Vi har vært flere ganger i Barcelona og hver gang har jeg hatt et ønske om å besøke Montserrat fjellet, men det har aldri blitt tid nok. Men på kjøreturen vi hadde i Katalonia i fjor høst ble det endelig en anledning, kall gjerne turen for «Jakten på den hellige gral» – for i løpet av de nesten to ukene vi var på veien i Katalonia, via Andorra til Frankrike, besøkte vi flere steder som hevdet å være stedet hvor den hellig gral i Arthurlegenden befinner seg. Montserrat er en av dem.
Montserrat er svært viktig for det katalanske folket. Det er en tradisjon at de på et eller annet tidspunkt i livet overnatter der for å oppleve soloppgangen. Fjellet var også oppholdsted for mange nasjonalister under Franco-regimet.
Stedet er kjent for sine kloster med fasader mer eller mindre murt på utsiden av fjellet, der bendikterklosteret Santa Maria de Montserrat er det best kjente. Her finner du blant annet den berømte statuen Jomfruen av Montserrat (Den svarte jomfruen) som er Katalonias skytsengel.
Montserrat kan nåes med bil (unntatt til den høyeste toppen) – eller via tog fra Barcelona og tau- kabelbane opp fjellsiden. Vi kjørte så høyt opp vi kunne komme og hadde tenkt å ta trappene det siste stykket opp til Sant Jeroni (1236 m) – men dessverre var det varslet uvær med store nedbørsmengder, lyn og torden, og da er ikke Spania det beste stedet å befinne seg utendørs, spesielt ikke på en fjelltopp. Det ble også ubehagelig kaldt da temperaturen sank raskt fra 30 til 10 grader, og da det første dryppet kom var det bare å løpe tilbake til bilen.
Anbefaler virkelig en tur hit til disse spetakulære fantasifulle fjellformasjonene i sitt iøynefallende røde konglemorat, sett gjerne av en hel dag og er du heldig får du kanskje oppleve Montserrats guttekor, et av de eldste i Europa opptre i basilikaen.
Når vi først dro til Serbia ville vi gjerne se noe mer enn bare hovedstaden for å få et litt mer nyansert inntrykk av landet. Som oftes leier vi jo bil og drar på egne utflukter, men fordi Serbia ikke er medlem av EU var det krav til internasjonalt førerkort av en annen type enn det vi fikk utstedt i fjor til bruk i feks Spania. Dette får du hos NAF, men tiden frem til avreise var rett og slett for knapp, så vi måtte se på andre løsninger.
Faktisk hadde hotellet egen sjåførtjeneste, der vi kunne fått hele dagsturer til en rimelig penge, men hvor vi kanskje ikke kunne ha forventet at sjåføren hverken var av den snakksalige typen eller overhodet hadde noen kunnskaper om stedene vi valgte å dra til. Etter litt søk på nettet fant vi raskt frem til Serbian Private Tours som er et selskap etablert og drevet av ekteparet Tamara og Miljan. De har et rikt utvalg av både korte og lengre utflukter, for både større og mindre grupper. Du kan også få skreddesydd din egen tur etter egne interesser og ønsker.
Det ble sendt en henvendelse sent en lørdagskveld, med en kort oppsummering av hva vi ønsket å se. Allerede søndags formiddag lå det et langt og utfyllende svar fra Miljan på epost, med fem ulike forslag til dagstur. Det var uten for sesong og derfor noe begrenset, men for oss var det alikevel nesten vanskelig å velge blant helt forskjellige forslag – alle like interessante.
Valget falt på en reise nordover til nasjonalparken Fruska Gora, med sine mange kloster og til den historiske byen Sremski Karlovci + lunsj med vinsmaking hos en liten lokal produsent.
