Ved foten av Albera-massivet, på et idyllisk, stille og innbydende sted like utenfor den spanske landsbyen Cantallops, finner du restaurant Can Pau.

Den familieeide restauranten har vært i drift i over 50 år og drives nå i 2024 av tredje generasjon. I tilknytning til restauranten er det også et boutiquehotell med svømmebasseng.

Vi fant frem til denne noe avsidesliggende restuaranten via en campingapp, der den var oppført som gratis bobilparkering for gjester. Parkeringen skulle angivelig være en enkel plass på gresset bak bygningen, men da vi kom frem viste det seg at det faktisk var en hel olivenlund, der du garantert finner en privat spott helt for deg selv.

Men, det var ikke bare den vakre olivenlunden som overrasket. Allerede på den rikelig opplyste gangveien ned mot restauranten skjønte vi at den var noe helt utenom det vanlige og spesielt ikke noe du vil finne langt ute på landsbygda.

Inne fant vi et så moderne og innbydende signaturlokale at du skulle tro det var en 5-stjerners restaurant i en storby som Barcelona, og enda mer overraskende, den var full av gjester som om de var hentet fra ingensteds.

Vi fikk etter hvert forklaringen, Can Pau ligger ikke langt fra grenseovergangen mellom Frankrike og Spania på A7 gjennon Pyreneene og La Jonquera, kjent som taxfree-sonen og shopping-paradiset. Derfor er det populært både for gjennomreisende og folk fra Girona og Barcelona som drar hit for en kombinert shopping- og restaurantopplevelse.

Før jeg presenterer litt av menyen, la meg først komme med enda en overasskelse. PRISEN. 27 euro for en 3-retters middag, inklusiv en liten velkomstteaser og kaffe til desserten. Can Pau har satt sammen 3 populære valg for forrett, hovedrett og dessert som du kan velge mellom.

Vil du ha noe annet, så har de en rikholdig meny som er en hyllest til det katalanske kjøkkenet, men da er prisen en litt annen.

3-retters til 27 euro det tilsvarer 270 kroner når den norske kronen er på normalen, men selv om den ikke er det i dag er det likevel nesten latterlig billig, og til sammenligning så betalte vi 35 euro for noen tørre og kjipe kreps nede ved kysten.

Blant de mest populære rettene finner man «suquet de peix,» en tradisjonell fiskestuing som er typisk for Costa Brava, og «escudella i carn d’olla,» en klassisk katalansk kjøttsuppe som serveres i vintermånedene. Restauranten er også kjent for sitt utvalg av grillede kjøttretter, ofte tilberedt på åpen flamme, noe som gir kjøttet en karakteristisk, røkt smak.

Vegetarianere og veganere vil også finne glede i Can Pau, da restauranten har et bredt utvalg av retter basert på sesongens grønnsaker, nøye utvalgt fra lokale gårder. Retter som «escalivada,» en grillrett med aubergine, paprika og løk, samt «pa amb tomàquet,» brød gnidd med tomat og olivenolje, gir et ekte smak av det katalanske kjøkkenet.

Vi spiste der to dager på rad, og valgte husets meny til redusert pris begge gangene. Fantastisk! Det var alt fra ravioli med gåselever i portvinsreduksjon, gratinerte kamskjell, oksekjake, entrecôte i soppsaus til sjokoladekake med vanilijeis + noen smakebiter og overasskelser underveis.

Men Can Pau er mer enn bare maten, stedet er også elsket for sin varme og innbydende atmosfære. Restauranten ligger i en tradisjonell katalansk bygning med steinvegger og trebjelker, som gir den en rustikk sjarm. Den koselige spisesalen er smakfullt innredet, med fokus på å kombinere det tradisjonelle med det moderne. Store vinduer gir en fantastisk utsikt over landskapet rundt Cantallops, noe som gjør måltidet til en helhetlig opplevelse.

På varme dager kan gjestene nyte måltidene på terrassen, hvor de kan sitte under skyggen av oliventrærne og nyte den friske luften og lydene fra naturen. Og kommer du med bobil, campingvogn eller bil og telt, så er kanskje det beste av alt at du så og si, kan stå så lenge du vil, her i olivenlunden, mot en meny eller kopp kaffe eller to.

Can Pau vil gi deg en minneverdig opplevelse!

Dalí teater og museum er et museum dedikert den geniale, eksentriske kunstneren og mesteren av surrealismen «Salvador Dalí» i hjembyen hans Figueres, Catalonia i Spania. Dalí selv og konen hans Gala, er gravlagt i krypten, under gulvet til det som var scenen i det gamle teateret, dekket av en gigantisk geodetisk glasskuppel.

Det gamle teateret brant ned under den spanske borgerkrigen, og ble liggende i ruiner frem til 1960, da Dalí fikk et spørsmål fra borgermesteren i Figueres om å donere et av sine verk, hvor den verdenberømte kunstneren svarte at han ikke skulle donere bare et verk, men et helt museum og hadde gode grunner til å velge byens gamle teater. Dalí hadde god kjennskap til teateret fra barndommen, han var døpt i kirken som ligger like ved og hadde faktisk sin første utstilling i vestibylen på teateret allerede som tenåring.

