Multieksponering av månen på kveldshimmelen.
Alle innlegg av Skjulte perler
Pyramiden på Svalbard
Pyramiden, en sovjetisk mønsterby på Svalbard. Etter at gruvedriften ble nedlagt i 1998 ble stedet liggende øde i mange år. Å komme hit tidlig på 2000-tallet var spesielt, hele stedet så levende ut – det manglet bare alle menneskene som engang hadde bodd, og hatt sitt virke der. Det så ut som folk bare hadde reist seg fra frokostbordet og forlatt stedet, tallerkenene sto fremdeles på bordet, tøflene parkert under sengen. Eneste beboere på denne tiden var fuglekolonier, krykkjer som hadde overtatt vinduspostene som hekkesteder, en ensom polarrev som tuslet gjennom de engang så travle gatene. Bilene sto igjen, busser, bussbilletter lå fremdeles på skranken … Svømmehallen var åpen, men uten vann og folk, eneste mannen som sto igjen var statuen av Lenin som fremdeles sto og beskuet en svunnen tid og en tapt ideologi som nå naturen i det hardføre Arktis tok sakte men sikkert tilbake.
Pyramiden kan nåes med snøscooter eller båt. Det er også flere turoperatører som tilbyr guidet tur fra Longyearbyen.
I dag er mye ryddet i Pyramiden, men man kan fremdeles få et inntrykk av hvordan livet i gruvebyen må ha vært her lengst inne i Billefjorden, ca. 50 km nordøst for Longyearbyen. Hotellet, «Tulipanen», er gjenåpnet for turister som ønsker å oppleve noe utenom det vanlige … Skal du tilbringe noen dager på Svalbard er det vel verdt en tur til denne byen som ble overtatt av russerne i 1927, etter at de kjøpte gruvedriften fra svenskene som hadde drevet her siden 1910. Historisk interessant, de russiske guidene som er her i dag er engasjerte og stolte over sin historie på stedet – en guidet tur på stedet er en opplevelse det er vanskelig å glemme.
Havhest
Havhest (Eng: Fulmar, l: Fulmarus glacialis)
Havhesten, ofte forvekslet som måke, er en fast følgesvenn i Barentshavet. Denne hardføre, robuste stormfuglen tilbringer det meste av livet til havs. Den lander aldri om bord, svært krøkkete til beins og lander den på sjø må den løpe seg selv i gang for å komme på vingene igjen. Først på vingene er flukten utrolig rasjonell, vingetak brukes kun nå det er lite vind – jo mer det blåser dess skarpere blir flygingen – der den kruser mellom bølgetoppene så tett i sjøen at vingene tidvis lager striper i vannet.
Vekt 500 -1000 g, 45 – 50 cm lang og med et vingespenn på ca. 1 m.
Hekkebestanden på Svalbard ligger rundt 500 000 til en mill, den trekker tidlig til land – allerede i februar for å sjekke ut reirplassen, egget kommer vanligvis i mai. Blir ikke kjønnsmoden før de er 10 år gamle, i våre områder kan havhesten bli nærmere 30 år gammel, i sørligere bestander enda eldre.
Havhesten har et effektivt våpen mot inntrengere eller rovfugl, den kan spytte ut en oljeaktig syre fra magen med stor presisjon. Fascinerende fugl å følge i flukt, lett å skille fra vanlige måker med sin solide kroppsbygning, brede, litt jagerflyaktige vingespenn. Havhesten overvintrer i nordområdene ute i havet – en skikkelig tøffing.

Karthago
Karthago var en oldtidsby like utenfor dagens Tunis, oppført av fønikerene i 848 f.Kr. Den ble først ødelagt av romerne i 146 f.Kr men gjenoppbygget av keiser Julius Cæsar og Augustus. I 439 ble den overtatt av vandalene, fra 533 var den under bysantisk styre, før den tilslutt ble ødelagt av araberne. Nå ligger den i ruiner som er under stadig arkeologisk utgravning, et arbeid som ble satt i gang av UNESCO på 1970-tallet.
Karthago var et handelsimperium og sammen med Alexandria den viktigste byen i Nord-Afrika. Den har vært gjenstand for en endeløs rekke med kriger og rivalisering, og har på mange måter en grusom historie, blant annet var fønikerene beryktet for sin praksis med barneofring, hvor det i en enkelt grav er anslått at det ble plassert over 20.000 urner med rester av brente ben av spedbarn. Sannsynligvis for å blidgjøre gudene i perioder med krig og hungersnød – dette fortsatte til langt inn i kristen tid.
På restauranten i åsen ovenfor Khartago kan du smake på lokale retter og lokalprodusert vin.