Så til selve utflukten – dybde artikler kommer senere
Vi hadde avtalt å bli hentet på hotellet mandags morgen, og søndags kveld lå det en bekreftelse på rommet vårt om at vi ville bli hentet kl. 9.30. Miljan var på reise og kunne ikke ta turen med oss selv, men sendte en av sine medarbeidere Vladislav (Vlada) som stilte presis og ønsket oss velkommen til turen i motsetning til mye annen av bilparken i en nyere og trygg komfortabel Opel, og til og med på norsk. Ja, for Vlada har faktisk studert norsk, og vært flere ganger i Norge – men vi kommuniserte alikevel mest på engelsk. Alikevel bidro det nok til et enda større utbytte av turen fordi han ikke bare hadde utrolige kunnskaper om eget land og kultur, men også hadde kjennskap til vår, noe som i løpet av dagen kom til å utvikle seg til mange givende diskusjoner.
Turen startet med en kort sightseeing i hovedstaden, der vi passerte viktige bygninger og monumenter, fikk detaljert historie og anbefalt steder å utforske nærmere. Tilslutt en svingom innom ambasadestrøkene hvor vi blant annet fikk se huset der den norske ambassaden holdt til den tid da familien Stoltenberg bodde i Beograd. Vlada er et levende leksikon og presenterer historiske fakta på en kort og lettfattelig måte, samtidig som han takler sporadiske spørsmål på strak arm og gir givende gode svar uten å bli forstyrret i rutinen. Han er dessuten en flink og hensynsfull sjåfør, noe som er beroligende da kjøremønsteret i Beograd ikke er helt som hjemme.
Så var vi endelig på vei ut av storbyen og til vårt første mål – Klosteret Krusedol. Det historiske serbisk-ortodoske klosteret fra 1509 som var sete for selveste patriarken, så viktig at det ble besøkt av patriarken Paisios av Jerusalem to ganger.
Kirken i Klosteret Krusedol
Klosteret som for tiden er oppholdssted for munker er berømt for sin arkitektur, fresker og bysantiske veggmalerier, og de mange historiske personene, både patriarker og kongelige som ligger gravlagt her. Den lille landsbyen og klosteret Krusedol ble foressten kjent i nyhetsbildet da den siste etterlyste krigsforbryteren Goran Hadzic ble arrestert like ved klosteret i 2011 og journalister fra hele verden samlet seg på det avsidesliggende og fredelige stedet med bare 380 innbyggere.
Klosteret Grgeteg ligger i idylliske omgivelser
Neste stopp var Klosteret Grgeteg som ble gunnlagt i 1471. Under den østerriks-tyrkiske krigen i 1716 ble klosteret brent og forlatt, den nåværende kirken ble bygget på tuftene av den gamle i ca 1770. I motsetning til Krusedol med sine munker, var dette klosteret bosatt av nonner som både lever av og selger varer fra egen produksjon, blant annet honningen som området Fruska Gora er så kjent for. Jeg angrer på at vi ikke benyttet anledningen til å besøke butikken.
Turen gikk videre til Sremski Karlovci, den lille barokk-byen ved elvebredden til Donau nedenfor åsene i Fruska Gora som både er kjent for sin vin, kultur og historie.
Løvefontenen på torget i Sremski Karlovci
Her spaserte vi rundt i gatene og på torget, og fikk se på de mange bygningene som alle hadde sin helt egen historie som det absolutt må bli detaljerte artikler om senere. Dette var en virkelig vakker småby med sjel og sjarm som antagelig vil være trollbindene om du besøker den sommerstid. En gammel legende forteller at om du drikker av Løvefontenen vil du bli så forelsket i byen at du vender tilbake. Det gjorde vi ikke, men har på følelsen at vi kommer til å vende tilbake uansett.
Gatebilde i Sremski Karlovci – autentisk og ekte
Byen er historisk på mange måter, men spesielt et sted utmerker seg. På høyden ovenfor byen finner du Kapela Mira (Fredskapellet) som er et minnesmerke plassert på stedet der fredstraktaen Karlowitz ble forhandlet og signert 26 januar 1699 og som avsluttet den østerriksk-ottomanske krigen.
Jeg ser ut over området der teltleiren sto da fredstraktaten ble signert – prøver å se det for meg.
Dette er et viktig vendepunkt i historien, noe jeg kommer tilbake til senere. Formen på kapellet er til minne om de runde teltene og det det runde bordet som ble benyttet ved signering av avtalen.
