Stikkordarkiv: travel

Overlanding

2025 – Lasse begynner å bli klar for sommerens eventyr på veien

Legg igjen en kommentar

Våren er i anmarsj, trekkfuglene har dratt fra Sør-Spania og er på vei nordover, det er kanskje på tide å følge etter. Vinteren i Spania har vært den våteste på over 10 år, det positive er selvfølgelig at vannkrisen og tørken som har vart i fem år, er nå avblåst. Det har vært en kald vinter med vestlandsvær og store nedbørsmengder.

«Lasse» har heldigvis hatt tak over hodet i vinter, i en leid garasje ikke så langt unna der vi bor. De siste par månedene har vi jobbet med å vedlikeholde og klargjøre bilen til den årlige turen nordover til «sommerbeitet» på Vestlandet.

Det å friste tilværelsen i en 21 år gammel Land Rover Discovery 2 betyr utfordringer, men likevel, min gode venn Pawel i Polen har alltid sagt at «bilen tar deg alltid hjem», og han har ikke tatt feil hittil, selv om det har vært noen utfordringer underveis.

I fjor, før turen sørover i slutten av oktober, satt jeg på nye støtdempere bak, kalipere og klosser ble byttet foran og den fremste mellomakslingen ble byttet. (det begynte å bli sletent).

Den gamle røyk i København på trekket nordover. Vi fikk imidlertid laget til en ny midlertidig av landroverguruen Søren Bach hos Bilmageriet midt i Kongens by på et øyeblikks varsel, men vi valgte å sette inn en ny originaldel, da akslingen ble litt stiv i lengderetningen.

Monterte også automatisk overvåkning av dekktrykket, fordi vi har et par dekk som lekker luft. Men er vel så som så fornøyd med det systemet der.

Det er jo så å si alltid daglige utfordringer som piffer opp tilværelsen på veien, så spenningen er jo alltid til stede når vi er på tur, og det slo ikke feil på tur sørover heller. Daglige utfordringer som vi hittil ikke har funnet ut av og som har vært der lenge, er dårlig motorkraft (den har jeg forhåpentligvis funnet svaret på), ACE-lampa (stabiliseringen) lyser både rødt og gult – trenger bare regelmessig nullstilling og omstart men må nok oppgraderes etter hvert, også har vi en vanvittig irriterende plingelyd (varsel) fra transferkassa – her har jeg også funnet noen muligheter nå nylig, antakeligvis feil på 1 eller flere av de 3 sensorene som står i den kassa.

DCIM\101MEDIA\DJI_0112.JPG

Teltriggen og markisen sett ovenfra

Hva er gjort i vinter?

Diesellekkasjen var den «grønne» slangen fra dieselpumpa. Det er nok en vanlig feil, ettersom dette er den eneste slangen fra pumpa som selges enkeltvis – kreditt til landroverbutikken.no som ekspederte ny slange på rekordtid i vinter mens jeg var innom en tur.

Slangen ligger litt ugunstig til over tanken og gnisser mot underlaget og til slutt gnager gnissingen seg igjennom slangen. Dette er høyttrykkslangen som går frem til motoren, så spruten er betydelig selv om selve hullet var beskjedent, det rant i strie strømmer. Ny dieselpumpe er installert.

Neste store jobb var å bytte turbo, hadde litt slark i turbinen så jeg antok at dette kunne ha noe med den dårlige motorytelsen å gjøre. Antakeligvis ikke, har det vist seg i umiddelbar ettertid – men Lasse har nå fått ny turbo uansett. I tillegg har han fått nytt belte, har skiftet olje i begge kardangene, girkassen har fått nytt filter og frisk olje, ny motorolje har det også blitt og begge oljefiltrene er skiftet, nytt luftfilter og ny kjølevæske. Ny luftmengesensor er montert, og kjøleslangen som gikk i lekk i Tyskland på tur nordover i fjor, er nå byttet.

Satt sammen en lang(tekkelig) film om arbeidet i vinter, men det kommer noen tips og forklaringer underveis for de som måtte være interessert.

Det som gjenstår, er å bytte olje i transferkassa og fikse noen slanger som forhåpentligvis ordner motorproblemet. Jeg har hatt bilen inne på flere verksteder for å finne ut av dette motorproblemet, det har de ikke klart å fikse, men ved hjelp av diverse Land Rover-forumer og YouTube, har jeg troa på at jeg funnet løsningen. All plingingen fra transferkassa løses forhåpentligvis midlertidig med å nappe ut ledningene fra en og en sensor – til jeg kanskje finner synderen og får skiftet den ved neste anledning (John Craddock har den i utvalget til ti pund).

Alt overlander-utstyret skal på plass igjen i bilen, det er ikke rent lite, og jeg håper å få montert et billig ryggekamera som foreløpig ligger klart i esken. Med bagasjen full av hunder og utstyr er det ingen utsikt rett bak bilen… litt skummelt i trange, travle landsbyer rundt omkring i Europa.

Vi mistet også trekket til takteltet et eller annet sted i Frankrike i fjor. Nytt ble bestilt og betalt i november, det har blitt forsinket flere ganger og skulle sist ankomme i mars. Det skjedde ikke, ny tentativ ankomst er 25. mai, det vil si at vi må kjøre nordover uten originaltrekk, noe som er uheldig. Erfaringen er, Dometic-teltet er vi fornøyd med, men kundebehandling og tilgang på reservedeler fra Dometic er i beste fall en dårlig vits. Greit å ha i mente om du vurderer et Dometic taktelt. Nytt trekk var heller ikke tilgjengelig i Norge, måtte bestilles fra England. PS: Dometic er svensk og har egen avdeling/kontor i Norge, lite hjelp i dem.

