På høyden Kalemegdan, som av tyrkerne ble kalt for Fićir-bajir, som betyr åsen for ettertanke, ligger Beograd Festning, hvor romerne allerede 6 år før Kristus etablerte en militærleir, og tuftene etter den første festningen er dermed over 2000 år gamle.

I løpet av historien antar man at det har vært minst 115 slag her og at festningen har blitt ødelagt og gjenoppbygget mer enn 40 ganger.

Arkeologiske funn på høyden viser at det har vært bosetning her allerede siden steinalderen, så sannsynligvis har dette vært et viktig utkikkspunkt og festningsverk med en langt lenger historie enn det vi kjenner til.

Kalemegdan ligger på en odde akkurat der elvene Sava og Donau møter hverandre og du ser rett over til krigsøyen «Great War Island» eller på serbisk » Veliko ratno ostrvo». Festningen, parkene rundt og de nærliggende boligområdene utgjør tilsammen bydelen Kalemegdan og deles i 4 deler.

Donji Grad – den nedre delen av byen som omfatter Nebojsatårnet (den fryktløses tårn – Kula Nebojša) som ble brukt som museum til minne om den greske revolusjonæren Rigas Feraios. Han ble kvalt i tårnet av tyrkerne og kastet i Donau. Tårnet ble sterkt skadet under flommen i 2006.

Gornji Grad – den øvre delen av byen med den vakre parken og seierssøylen Pobednik, den romerske brønnen Rimski bunar, observatoriet, planetariet, lekeplasser, tennisbaner, svømmebasseng og ballbinger.

Mali Kalemegdan – Lille Kalemegdan med Beograd Zoo og kunstpaviljongen Cvijeta Zuzorić.

Veliki Kalemegdan – Store Kalemegdan med promenader, militærmuseet, skog- og jaktmuseet og takknemlighets-monumentet reist til ære for Frankrike 12 år etter slutten av 1. verdenskrig.  Museet anbefales for de som har interesse for den slags, absolutt verdt et besøk når man først vandrer rundt på festningen som er gjenoppbygget mer enn 40 ganger på grunn av krig.

I dag er Kalemegdan et stille, fredelig og yndig turområde for byens befolkning og er sannsynligvis byens største og vakreste park. Hele året samles folk her for å utøve ulike aktiviteter som tennis, spille sjakk, eller bare sitte på en benk og lese, og om vinteren går de på ski eller aker på kjelke. I tillegg til alt som er å se av museer og severdigheter gjennomføres ulike kulturelle aktiviteter som konserter og teaterforestillinger. Du kan fint tilbringe en hel dag eller to på Kalemegdan, og når kvelden kommer er det heller ikke langt å gå til det berømte bohemkvartalet Skaderlilja for en drink og lokal musikk på den autentiske baren Vinski Bar Antik og middag på for eksempel den kjente restauranten Tri šešira – De tre hatter.

Faktisk vegret jeg meg for å poste dette innlegget…. krig er ikke en turistattraksjon, eller noe som i det hele tatt skulle ha vært nevnt på skjulte perler, som er ment å være bare koselig å hyggelig. Men alikvel er det viktig å ikke glemme, det gjør noe med deg å besøke slike steder, få et innblikk i krig, lidelse og nød, når du etterpå går ut i solskinnet til fuglekvitter og fred er det nesten med et nytt syn og ærbødig glede over livet. Håper de oppretter freden på Balkan og at det blir fred overalt i hele verden.

De fleste land vi har reist i har sine museer dedikert landets forsvarshistorie, det er marinemuseum, forsvarsmuseum og flymuseum – i Serbia derimot legges ingenting imellom, her er det militær og krigsmuseum. I store deler av Europa har Serbia, Norge inkludert, kanskje fått et visst ry for å være «the bad guys», spesielt etter krigene på Balkan på 90-tallet – det er gjerne slik, det siste huskes best.

De fleste saker, også bakgrunner for væpnede konflikter har flere sider, og politikken eller religionen skal vi styre klar av her… men midt i all politikken er det mennesker det handler om, mennesker som havner bokstavelig talt i skuddlinjen der politikken tar slutt og krigen tar over som virkemiddel. Serbia har god erfaring på området, flere tusen år med konflikt – strategisk plassert som de er i hjertet av Øst-Europa.