Nå begynte vi å bli sultne og nærmet oss høydepunktet på turen, den kulinariske opplevelsen med lokal vin og mat. Ca 20 minutters kjøring igjenom et vakkert landskap med endeløse åkre, men med innslag av noen triste forfalne skur – sigøynerleirer langs veien, befant vi oss plutselig i den lille landsbyen Stari Ledinc og hos familien Miljević. En liten familiedrevet bedrift som både leier ut rom, produserer egen vin, rakij, ost og skinke. En av våre beste opplevelser noensinne så det må nok en helt egen artikkel til for å presentere vinkjelleren Podrum Miljević og Dragans kokkekunster. Det som skulle ha vært enkel vinsmaking og lett lunsj, ble til en langvarig og innholdrik middag og hele flasker vin. Detaljer med flere bilder kommer.
Jeg tror Vlada var litt på overtid da vi retunerte mot Beograd i nattemørket. Koselig med en stopp på en bensinstasjon for en kopp kaffe på vei tilbake til hotellet. En fantastisk og uforglemmelig dag! Takk til Vlada og SERBIAN PRIVATE TOURS!
– og ikke minst til Dragan som kom med en flaske rosèvin i gave da vi skulle dra. Den skal vi kose oss med ved en spesiell anledning og lover å sende en hilsen når den tid kommer.
Faktisk vegret jeg meg for å poste dette innlegget…. krig er ikke en turistattraksjon, eller noe som i det hele tatt skulle ha vært nevnt på skjulte perler, som er ment å være bare koselig å hyggelig. Men alikvel er det viktig å ikke glemme, det gjør noe med deg å besøke slike steder, få et innblikk i krig, lidelse og nød, når du etterpå går ut i solskinnet til fuglekvitter og fred er det nesten med et nytt syn og ærbødig glede over livet. Håper de oppretter freden på Balkan og at det blir fred overalt i hele verden.
De fleste land vi har reist i har sine museer dedikert landets forsvarshistorie, det er marinemuseum, forsvarsmuseum og flymuseum – i Serbia derimot legges ingenting imellom, her er det militær og krigsmuseum. I store deler av Europa har Serbia, Norge inkludert, kanskje fått et visst ry for å være «the bad guys», spesielt etter krigene på Balkan på 90-tallet – det er gjerne slik, det siste huskes best.
De fleste saker, også bakgrunner for væpnede konflikter har flere sider, og politikken eller religionen skal vi styre klar av her… men midt i all politikken er det mennesker det handler om, mennesker som havner bokstavelig talt i skuddlinjen der politikken tar slutt og krigen tar over som virkemiddel. Serbia har god erfaring på området, flere tusen år med konflikt – strategisk plassert som de er i hjertet av Øst-Europa.
Militærmuseet ligger inne på festningsområdet Kalemegdan – høyden med god taktisk og strategisk beliggenhet der det skuer over elvene Sava og Donau som flyter sammen innenfor skuddvidde fra festningsvollene. Samlingen er enestående, selv utendørs står det oppstilt skyts, kjøretøyer og båtmateriell som museer over hele Europa sikkert ville hatt kloa i. Mye fra 1900-tallet oppstilt utendørs, men også eldre – kuriositeter i såpass store mengder at det hele virker litt surrealistisk.
Serbia har deltatt i stort sett det som er av kriger i Europa siden Romertiden – og før den tid, fire århundrer under ottomansk styre, verdenskriger og kald krig. Det er dessverre slikt at det er krig, som utenom forferdelse og elendighet ofte skaper historien, teknologiske nyvinninger, flytter landegrenser og folkeslag, velter om på kulturer og levesett blant de uskyldige i alle konflikter … de sivile innbyggerne.
Museet tar for seg epokene i Serbisk krigshistorie fra før Kristus og frem til de siste konfliktene på Balkan på 90-tallet. Utstillingen som sådan er med visse unntak ganske spartansk, men samlingen er imponerende. Museet anbefales for de som har interesse for den slags, absolutt verdt et besøk når man først vandrer rundt på festningen som er gjenoppbygget mer enn 40 ganger på grunn av krig.
