Ferreres-akvedukten, også kjent som «Djevelens bro» (Pont del Diable på katalansk), er et imponerende romersk ingeniørverk som ligger i nærheten av Tarragona i Katalonia, Spania. Denne spektakulære akvedukten er et av de best bevarte eksemplene på romersk arkitektur i regionen og er et populært reisemål for både historieinteresserte og turister.

Romerske broer og akvedukter er noe av de mest imponerende byggverk som finnes. Spesielt når de er så inntakte som denne.

Akvedukten ble bygget i 1. århundre evt. under regjeringen til keiser Augustus, som en del av det romerske vannforsyningssystemet til den gamle byen Tarraco, dagens Tarragona. Akvedukten var avgjørende for å føre friskt vann fra Francolí-elven til byen, som på den tiden var en av de viktigste romerske bosetningene på Den iberiske halvøy. Med sine 217 meter i lengde og en høyde på 27 meter, er Ferreres-akvedukten et bemerkelsesverdig eksempel på romernes dyktighet innen konstruksjon. Den består av to nivåer med buer, 25 i det nedre nivået og 11 i det øvre, alle bygget med steiner som er perfekt tilpasset hverandre uten bruk av mørtel.

Akvedukten ligger i et naturskjønt område som er en del av Parc Ecohistòric del Pont del Diable, en stor park som omgir konstruksjonen. Parken tilbyr besøkende en kombinasjon av historie, natur og rekreasjon, og gir en unik mulighet til å oppleve det romerske mesterverket i vakre omgivelser.

Ved akvedukten står det et monument med en inskripsjon på spansk som kan oversettes til norsk slik:

«Reisende, ikke glem at de mest kultiverte samfunnene er de som behandler de eldre, de syke, trærne og fuglene med inderlig respekt… Ikke glem det, reisende!

Mariano Puig y Valls»

Mariano Puig y Valls (1843–1920) var en anerkjent skogvokter og miljøforkjemper fra Katalonia. Han var kjent for sitt engasjement i naturvern og beskyttelse av skoger, trær og det naturlige miljøet. Inskripsjonen ved akvedukten reflekterer hans dype respekt for både naturen og menneskelige verdier, som omsorg for eldre og syke.

Denne inskripsjonen fungerer som en påminnelse til besøkende om viktigheten av å vise respekt for både mennesker og natur, og understreker verdien av et kultivert samfunn som tar vare på sine medlemmer og omgivelsene. Det er en sterk etisk oppfordring som inviterer reisende til å reflektere over sine egne handlinger og verdier.