På en grønn kolle med utsikt over det gamle skipsleia, står en unnselig steinkirke. Liten, grå (nå hvitkalket) – men for alltid monumental.
For det var nettopp her, på Moster, at kristningen av Norge fikk sitt virkelige startskudd. Mange kaller den lille steinkirken for «Norges dåpsattest» – og det med god grunn. Eller dvs. Kulisteinen med runeinskripsjonene som ble funnet på Smøla, er vel selve dåpsattesten, den referer til det som skjedde her ved kirken på Moster i 1024 og er den første kilden som nevner Norge som navn.
Året var 1024. Den mektige kongen Olav den Hellige hadde nylig vendt hjem fra sine reiser i Europa, ikke bare med sverd og skjold, men med tro og presteskap. Han kom med ambisjoner som strakte seg lenger enn å vinne land – han ville vinne sjeler.
«Avtalesteinen» ved Moster kirke er et sagnomsust vitne fra kristningsprosessen: Steinen er ifølge tradisjonen stedet der Olav Haraldsson (den hellige) fikk kristenretten vedtatt i 1024 og er trolig eldre enn kirken. Hulrommet har en symbolsk funksjon. Slike bautasteiner med hull finnes også på Orknøyene og i England, og skal ha vært brukt til å besegle avtaler med et håndtrykk gjennom hull, et slags norrønt håndtrykk over kontrakt.
Og det var på Moster, i dette værbitte hjørnet av Vestlandet, han gikk i land og holdt det første kristenrettsmøtet i norsk historie. Her ble den nye loven lest opp, hvor hedenske skikker som blot, barnedrap og tvangsekteskap ble forbudt – og kristendommen ble gjort til rikets offisielle religion. Moster gamle kirke ble reist kort tid etter møtet, trolig på 1100-tallet, kanskje allerede 1050, og regnes derfor som Norges eldste steinkirke. Men, Norges første kirke sto allerede her, antagelig en stavkirke bygget av Olav Tryggvason slik det står beskrevet i Snorres saga. Her et bilde fra plaketten utenfor kirken, som forteller:
Kirken ble kanskje bygget i stein for å symbolisere noe som var sterkere og mer urokkelig enn alle stavkirkene i tre. Nå, er kirken hvitkalket for å bevare å beskytte den.
Kirkenorge.no, CC BY-SA 2.5,
Murene hvisker fortsatt historier – om vikingkonger som ble helgener, om bønder som måtte lære seg å korse seg, og om en nasjon som tok sine første skritt som kristen stat.
Det å gå inn i Moster gamle kirke i dag føles som å gå inn i et rom der tiden har lagt seg til ro. Her har generasjoner knelt, lovet troskap, giftet seg, grått og blitt døpt.
Kirkenorge.no, CC BY-SA 2.5,
Så hvorfor akkurat Moster? Svaret ligger kanskje i beliggenheten. Moster var et viktig knutepunkt i skipsleia mellom sør og nord, og stedet hadde lenge vært kjent for religiøse samlinger – også før kristendommen. Kanskje var det nettopp derfor Olav valgte dette stedet:
– Et hellig sted allerede. Nå bare med ny gud og ny lov.
I følge Snorres kongesagaer skal Olav ha sagt:
«Her vil eg byggja Guds rike, og her skal folk få læra den sanne trua.»
Om han sa det slik vites ikke, men det klinger vakkert i ettertidens ører.
📍 Reisetips til deg som vil besøke Moster
– Kirken er åpen for besøk i sommersesongen, og det holdes konserter og historiske forestillinger.
– Like ved ligger Moster Amfi, et spektakulært amfiteater hugget i stein, verdt et besøk i seg selv.
– Ta gjerne turen med båt – det gir en ekstra dimensjon å ankomme slik Olav selv gjorde for 1000 år siden.
Enten du er troende, historienerd eller bare på jakt etter mektige opplevelser: Moster gamle kirke er et sted der landskap og ånd møtes. Det er ikke bare Norges første kirke – men et sted der et helt rikes sjel fikk ny form.
Skjulte perler 