Noen få kilometer sør for Leknesund strekker Stølsdalen seg fra riksveien og ned til Dumbefjorden. Terrenget er stort sett flatt til slakke bakker og har en godt opptråkket sti som er lett å følge. Det kan være supert å ta en tur hit på dager det blåser, for her får man være i ly for nordavinden som er karakteristisk i Solund om sommeren.
Når vi har vært ute på våre hektiske reiser, er det godt å komme hjem igjen til denne vakre bygda vår. Legge kofferten på hyllen, nyte stillheten, roen, samle tankene og fordøye inntrykkene.
Nå går det mot sommer og ny sesong i Kjelleren & Eldhuset – Har du lyst til å besøke oss, Solund og Hersvikbygda tilbyr vi også overnatting i den koselige campingvognen vår.
Når vi er ute og reiser vil vi jo helst prøve det som er av lokal mat og drikke, men vi kom sent frem til hotellet og måtte bare finne det første og beste som fortsatt hadde kjøkkenet åpent. I kvartalet bortenfor hotellet like ved Karadjordjev-parken lå det faktisk 3 restauranter på rad og rekke, alle så like innbydende ut fra utsiden, så det var helt tilfeldig at vi valgte den som lå i midten – Byblos Cuisine Lebanese.
Fortsatt litt forvirret over å være i Beograd for første gang, og ganske trøtte etter 15 timers reise, ble vårt første møte med mat i Serbia en restaurant drevet av en innvandrer fra Libanon. Egentlig gjorde det ikke noe, vi hadde faktisk hatt lyst til å prøve mer libanesisk mat og det serbiske kjøkkenet er i grunnen nesten altomfattende med kreativ inspirasjon fra landets rike historie, naboland og ulike kulturer.
På denne restauranten kan du også få libanesisk øl og vin…. Men som turist i Serbia valgte vi lokalt – Blant det beste!
Nord i landet nærmer kostholdet seg det ungarske og østerriske, med retter som ligner gulasj og gryter sterkt preget av paprika og chili. I sør er det mer lammekjøtt og tyrkisk inspirerte retter som gjelder. Men hele landet og spesielt Beograd er en stor smeltedigel av alt dette, ispedd litt fra middelhavet, midtøsten og orienten, noe som gjør det serbiske kjøkkenet til et av de mest spennende og varierte i hele Europa.
Flere libanesiske retter og bakverk er adoptert inn i det serbiske kjøkkenet og har fått sin egen serbiske vri, libanesisk mat oppfattes derfor ikke like eksotisk der som her hjemme. Men tilbake til den autentiske restauranten Byblos Cuisine Lebanese, som viste seg å være det perfekte valget for en komfortabel avsluttning på dagen. Stedet er vakkert og smakfullt innredet og har en intim og behagelig atmosfære. Betjeningen er hyggelig,
serviceinnstilt og imøtekommende uten å være påtrengende, du fikk god tid til å nyte mat og drikke – og de hadde svært god følelse for om du trengte deres oppmerksomhet eller ikke.
Kort oppsummert, her er hva to personer kan få for ca 500 norske kroner:
Fantastisk flott restaurant type «hvite duker», stille og intimt lokale med lavt støynivå og stemningsfull musikk, hyggelig men diskrè betjening.
Drikke: 2 øl – 1 flaske rødvin – karaffel med vann – 2 kaffe – 2 Rakij
Kebbet addas – En slags deig av røde linser og hvete, med paprika, libanesisk yoghurt, agurk og hvitløk.
Sumac – Salat med sumackrydder – granateplesaus, roasted peta.
Ouzi – Lam og ris – pinjekjerner med youghurt, mynte og hvitløksaus.
De siste snart 7 årene har vi hatt gleden av å dele livet med to afrikanske løvehunder – eller Rhodesian Ridgeback. «Simba» (snart 7) og «Thombi» (3).
Hunder har vi hatt mer eller mindre sammenhengende i snart 35 år, men Ridgeback er noe for selv, intelligente hunder med en egen væremåte og adferd på mange måter. Å være hundevant kan nok være en fordel før man prøver seg på rasen, store kraftfulle hunder som i visse situasjoner er aldeles fryktløse – men som knapt tåler kjeft, og hardhendt håndtering er fullstendig utelukket … myke og tøffe på samme tid. De trives godt i seng og sofa, helst innunder dynen så tett og varmt som mulig, en utpreget sosial rase tett tilknyttet familien.