Militærmuseet ligger inne på festningsområdet Kalemegdan – høyden med god taktisk og strategisk beliggenhet der det skuer over elvene Sava og Donau som flyter sammen innenfor skuddvidde fra festningsvollene. Samlingen er enestående, selv utendørs står det oppstilt skyts, kjøretøyer og båtmateriell som museer over hele Europa sikkert ville hatt kloa i. Mye fra 1900-tallet oppstilt utendørs, men også eldre – kuriositeter i såpass store mengder at det hele virker litt surrealistisk.

Serbia har deltatt i stort sett det som er av kriger i Europa siden Romertiden – og før den tid, fire århundrer under ottomansk styre, verdenskriger og kald krig. Det er dessverre slikt at det er krig, som utenom forferdelse og elendighet ofte skaper historien, teknologiske nyvinninger, flytter landegrenser og folkeslag, velter om på kulturer og levesett blant de uskyldige i alle konflikter … de sivile innbyggerne.

Museet tar for seg epokene i Serbisk krigshistorie fra før Kristus og frem til de siste konfliktene på Balkan på 90-tallet. Utstillingen som sådan er med visse unntak ganske spartansk, men samlingen er imponerende. Museet anbefales for de som har interesse for den slags, absolutt verdt et besøk når man først vandrer rundt på festningen som er gjenoppbygget mer enn 40 ganger på grunn av krig.

Når vi er ute og reiser vil vi jo helst prøve det som er av lokal mat og drikke, men vi kom sent frem til hotellet og måtte bare finne det første og beste som fortsatt hadde kjøkkenet åpent. I kvartalet bortenfor hotellet like ved Karadjordjev-parken lå det faktisk 3 restauranter på rad og rekke, alle så like innbydende ut fra utsiden, så det var helt tilfeldig at vi valgte den som lå i midten – Byblos Cuisine Lebanese.

Fortsatt litt forvirret over å være i Beograd for første gang, og ganske trøtte etter 15 timers reise, ble vårt første møte med mat i Serbia en restaurant drevet av en innvandrer fra Libanon. Egentlig gjorde det ikke noe, vi hadde faktisk hatt lyst til å prøve mer libanesisk mat og det serbiske kjøkkenet er i grunnen nesten altomfattende med kreativ inspirasjon fra landets rike historie, naboland og ulike kulturer.

På denne restauranten kan du også få libanesisk øl og vin…. Men som turist i Serbia valgte vi lokalt – Blant det beste!

Nord i landet nærmer kostholdet seg det ungarske og østerriske, med retter som ligner gulasj og gryter sterkt preget av paprika og chili. I sør er det mer lammekjøtt og tyrkisk inspirerte retter som gjelder.  Men hele landet og spesielt Beograd er en stor smeltedigel av alt dette, ispedd litt fra middelhavet, midtøsten og orienten, noe som gjør det serbiske kjøkkenet til et av de mest spennende og varierte i hele Europa.

Flere libanesiske retter og bakverk er adoptert inn i det serbiske kjøkkenet og har fått sin egen serbiske vri, libanesisk mat oppfattes derfor ikke like eksotisk der som her hjemme. Men tilbake til den autentiske restauranten Byblos Cuisine Lebanese, som viste seg å være det perfekte valget for en komfortabel avsluttning på dagen. Stedet er vakkert og smakfullt innredet og har en intim og behagelig atmosfære. Betjeningen er hyggelig,
serviceinnstilt og imøtekommende uten å være påtrengende, du fikk god tid til å nyte mat og drikke – og de hadde svært god følelse for om du trengte deres oppmerksomhet eller ikke.

Kort oppsummert, her er hva to personer kan få for ca 500 norske kroner:

Fantastisk flott restaurant type «hvite duker», stille og intimt lokale med lavt støynivå og stemningsfull musikk, hyggelig men diskrè betjening. 

Drikke: 2 øl – 1 flaske rødvin – karaffel med vann – 2 kaffe – 2 Rakij

Kebbet addas – En slags deig av røde linser og hvete, med paprika, libanesisk yoghurt, agurk og hvitløk.

Sumac – Salat med sumackrydder – granateplesaus, roasted peta.

Ouzi – Lam og ris – pinjekjerner med youghurt, mynte og hvitløksaus.

