Da jeg gikk på barneskolen en gang på 70-tallet, hadde jeg en lærerinne som nærmet seg pensjonalderen, hun bodde alene i sin lille koselige leilighet, kjørte en fargerik minimorris, og all fritiden sin brukte hun på å reise, hun hadde faktisk hvert i nesten alle verdens land.

Hun beriket historietimene våre med levende fortellinger om der hun hadde vært, viste film og lysbilder og i klassen fikk vi til og med besøk fra venner hun hadde fått fra alle verdens kanter.  Hun lærte meg så utrolig mye og var nok den som ga meg interesse for både historie og geografi, og som vekket reiselysten.  Noe av det som festet seg i minnet mitt var blant annet fortellingen hennes om Pompeii… jeg husker det så godt. Hun dro ned gardinene i klasserommet i matpausen, for å vise en smalfilm fra sin reise i Italia, jeg kan fortsatt kjenne spenningen, lyden fra filmfremviseren og hennes engasjerende fortelling om historien om vulkanutbruddet fra Vesuv som gravla Pompeii, så spennende at jeg bare ble sittende med brødskiven i hånden og lytte. Fra den dagen var et av mine største ønsker at jeg skulle få se og oppleve Pompeii på egen hånd.

Et stykke fra Pompeii ligger Herculaneum som også ble rammet av tragedien. Den slapp unna asken, men et stort skred fra Vesuvs fjellside førte til at den ble gravlagt under et 20 meter tykt lag av gjørme istedenfor. Deler av byen er nå utgravd, resten ligger befinner seg under det som i dag er den moderne byen Ercolano.

Pompeii ligger ca 23 kilometer utenfor Napoli og er en gammel by, fra kanskje 1800 år før Kristus, men som i år 79 ble rammet av et kraftig jordskjelv som innledning på vulkanutbruddet fra Vesuv. Byen ble ikke rammet av lavastrømmen men ble begravet i en 6 meter dyp aske, noe som medførte at byen ikke ble ødelagt men står igjen som et monument over livet i romerriket. Ingen som ble igjen i byen overlevde og etterhvert ble den begravde byen glemt. På 1500-tallet kom de over byen ved en tilfeldighet, men det sies at en del veggmalerier var for pornografiske til at de ville la dem se dagens lys. Først  i 1748 ble Pompeii gjenoppdaget og hundrede år senere startet en systematisk utgraving av byen, pr i dag er 2 tredjedeler av byen utgravd, der der den eldste bygningen «et dorisk tempel» sammsynligvis stammer fra 600 år før Kristus.

Ruinbyen er både skremmende og fascinerende på samme tid, og spesielt statuene av noen av tragediens ofre gjør sterkt inntrykk. De ble skapt ved at de fylte masse i hulrommene som de døde kroppene etterlot seg i asken.

Når du er i Pompeii kan du også benytte anledningen til å besøke Vesuv, det går buss opp til parkeringsplassen like nedenfor krateret flere ganger om dagen, eller dersom du ikke er intressert i å bestige vulkaner kan du besøke kamelie fabrikken Cellini Gallery Cameos & Corrals som ligger like ved utgangen og som har en fantastisk flott utstilling av smykker og gjenstander laget av korall og skjell, og du kan også få en demonstrasjon i hvordan dette vanskelige håndtverket utføres.