Leken kan se brutal ut, og det kan være greit å holde litt avstand – hund på nesten 50 kg i fullt firsprang er mye masse i bevegelse.
«Løpehunder» – de elsker å løpe og har et særpreg på lek seg imellom – som gjerne kan bli litt voldsom for andre hunder som ikke deler samme form for moro.
Vi bor slik til at hundene får være mye ute å løpe på tur når det ikke er båndtvang – og de er naturligvis et yndet fotoobjekt når kameraet er med.
Vi elsker å reise, men kan ikke fordra å være turist! Vi vil gjerne lære mest mulig om stedene vi besøker, kjenne historien, komme inn under huden på lokabefolkningen – men uten å gå i flokk, derfor unngår vi vanligvis guidede turer. Men i Beograd fant vi flere selskaper som tilbyr personlige turer til steder du ellers ikke villa ha dratt, og til det som for oss nordmenn er en rett og slett flau pris.
Det første vi prøvde var CITYSoul, et nystartet selskap med unge entusiaster med ekte og genuin forståelse og kunnskap om byen sin. For ca 500 kr kan du få en helt personlig 2 til 3 timers tur i den ikoniske serbiske bilen «Tristac – Zastava,» – opprinnelig en luksusbil beregnet for embetsmenn. Inkludert i prisen er også et avtalt pick up og drop of point. Foreløpig er det satt opp 6 tematurer, i tillegg til at du kan skreddersy din egen tur til dine interesser.
Bilmodellen Tristac ble kjøpt av Fiat og bygget på den Serbiske fabrikken Zastava.
Når vi først skulle ha noen timer sammen med en innfødt ville vi gjerne dykke ned i lokalhistorien, oppleve byen fra innsiden, besøke noe utenfor turistråkket, steder du absolutt ikke går om du ikke er kjent i byen. Derfor falt valget på gangsterturen som tar deg med tilbake i tid, til den økonomiske krisen på 90-tallet som fikk Beograd til å forvandle seg fra å være en av byene med lavest kriminalitet til å bli byen med høyeste kriminalitet i hele verden.
Vi hadde bestilt turen på nettet sent fredags kveld, med ønske om å bli hentet på hotellet kl 14 søndag. Det kom en automatisk bekreftelse på e-post, men siden det var helg var vi ikke helt sikre på om bestillingen var mottatt og om turen i det hele tatt ville bli noe av. Men presis til avtalt tid dukket Peter opp i den ikoniske bilen foran hotellet.
Peter er en trivelig, utadvendt og svært kunnskapsrik guide som forteller så levende og engasjert at du nesten føler du er tilstede i det han forteller om. Han tok oss med til Zemun og forstedene på den andre siden av elven, nabolag som tidligere var herjet av gjenger som kjempet mot hverandre om kontroll og herredømme, områder vi helt klart aldri hadde besøkt på egenhånd.
Vi fikk også høre om mordet på statsministeren, legender om mafiaen, hvordan kriminaliteten ble flyttet utover landegrensene og om Arkan – Interpols mest ettersøkte bankraner og Serbias mest beryktede militsleder som ble skutt i 2000 på Hotel Continental i Beograd, hendelser vi har hørt om på nyhetene, men her fikk vi høre historien bak mens vi kjørte rundt i områdene hvor hendelsene faktisk fant sted. Turen ble avsluttet med litt pistolskyting på skyteklubben «Partizan Practical Shooting» på Partizan Stadium.
Det var en uforglemmelig og spesiell opplevelse som virkelig kan anbefales. Må tilslutt legge til at Beograd i dag faktisk er tilbake der den en gang var, som en av Europas tryggeste storbyer.
I Skadarlija (bohemkvartalet) finner du Skardaska, som er en av de mest berømte gatene i Beograd og sammenlignes med Montmartre i Paris. Den brostensbelagte gågaten er bare 400 meter lang, men er full av restauranter, barer, antikvitetsbutikker og kunstgallerier.
Skadarlija er helt klart en av de store turistattraksjonene i byen, så det kan nok være ganske folksomt her i sesongen.