Fruktkake til dessert

Vi elsker å reise, men kan ikke fordra å være turist! Vi vil gjerne lære mest mulig om stedene vi besøker, kjenne historien, komme inn under huden på lokabefolkningen – men uten å gå i flokk, derfor unngår vi vanligvis guidede turer. Men i Beograd fant vi flere selskaper som tilbyr personlige turer til steder du ellers ikke villa ha dratt, og til det som for oss nordmenn er en rett og slett flau pris.

Det første vi prøvde var CITYSoul, et nystartet selskap med unge entusiaster med ekte og genuin forståelse og kunnskap om byen sin. For ca 500 kr kan du få en helt personlig 2 til 3 timers tur i den ikoniske serbiske bilen «Tristac – Zastava,» – opprinnelig en luksusbil beregnet for embetsmenn. Inkludert i prisen er også et avtalt pick up og drop of point. Foreløpig er det satt opp 6 tematurer, i tillegg til at du kan skreddersy din egen tur til dine interesser.

Bilmodellen Tristac ble kjøpt av Fiat og bygget på den Serbiske fabrikken Zastava.

Når vi først skulle ha noen timer sammen med en innfødt ville vi gjerne dykke ned i lokalhistorien, oppleve byen fra innsiden, besøke noe utenfor turistråkket, steder du absolutt ikke går om du ikke er kjent i byen. Derfor falt valget på gangsterturen som tar deg med tilbake i tid, til den økonomiske krisen på 90-tallet som fikk Beograd til å forvandle seg fra å være en av byene med lavest kriminalitet til å bli byen med høyeste kriminalitet i hele verden.

Vi hadde bestilt turen på nettet sent fredags kveld, med ønske om å bli hentet på hotellet kl 14 søndag. Det kom en automatisk bekreftelse på e-post, men siden det var helg var vi ikke helt sikre på om bestillingen var mottatt og om turen i det hele tatt ville bli noe av. Men presis til avtalt tid dukket Peter opp i den ikoniske bilen foran hotellet.

Peter er en trivelig, utadvendt og svært kunnskapsrik guide som forteller så levende og engasjert at du nesten føler du er tilstede i det han forteller om. Han tok oss med til Zemun og forstedene på den andre siden av elven, nabolag som tidligere var herjet av gjenger som kjempet mot hverandre om kontroll og herredømme, områder vi helt klart aldri hadde besøkt på egenhånd.

Vi fikk også høre om mordet på statsministeren, legender om mafiaen, hvordan kriminaliteten ble flyttet utover landegrensene og om Arkan – Interpols mest ettersøkte bankraner og Serbias mest beryktede militsleder som ble skutt i 2000 på Hotel Continental i Beograd, hendelser vi har hørt om på nyhetene, men her fikk vi høre historien bak mens vi kjørte rundt i områdene hvor hendelsene faktisk fant sted. Turen ble avsluttet med litt pistolskyting på skyteklubben «Partizan Practical Shooting» på Partizan Stadium.

Det var en uforglemmelig og spesiell opplevelse som virkelig kan anbefales. Må tilslutt legge til at Beograd i dag faktisk er tilbake der den en gang var, som en av Europas tryggeste storbyer.

Block 61

Et beryktet område med mye mørk historie

I Skadarlija (bohemkvartalet) finner du Skardaska, som er en av de mest berømte gatene i Beograd og sammenlignes med Montmartre i Paris. Den brostensbelagte gågaten er bare 400 meter lang, men er full av restauranter, barer, antikvitetsbutikker og kunstgallerier.

Skadarlija er helt klart en av de store turistattraksjonene i byen, så det kan nok være ganske folksomt her i sesongen.

Opprinnelig var Skadarlija bosatt av sigøynere, men fra midten av 1800-tallet ble de små trehusene deres erstattet med murbygninger der blant annet den serbiske poeten, maleren, forfatteren og bohemen Đura Jakšić slo seg ned og gjorde huset sitt til møtested for berømte skuespillere og forfattere som etterhvert etablerte seg i området. Huset hans er nå museum, og kunstnere samles fortsatt her til ulike arrangement.

Flere av restaurantene fra bohemtiden eksisterer den dag i dag og tilbyr god mat og drikke, kombinert med underholdning i form av balkanmusikk og opptreden av skuespillere kledd i kostymer fra 1800-tallet. Den best kjente av dem Tri šešira («Three Hats») fra 1864 finner du i Skadarska 29, den kan skilte med å ha vært tilholdsted for mange berømte kunstnere og besøkt av kjente politikere og presidenter, blant annet president Alessandro Pertini, Josip Broz Tito, George Bush, Willy Brandt, og ikke minst kongen av Spania Juan Carlos.