Av den fønisiske byen er ingen bygningsrester bevart, men det er funnet enkeltgjenstander, gravplasser og lignende. Etter den romerske byen finnes det derimot betydelige rester av bebyggelse, blant annet romerske bad, et amfiteater og en romersk akvedukt.
Man skulle gjerne tro at det ikke var så mye å se, men i realiteten er dette et enormt område som strekker seg fra langt oppe i åssiden og helt ned til Middelhavet. Skal man se alt må man derfor gå flere kilometer i et landskap preget av ørken med lite vegetasjon, noe som på varme dager kan være helt uutholdelig, slik det ble for oss som kom dit midt på dagen. Da er det tilhørende museet og restauranten et godt og kjølende alternativ.
Bardomuseet
Bardomuseet ligger i det gamle Bardopalasset ca 4 km utenfor Tunis, hovedstaden i Tunisia. Det åpnet i 1888 og består av 30 rom fordelt på tre etasjer. Palasset som ble påbegynt i 1705 er i seg selv en attraksjon og inneholder en av verdens fineste og største samlinger av romersk mosaikk, med mer enn 1000 mosaikkarbeider i form av alt fra mindre portretter til store gulv- og veggdekorasjoner.
Samlingene er inndelt i epoker for punisk-kartagisk, romersk, tidligkristen og islamsk historie.
Museet har også en rik samling av marmorstatuer, smykker, mynter, keramikk og bruksgjenstander fra arkeologiske utgravninger rundt omkring i landet.
Bare noen få måneder etter at vi var her, den 18. mars 2015, ble Bardomuseet rammet av hittil Tunisias mest dødelige terrorangrep der 24 hovedsakelig europeiske turister ble drept og over 30 skadd. Bakgrunnen for angrepet skal ha vært Tunisias tilnærming til den vestlige verden. Etter dette har busslaster med opptil 600 turister pr dag vært en saga blott, og selv nå to år senere er det bare en håndfull besøkende, stort sett lokale skoleelever, eller en enslig historiker. Museet som resten av reiselivsnæringen sliter økonomisk, og som følge av dette ble planlagte renoveringer og utvidelser skrinlagt.
Så er det bare å håpe på at turistene glemmer og vender tilbake, lynet slår sjelden ned samme sted to ganger. Det er trist å se at til tross for suksesshistorien til Tunisias arabiske vår, så har ikke situasjonen til alle de som lever av turismen vært verre.
Benalmadena
Benalmadena er en av badebyene som ligger på Costa del Sol ca 20 minutters kjøring fra Malaga. Den består i grunnen av tre deler, Costa, Pueblo og Arroyo, der den første og siste er typiske turist-steder med moderne bygninger, mange ungdommer og høylytte nattklubber. Vi valgte å bo i gamle byen Pueblo som ligger litt lenger oppe i åssiden ca 1 km fra stranden.
I nærheten finnes også flere hager og aktivitetsparker
Vi bodde på Casa Rosa som er et lite familiedrevet pensjonat helt øverst i byen, det var rent og pent med rom som hadde enten romslige balkonger eller terrasse med en fantastisk utsikt over byen og middelhavet. Om morgenen ble vi tatt imot av innehaveren, som pent kledd i blazer fulgte oss til bordet der hans hyggelige kone serverte nybakt brød, nypresset juice og sin egen hjemmelagde marmelade og yoghurt. Et utrolig trivelig sted vi egentlig ikke hadde lyst å forlate etter bare en natt.
Mer om bydelene
Costa ligger nærmest stranden og marinaen med dyre luksus yaghter, hoteller med imponerende svømmebasseng og en flere kilometerlang strandpromenade med alt du ønsker av restauranter og nattklubber. Strendene er her som ellers på Costa del Sol av førsteklasses kvalitet med alle tilbudene du finner av både det du vil og ikke vil ha.
Pueblo ligger som sagt mer oppe i åssiden og er den gamle delen av byen, med mer karakteristiske små torg, brosteinsbelagte gågater og romantiske restauranter slik du kanskje mer forbinder med Spania. Husene er kritthvite og ser nesten ut som de er laget av marsipan, alle godt vedlikeholdt og dekorert med blomster i alle farger.
Aroya er shoppingstrøket med sine moderne butikker, parker, og arenaer for konserter og diverse arrangement. Det er her de fleste av lokalbefolkningen bor og bydelen er derfor senter for det meste av infrastruktur. Blant annet er det her du ankommer om du velger å komme med tog fra for eksempel Malaga.
Benalmadena er absolutt et sted du kan tilbringe en uke eller to, det har som sagt sine 3 bydeler med helt forskjellig atmosfære, den har strandliv, shopping og et stort utvalg av nærliggende severdigheter for enhver smak og alle aldre.
