Vi har et epletre i hagen, aner ikke hvilken sort – men det gir rikelige mengder med syrlige rødgule epler og det blomstrer noe helt overdådig. Det som gjør det helt spesielt er at jeg plantet det sammen med bestefar for 45 år siden. Da var det bare en liten kvist som ble plassert midt i potetåkeren, og som helt til jeg kom opp i tenårene var en stor skuffelse fordi det aldri bar frukt. Den første sommeren husker jeg at jeg kikket etter epler hver eneste dag, men da det ikke kom noen mistet jeg interessen. Eplene kom nå tilslutt, og treet hadde sin storhetstid på 80-tallet, da det gav kassevis med frisk og deilig frukt. Det blomstrer fortsatt like fint og gleder oss med mange epler, selv om de har blitt litt mindre i størrelse og noe plaget med epleskurv de siste årene.