De fleste restaurantene har spiseplikt, men det finnes også et godt utvalg av barer. I kjelleren på Skadarska 27 finner du den lille vinbaren Vinski Bar Antik, den har et lite koselig lokale med autentisk innredning, og byr også på levende balkanmusikk.  I tillegg til vin og øl kan du også få et utvalg oster og skinke.

Er du på jakt etter noe mer kontinentalt og moderne er kattebaren Red Bar i Skadarske 17 et godt alternativ. Den skiller seg tydelig ut blant alt det tradisjonelle, er smakfullt innredet og har en avslappet atmosfære med behagelig litt mer rocket musikk. Ikke minst har den kastet seg på kattebar-trenden som startet i Japan, fortsatte i USA og som nå har spredd seg til Europa. Nyt en øl og nuss en katt!

Vakker brosteinsgate

Fargerike byggninger

Illusjon – men det er malte fasader

Vakkert selv om det fortsatt ikke er vår

Koselige restauranter

Treet vokser gjennom taket

I utkanten av bohemkvartalet

Restaurant Tre hatter

Katt fra kattebaren Red Bar

Koselige hus i Skadarlija

Vinski Bar Antik er en ganske liten og intim vinbar med plass til bare 30 personer, det kan nok være lurt å reservere bord.

Bare et steinkast fra Sankt Savakirken ligger en liten kaffebar, der både navnet og interiøret får deg til å tenke på tiden under og etter andre verdenskrig, politikk, opprør, klassekamp og motstandsbevegelse.

Baren er oppkalt etter den sovjetiske utenriksminister under Stalin, Vyacheslav Mikhailovich Molotov.

Inne i lokalet finner du ikke bare detaljer knyttet til ministeren Molotov, veggene prydes også av både bensinkanner og en samling med Molotov cocktails, forhåpentligvis uten brennbart innholdt.

Baren har et rikt utvalg av øl, vin, drinker, og selvsagt kaffe som kvernes og serveres på tradisjonelt vis. En dag i uken er det også såkalt Crazy day der det i hovedsak spilles techno- og house. Programmet finner du på Facebook siden deres.

Adresse: Braničevska br.6beni – Belgrade

Minister Molotov

Molotov cocatail

Perspektiv av baren i første etasje, det finnes også et større lokale ovenpå

Det var min første kaffekopp i Serbia, og jeg sa det med en gang – dette er den beste kaffen jeg noensinne har smakt. Min neste kopp som jeg inntok et helt annet sted – var samme smakfulle opplevelse, og dette gjentok seg hver eneste gang. Dermed har de av det jeg hittil kan sammenligne med – verdens beste kaffe.

Serberne er svært glad i kaffe og brygger den på lange tradisjoner fra tiden da de var under tyrkisk besittelse. I Beograd har de til og med sin egen kaffefestival hvert år den siste helgen i september.

Kaffen skal brygges på en helt spesiell måte, i tillegg er det et viktig aspekt at kaffen nytes for å bringe velvære. Det er ikke snakk om å drikke den mens du løper fra et møte til et annet. I videoen nedenfor forteller Peter (guiden vår fra CitySoul) om å drikke kaffe i Serbia.

Sankt Savakirken i Beograd er verdens største ortodokse kirke og ble bygget til ære for Sankt Sava, den første erkebiskop i den serbisk-ortodokse kirke.  Den ligger på Vracar høyden og er et av byens landemerker der den er synlig fra nesten alle kanter av byen.

Kirken er oppført på stedet der levningene etter Sankt Sava ble brent av den osmaniske hærføreren Sinan Pasha, en ugjerning som fant sted i 1595, over 300 år etter Sankt Savas død.

Byggingen kom i gang i 1935, men murene var bare noen få meter høye da arbeidet stanset da andre verdenskrig brøt ut. Det påfølgende kommunistiske styre medføre at byggearbeidene ikke kom i gang igjen før i 1985.

I 1989 kom den 4000 tonn kuppelen på plass, i 2001 fikk kirken sine 49 klokker og i 2009 var endelig fasaden ferdig kledt med marmor og granitt. Arbeidene med interiøret pågår fortsatt, og fremdriften avhenger av donasjoner og inntekter på salg av keramikk-modeller av kirken og bøker om Sankt Sava.