Vi anbefaler: Gamlebyen Pueblo med sine trange koselige gater, torget Plaza Espana og Santa Domingo kirken, og litt utenfor byen Sommerfuglparken og den Buddhistiske stupaen.
Når vi engang drar tilbake vil vi se nærmere på Castilli de Colomares, et eventyrhus formet som en gammel seilskute til ære for Christofer Columbus, og ta gondolbanen opp på Monte Calamorro med utkikkspunkt og rovfugl-reservatet.
Den buddhistiske stupaen i Benalmadena
Den store buddhistiske stupaen fra 2003 ligger like utenfor Benalmadena, ca 30 minutters kjøring fra Malaga. Den er faktisk den største i vesten og er en del av det største buddhistiske senteret i Europa. Stupaen er over 33 meter høy og har en meditasjonsplass på over 100 kvm, oppført som et dedikert minnesmerke for fred, velstand og harmoni i verden.
Det er gratis å besøke stupaen, driften finansieres av inntekter fra kafeen og butikken.
Den kalles også for «stupa for opplyste sinn» og er en av de 8 typer tibetanske stupaer, som skiller seg litt ut fra andre buddhistiske stupaer uten å gå nærmere inn på det.
Tibetanerne mener i hvert fall at det betyr lykke å gå rundt stupaen med urviseren og det du ønsker deg mens du går rundt den, vil da gå i oppfyllelse.
Åpningstidene varierer i løpet av året, sjekk dem her!
Sommerfuglparken i Benalmadena
Sommerfuglparken i Benalmadena (Mariposario de Benalmadena), ligger ca 20 minutters kjøring fra Malaga. Dette er den største i Europa og er bygget som et Thai-tempel med en tropisk glassoverbygget hage på 2000 kvm. Her finnes ca 1500 sommerfugler fordelt på 150 arter + tropiske fugler, papegøyer, gekkoer, kameloner, fossefall med gullfiskedam og wallabies (minikenguruer) og alle beveger de seg fritt i den kunstige jungelen.
Det var som å stige inn i et paradis, der de mest fargerike sommerfuglene jeg noensinne har sett straks satt seg på armene, klærne eller i håret.
Sommerfuglene lever bare i 15 dager og bestanden fornyes hele tiden naturlig via puppestasjoner og åmer som lever av vegetasjonen i hagen.
Parken er åpen hver dag fra kl 10 til 18.30 og koster 8.50€ i inngangspenger for voksne.
Paprikasaus
Paprikasaus er godt til både kjøtt og fisk, men med litt chili i kan den også brukes som dipp til chips, kyllingvinger eller kamskjell. Den er også lett å lage selv med bruk av ferske råvarer.
Oppskrift til 2 personer
2 stk paprika
1 charlottløk
1/2 fedd hvitløk
1 – 2 ss matfløte
3 dl kjøttbuljong
Olivenolje
30 gram margarin
Paprikapulver
Salt & pepper
2 store paprika deles i to, renses for frø og smøres inn med olivenolje. Settes i stekeovnen på 220 grader til skinnet har krøllet seg. La dem avkjøle, riv av skinnet og skjær i strimler.
Fres løken lett i olje, tilsett paprikaen, krydder og kjøttbuljong. Etter at sausen har putret litt har du i matolje og smør, rør om til alt har blandet seg godt og sausen har tyknet tilstrekkelig, mos blandingen med en stavmikser før servering.
Llivia – En spansk by i Frankrike
Ja det er helt riktig, den lille landsbyen Llivia er Spansk, men ligger geografisk på den franske siden av grensen, faktisk noen kilometer inn i landet og er omgitt av fransk territorium på alle kanter. Byen og eksklaven er bare på 12, 8 kvadratkilometer og har 1252 innbyggere som i hovedsak lever av jordbruk og turisme. Årsaken til isolasjonen av denne byen er en gammel avtale fra 1659, der Spania etter den fransk-spanske krigen avsto fra 33 landsbyer i dette området, men Llivia var blitt uteglemt og således ikke omfattet av avtalen, og slik har det vært siden.
Byen er i store deler av året et fint utgangspunkt for vintersport og fotturer i Pyreneene om sommeren, den har et rikt utvalg av overnattingssteder, restauranter og aktiviteter, og kan blant annet skilte med et gammelt slott, et termisk bad og kuroisiteten Esteve Phamacy et av Europas eldste apoteker fra middelalderen som stengte i 1942, men som nå er museum. Til Llivia kommer man seg lettest med bil fra Barcelona, en kjøretur som tar ca 2 timer.
Bildet et fra det koselige torget Placa Major.
