Myrane var stedet der kyrene gikk og beitet, nå er det bare hjort og villsau på avveier som holder terrenget åpent, en stakket stund til.
Myrane ligger like før krysset mellom Hersvik og Leknessund og er utgangspunktet for mange flotte fòt-turer. Turstiene til både Husefjellet og Erdalssanden er merket med varder fra et skilt midt på myra.
Helt tilfeldig oppdaget vi enda en perle av et spisested i Lisboa, «Restaurant Sao Cristovao» like ved St. Christopher kirken. Nåja, stedet kan vel knapt kalles for en restaurant, det er bittelite med bare noen få bord, enkelt innredet og nesten lurvete ved første øyekast. Les mer En smak av Kapp Verde
Ett foto hjemmefra Hersvikbygda, «Hans-Ola Støa» en fjære oppkalt etter en gammel smed, og naust med tufter fra 1600-tallet eller før.
Noen ganger kommer du bare over skjulte perler helt tilfeldig, og det må det sies at vi gjorde med restauranten på sirkusskolen Chapitô, en over 30 år gammel institusjon for utdanning av klovner og akrobater, og i de senere år i kombinasjon med sosial integrering av ungdom gjennom musikk, sirkus og teaterkunst.
Sirkusskolen ble etablert i 1981
Egentlig hadde vi tenkt oss ned til sentrum av Lisboa for å spise på kvelden, men etter å ha sittet på terrassen og hørt på latter, liv og røre fra bakgården til nabohuset bestemte vi oss for å gå innom å se hva de holdt på med.
Inngangspartiet ser litt anonymt ut, det kan faktisk være litt vanskelig å finne. Men så snart du kommer innenfor døren er du i en helt egen verden. Det første som møter deg er en liten gavebutikk som selger kunst, suvenirer og håndlagede produkter – alt fra lys, såper til CD-plater og sirkusartikler som utstoppede klovner og dekorerte sjongleringskjegler. Les mer Spise middag på sirkusskolen Chapitô
Bildet av hegren som sitter i fjæra like utenfor huset, ble tatt på avstand gjennom vinduet i stuen kl 4 på morgenkvisten. Det er hentet rett fra kamera, uten å være manipulert eller behandlet på noen som helst måte.
Det kjente landemerket Cristo Rei (Christ the King) ble med stor inspirasjon fra statuen i Rio reist i 1959 som et takkemonument til Gud for at han sparte Portugal under andre verdenskrig. Les mer Cristo Rei i Lisboa
Her blir vi med Simba og Thombie på tur.
På vei inn Hersviksundet etter fisketur i Færøyosen. Pakterholmen i skarp kontrast mot kveldshimmelen.
Vi har et epletre i hagen, aner ikke hvilken sort – men det gir rikelige mengder med syrlige rødgule epler og det blomstrer noe helt overdådig. Det som gjør det helt spesielt er at jeg plantet det sammen med bestefar for 45 år siden. Da var det bare en liten kvist som ble plassert midt i potetåkeren, og som helt til jeg kom opp i tenårene var en stor skuffelse fordi det aldri bar frukt. Den første sommeren husker jeg at jeg kikket etter epler hver eneste dag, men da det ikke kom noen mistet jeg interessen. Eplene kom nå tilslutt, og treet hadde sin storhetstid på 80-tallet, da det gav kassevis med frisk og deilig frukt. Det blomstrer fortsatt like fint og gleder oss med mange epler, selv om de har blitt litt mindre i størrelse og noe plaget med epleskurv de siste årene.
Et av Lisboas kjennetegn er de fantastiske kunstverkene av mosaikkbelagte fortau og gågater – calçada. De består av små stykker kalkstein på ca 5 x 5 cm som settes sammen i mønster og bilder av faglærte håndverkere (calceteiros) – et håndverk som antas å ha sin opprinnelse i Mesopotamia, men som går en usikker fremtid i møte pga manglende rekruttering og valg av mer kostnadseffektive og holdbare løsninger. Les mer Calçada – Gatemosaikk
Skjulte perler 