Havhest

Havhest (Eng: Fulmar, l: Fulmarus glacialis)

Havhesten, ofte forvekslet som måke, er en fast følgesvenn i Barentshavet. Denne hardføre, robuste stormfuglen tilbringer det meste av livet til havs. Den lander aldri om bord, svært krøkkete til beins og lander den på sjø må den løpe seg selv i gang for å komme på vingene igjen. Først på vingene er flukten utrolig rasjonell, vingetak brukes kun nå det er lite vind – jo mer det blåser dess skarpere blir flygingen – der den kruser mellom bølgetoppene så tett i sjøen at vingene tidvis lager striper i vannet.

Vekt 500 -1000 g, 45 – 50 cm lang og med et vingespenn på ca. 1 m.

Hekkebestanden på Svalbard ligger rundt 500 000 til en mill, den trekker tidlig til land – allerede i februar for å sjekke ut reirplassen, egget kommer vanligvis i mai. Blir ikke kjønnsmoden før de er 10 år gamle, i våre områder kan havhesten bli nærmere 30 år gammel, i sørligere bestander enda eldre.

Havhesten har et effektivt våpen mot inntrengere eller rovfugl, den kan spytte ut en oljeaktig syre fra magen med stor presisjon. Fascinerende fugl å følge i flukt, lett å skille fra vanlige måker med sin solide kroppsbygning, brede, litt jagerflyaktige vingespenn. Havhesten overvintrer i nordområdene ute i havet – en skikkelig tøffing.

Havhester

Karthago

Karthago var en oldtidsby like utenfor dagens Tunis, oppført av fønikerene i 848 f.Kr. Den ble først ødelagt av romerne i 146 f.Kr men gjenoppbygget av keiser Julius Cæsar og Augustus. I 439 ble den overtatt av vandalene, fra 533 var den under bysantisk styre, før den tilslutt ble ødelagt av araberne. Nå ligger den i ruiner som er under stadig arkeologisk utgravning, et arbeid  som ble satt i gang av UNESCO på 1970-tallet.

Karthago var et handelsimperium og sammen med Alexandria den viktigste byen i Nord-Afrika. Den har vært gjenstand for en endeløs rekke med kriger og rivalisering, og har på mange måter en grusom historie, blant annet var fønikerene beryktet for sin praksis med barneofring, hvor det i en enkelt grav er anslått at det ble plassert over 20.000 urner med rester av brente ben av spedbarn. Sannsynligvis for å blidgjøre gudene i perioder med krig og hungersnød – dette fortsatte til langt inn i kristen tid.

På restauranten i åsen ovenfor Khartago kan du smake på lokale retter og lokalprodusert vin.

Av den fønisiske byen er ingen bygningsrester bevart, men det er funnet enkeltgjenstander, gravplasser og lignende. Etter den romerske byen finnes det derimot betydelige rester av bebyggelse, blant annet romerske bad, et amfiteater og en romersk akvedukt.

Man skulle gjerne tro at det ikke var så mye å se, men i realiteten er dette et enormt område som strekker seg fra langt oppe i åssiden og helt ned til Middelhavet. Skal man se alt må man derfor gå flere kilometer i et landskap preget av ørken med lite vegetasjon, noe som på varme dager kan være helt uutholdelig, slik det ble for oss som kom dit midt på dagen. Da er det tilhørende museet og restauranten et godt og kjølende alternativ.