Om du synes museum er kjedelig, vil du garantert like dette. Du ser det allerede på lang avstand at dette ikke er noe alminnelig museum. Bygningen er like surrealistisk som kunsten hans.

Museet som du legger merke til allerede på lang avstand, med den knallrosa fasaden, dekorert med hundredevis av gullforgylte kuler, fargerike kuer og store egg på taket, regnes som Dalis siste store mesterverk og det største surrealistiske kunstobjektet i verden, som han jobbet med til minste detalj frem til det åpnet i 1974.

Dalí utnyttet ruinene av det som var igjen fra det gamle teateret, der teatersalen ble gjort om til en åpen borggård der de gamle balkongvinduene ble dekorert med gullforgylte figurer, og midt på plassen står en Dalí installasjon, hans egen Cadillac. Dette er den tredje rekonstruksjonen av hans verk «Rainy Taxi» som han sjokkerte med i paris 1938. (En installasjon som blant annet inneholdt en ustillingsdukke sittende i baksetet, under rennende vann fra taket og delvis overgrodd av slyngplanter, og der dusinvis av levende snegler kryper rundt på henne. Taket over scenen og orkestergraven som raste sammen, ble erstattet med den gigantiske glasskuppelen, som nå er blitt et symbol på Figueres.

Salvador Dali skal en gang ha sagt: «Jeg vil at museet mitt skal være en eneste blokk, en labyrint, et flott surrealistisk objekt. Det vil være et helt teatermuseum. Menneskene som kommer for å se det vil forlate det med følelsen av å hatt en teatralsk drøm». Dette har han absolutt lykkes i, så gå ikke glipp av dette spesielle museet om du befinner deg i Catalonia. Museet er et av de mest besøkte i Spania, så det lønner seg å bestille billetter på museets nettside på forhånd.

Vi har vært flere ganger i Barcelona og hver gang har jeg hatt et ønske om å besøke Montserrat fjellet, men det har aldri blitt tid nok. Men på kjøreturen vi hadde i Katalonia i fjor høst ble det endelig en anledning, kall gjerne turen for «Jakten på den hellige gral» – for i løpet av de nesten to ukene vi var på veien i Katalonia, via Andorra til Frankrike, besøkte vi flere steder som hevdet å være stedet hvor den hellig gral i Arthurlegenden befinner seg. Montserrat er en av dem.

Montserrat er svært viktig for det katalanske folket. Det er en tradisjon at de på et eller annet tidspunkt i livet overnatter der for å oppleve soloppgangen. Fjellet var også oppholdsted for mange nasjonalister under Franco-regimet.

Stedet er kjent for sine kloster med fasader mer eller mindre murt på utsiden av fjellet, der bendikterklosteret Santa Maria de Montserrat er det best kjente. Her finner du blant annet den berømte statuen Jomfruen av Montserrat (Den svarte jomfruen) som er Katalonias skytsengel.

Montserrat kan nåes med bil (unntatt til den høyeste toppen) – eller via tog fra Barcelona og tau- kabelbane opp fjellsiden. Vi kjørte så høyt opp vi kunne komme og hadde tenkt å ta trappene det siste stykket opp til Sant Jeroni (1236 m) – men dessverre var det varslet uvær med store nedbørsmengder, lyn og torden, og da er ikke Spania det beste stedet å befinne seg utendørs, spesielt ikke på en fjelltopp. Det ble også ubehagelig kaldt da temperaturen sank raskt fra 30 til 10 grader, og da det første dryppet kom var det bare å løpe tilbake til bilen.

Anbefaler virkelig en tur hit til disse spetakulære fantasifulle fjellformasjonene i sitt iøynefallende røde konglemorat, sett gjerne av en hel dag og er du heldig får du kanskje oppleve Montserrats guttekor, et av de eldste i Europa opptre i basilikaen.

Fascinerende sted

Klostrene klorer seg fast i fjellsiden

Fjelltopper som rene fallossymboler

Fantasifulle fjellformasjoner

Røde til rosa farger

Benedikterklosteret

Kabelbanen

Siste stykket til toppen

Smale veier svinger seg langs fjellsiden

Uværet kommer, godt å være tilbake i bilen!

Ja det er helt riktig, den lille landsbyen Llivia er Spansk, men ligger geografisk på den franske siden av grensen, faktisk noen kilometer inn i landet og er omgitt av fransk territorium på alle kanter. Byen og eksklaven er bare på 12, 8 kvadratkilometer og har 1252 innbyggere som i hovedsak lever av jordbruk og turisme. Årsaken til isolasjonen av denne byen er en gammel avtale fra 1659, der Spania etter den fransk-spanske krigen avsto fra 33 landsbyer i dette området, men Llivia var blitt uteglemt og således ikke omfattet av avtalen, og slik har det vært siden.

Byen er i store deler av året et fint utgangspunkt for vintersport og fotturer i Pyreneene om sommeren, den har et rikt utvalg av overnattingssteder, restauranter og aktiviteter, og kan blant annet skilte med et gammelt slott, et termisk bad og kuroisiteten Esteve Phamacy et av Europas eldste apoteker fra middelalderen som stengte i 1942, men som nå er museum. Til Llivia kommer man seg lettest med bil fra Barcelona, en kjøretur som tar ca 2 timer.

Bildet et fra det koselige torget Placa Major.