Portugals største by og hovedstad. Den maritime byen ligger ved bredden av elven Tejo og har et mildt men noe kjøligere klima en du finner lenger sør i Portugal, noe som gjør den til et perfekt reisemål for de som ikke er så glad i stekende varme. Like utenfor Lisboa finnes også små badebyer med fine strender, slik at du lett kan kombinere storbyferien med sol og bading.
Fra byen ser man over til sørsiden av elven der den høye kristusstatuen Cristo Rei preger bybildet, den er 28 m høy og ruver på en 82 m høy pidestall. Tar man heis opp til utkikksplattformen får man en spektakulær utsikt over byen. Dit kommer man enten ved å ta fergen over elven, eller buss/bil over broen Ponte Salazar – som etter nellikrevolusjonen i 1974 fikk navnet «25. april-broen».
Byen bølger opp og ned på sine 7 høyder, der festningen Castelo de São Jorge troner på en av dem og skuer ned på de ulike bydelene som alle har sine særpreg, historie og kultur, noen velstelte med fargerike fasader og blomstrende balkonger, noen med slitte fasader, avskallet maling og forlatte bygninger som er overtatt av vegetasjon og mose. Noen med trange brostensbelagte gater, andre med åpne store avenyer og plasser, men alle med gatemosaikken calcada og azules – flisene som preger hele den fargerike byen.
Den eldste bydelen Alfama er vel verdt et besøk
Ta på deg gode sko, for brosteinen kan være en utfordring å gå på, Lisboa er som nevnt også ganske kupert, så man må være forberedt på å gå mye i trapper og opp og nedoverbakker. Heldigvis finnes det både kabelbaner og heiser som raskt bringer deg opp og ned fra høyden.
Det er tre historiske kabelbaner igjen fra slutten av 1800-tallet og av
de opprinnelige tre gamle heisene er Elevador Santa Justa (do Carmo) fortsatt i bruk, den ble tegnet av Raul Mesnier de Ponsard, lærlingen til Gustav Eiffel (Eiffeltårnet) i 1874. Heisen forbinder Baixa med Carmotorget som ligger 45 m høyere oppe, men her står selvsagt turistene i kø, så man skal ha god tid for å benytte denne. Det finnes også en del nye og moderne heiser som bringer innbyggerne opp og ned fra fjellsiden, men kanskje ikke så spennende.
Av noen kalles Lisboa for Europas San Fransisco, det skyldes nok både den rustfargede broen, de bratte gatene og den karakteristiske trikken. Trikk 28 er 
den mest kjente og sjarmerende av dem, men den er som oftest overfylt og ventetiden kan være lang. Den største opplevelsen av den får man dessuten som tilskuer i det den kjører forbi, en tur med en pratsom fører av en av byens Tuk Tuk kan gjøre samme nytten om du
ikke orker å stå i kø, og kan klare deg uten selve opplevelsen med å ta trikken.
Tuk Tuk drosjene finner du overalt i byen i alle størrelser og farger. De er et morsomt alternativ til annen transport når du blir sliten i føttene, og de hyggelige sjåførene snakker som oftest flere språk og gir deg en grundig innføring i byens historie mens de kjører deg til destinasjonen din.
Det er også gode muligheter for shopping i Lisboa, prisene er fortsatt vennlige og utvalget stort. Det finnes flere store handlegater og kjøpesenter med både kjente merker og portugisiske spesialiteter. Særlig skinn og sko er billig, er du ute etter typiske lokale produkter er det kork, fliser, og keramikk som gjelder. Det største utvalget finner du i og rundt gågaten Rua Augusta i Baixa.
Tilslutt litt om mat å drikke, og et sted å sove. Det er høy standard på begge deler, og for oss nordmenn til sammenligning billig. Det finnes mange flotte hoteller, leiligheter og rimligere hostel/vandrerhjem, disse finner du lett på Booking – Hotels eller via Tripadvisor. Vi bodde på et sted litt utenom det vanlige, Solar Dos Mouros et lite hotell rett nedenfor festningen, kanskje med den beste utsikten i hele byen.
Portugiserene er svært stolte over maten og vinen sin, som naturlig nok pga sin nærhet til Atlanterhavet er preget av sjømat. Maten er også påvirket av tradisjoner fra alle verdensdeler – noe som har sammenheng med kolonitiden. Men kort om noen spesialiteter, grillede sardiner, caldo verde (suppe med strimlet kål og poteter) eller bacalao som de fleste kjenner som portugals nasjonalrett, men som i tillegg til mange ulike mer tradsjonrike varianter i Lisboa serveres i innbakte kroketter – Pasteis de Bacalao (som faktisk ble min favoritt til frokost). Byen bugner av spisesteder, alt fra flotte eksklusive restauranter til familiedrevne småsteder – tascas. Det trengs i grunnen ingen anbefalinger, alle har de sine særegenheter, sjarm og spesialiteter. Det er bare å prøve, å ikke skue hunden på hårene, det fikk vi erfare da vi hadde våre opplevelser på Restaurant Sao Cristovao og sirkusskolen Chapitô.
merke seg er det lille sjarmerende og spesielle hotellet 
Skjulte perler 