Opprinnelig var Skadarlija bosatt av sigøynere, men fra midten av 1800-tallet ble de små trehusene deres erstattet med murbygninger der blant annet den serbiske poeten, maleren, forfatteren og bohemen Đura Jakšić slo seg ned og gjorde huset sitt til møtested for berømte skuespillere og forfattere som etterhvert etablerte seg i området. Huset hans er nå museum, og kunstnere samles fortsatt her til ulike arrangement.
Flere av restaurantene fra bohemtiden eksisterer den dag i dag og tilbyr god mat og drikke, kombinert med underholdning i form av balkanmusikk og opptreden av skuespillere kledd i kostymer fra 1800-tallet. Den best kjente av dem Tri šešira(«Three Hats») fra 1864 finner du i Skadarska 29, den kan skilte med å ha vært tilholdsted for mange berømte kunstnere og besøkt av kjente politikere og presidenter, blant annet president Alessandro Pertini, Josip Broz Tito, George Bush, Willy Brandt, og ikke minst kongen av Spania Juan Carlos.
De fleste restaurantene har spiseplikt, men det finnes også et godt utvalg av barer. I kjelleren på Skadarska 27 finner du den lille vinbaren Vinski Bar Antik, den har et lite koselig lokale med autentisk innredning, og byr også på levende balkanmusikk. I tillegg til vin og øl kan du også få et utvalg oster og skinke.
Er du på jakt etter noe mer kontinentalt og moderne er kattebaren Red Bar i Skadarske 17 et godt alternativ. Den skiller seg tydelig ut blant alt det tradisjonelle, er smakfullt innredet og har en avslappet atmosfære med behagelig litt mer rocket musikk. Ikke minst har den kastet seg på kattebar-trenden som startet i Japan, fortsatte i USA og som nå har spredd seg til Europa. Nyt en øl og nuss en katt!
Beograd er kjent for sitt uteliv med sine mange barer, restauranter og nattklubber. Enten du ser etter noe stille og rolig, noe livlig eller noe autentisk, du trenger ikke å gå langt for å finne noe som passer for deg.
Vinski Bar Antik er en ganske liten og intim vinbar med plass til bare 30 personer, det kan nok være lurt å reservere bord.
Denne kvelden ønsket vi oss et sted med musikk fra balkan og hadde reservert bord på de tre hatter i bohemstrøket Skalderlija. Vi tok drosje ned til sentrum et par timer før – for å se oss litt rundt i strøket, men i det vi steg ut av bilen var det som om alle himmelens sluser åpnet seg og det styrtregnet. Dermed ble det til at vi gikk inn på det første og beste stedet for å vente på at regnet skulle gi seg.
Et par trappetrinn ned og vi befant oss i et lite intimt kjellerlokale like under gateplan. Det var benker med små bord langs veggene, og midt på gulvet sto det to menn og en kvinne og fremførte balkanmusikk på kontrabass, fele, trekkspill og med en sang som nesten kunne minne om fado. Planene om å se oss rundt i gatene ble fort endret og vi tilbrakte de to timene frem til middag med en fascinerende intimkonsert for 8 personer.
landsbyen Stari Ledinc og hos 
enet og har fått sin egen serbiske vri, libanesisk mat oppfattes derfor ikke like eksotisk der som her hjemme. Men tilbake til den autentiske restauranten 
kl 14 søndag. Det kom en automatisk bekreftelse på e-post, men siden det var helg var vi ikke helt sikre på om bestillingen var mottatt og om turen i det hele tatt ville bli noe av. Men presis til avtalt tid dukket Peter opp i den ikoniske bilen foran hotellet.
De fleste restaurantene har spiseplikt, men det finnes også et godt utvalg av barer. I kjelleren på Skadarska 27 finner du den lille vinbaren 
tydelig ut blant alt det tradisjonelle, er smakfullt innredet og har en avslappet atmosfære med behagelig litt mer rocket musikk. Ikke minst har den kastet seg på kattebar-trenden som startet i Japan, fortsatte i USA og som nå har spredd seg til Europa. Nyt en øl og nuss en katt!
Skjulte perler 