Lasse skal til ny kontroll i sommer, det blir spennende, er blant annet litt usikker på kaliperne bak, og det er jo ikke fritt for at det er litt oljesvetting fra motoren her og der. Likevel, måtte etterfylle til sammen 1 liter motorolje i løpet av alle de 11 500 kilometerne i fjor, synes egentlig det ikke er så ille på en gammel dieselbil.

Slovakia

Prepoštská jaskyňa Cave

2 kommentarer

En reise til fortiden

Slovakia er kjent for sine imponerende naturskjønnheter og historiske steder, men i den pittoreske byen Bojnice finnes det et unikt vindu inn i menneskehetens eldste historie: Prepoštská jaskyňa, også kjent som Prepošt-hulen, og Bojnice Paleolithic Park. Disse attraksjonene gir besøkende en fascinerende mulighet til å utforske livsstilen og kulturen til våre forfedre fra steinalderen.

Prepoštská jaskyňa er en liten, men betydningsfull hule som har spilt en avgjørende rolle i forståelsen av paleolitikum, eller eldre steinalder, i Sentral-Europa.

Hulen er kjent for sine omfattende arkeologiske funn, inkludert steinredskaper, dyrebein og andre levninger fra de tidlige menneskene som bodde i området for over 40 000 år siden.

Hulen er et viktig sted for arkeologer, ettersom den beviser neandertalernes tilstedeværelse og deres sofistikerte evner til å tilpasse seg et tøft miljø. I tillegg gir funnene en unik innsikt i hvordan klimaendringer og naturressurser påvirket deres liv.

Rett ved siden av hulen ligger Bojnice Paleolithic Park, en utendørs utstilling som bringer steinalderen til liv. Parken er designet for å engasjere besøkende i alle aldre, gjennom interaktive utstillinger og rekonstruksjoner av dagliglivet til de tidlige menneskene.

Her kan du oppleve hvordan redskaper ble laget av flint, hvordan klær ble sydd av dyreskinn, og hvordan mat ble tilberedt over åpen ild. Guidene i parken, ofte kledd i historisk korrekte kostymer, gir besøkende en praktisk forståelse av hvordan det var å overleve i steinalderen.

For de som ønsker å fordype seg i menneskehetens røtter, er dette stedet en skjult perle.

Kroatia, Ungarn

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 19 – FRISTED I UNGARN

1 kommentar

Mandag 22. juli – Fra en vingård i Kroatia til et fristed i Ungarn

Tore hadde vært veldig tidlig oppe og fått en melding fra innehaveren, om at han kunne komme opp på vingården for å gjøre opp for oppholdet. Der hadde han fått en omvisning og muligheten til å kjøpe produktene.

Han kom tilbake med 3 flasker, en hvitvin (ja det var visst bare hvite viner de produserte), en prosecco, og en flaske med eplejuice. Det er veldig artig å besøke små lokale vingårder å kjøpe vinen deres, for faktisk er den ofte noe av de beste vi har kommet over. Og, så er det jo alltid litt artig å kunne servere en vin som det slett ikke er så lett å få tak i, og ofte angrer vi på at vi ikke kjøpte flere.

Wine Camp Hažić i Jurovčak hadde virkelig noen imponerende fasiliteter, og så virket det så nytt og så rent at du nesten skulle tro at det ikke hadde vært i bruk. Men, det er faktisk et populært og godt besøkt sted, blant annet pga sin nære beliggenhet til termiske kilder, et stort badeland og et villmarksenter.

Her hadde de virkelig tenkt på alt. Kjøkken og vaskeri, stellerom med både barnetoalett, stellebord, og badekar i ulike størrelser. Det var lekeplass og til og med et eget dedikert grillområde. Men, det som imponerte oss mest av alt, var at de hadde et grundig utrustet hundebad.

Se på dette, det var jo som å gå inn døren i en profesjonell hundesalong, med alt du trenger enten det er til store eller små hunder. Eller til langhårete katter for den saks skyld.

Dette måtte vi jo selvfølgelig prøve. Begge hundene trengte en vask etter å ha tilbragt snart 3 uker på veien med sand og støv. Det var ingen protester, vannet var godt og varmt, og det er alltid deilig å få skylde pelsen litt. Dessuten, blir trivselen så mye bedre når det ikke stinker hund i hele bilen.

Etter at hundene var vasket og tørket, en kopp kaffe, og Lasse var pakket og klar, tok vi en siste tur innom vertskapet så jeg også skulle få se den flotte bodegaen de hadde. Her har de vinsmaking og fest en gang i uken.

Vi var blitt fortalt at det bare 200 meter fra der vi hadde overnattet, befant seg en restaurant, midt inne blant noen få hus langt ute ute på landsbygda. Vi hadde vært for sent fremme til å avlegge den noe besøk kvelden før, men nå stoppet vi på Potrti Kotac for lunsj.

Det spesielle med denne restauranten i Medimurje-åsene, er ikke bare at de serverer lokale retter, men det er et gammel gårdshus, som har en etnologisk samling av antikviteter, utstilt inne i restauranten. Her kan du se verktøy og hjelpemidler som ble brukt i hverdagen for over 100 år siden. Maten var god den, medaljong av svin i soppsaus med pommes frites og en frisk agurkasalat som minnet mye om gresk tzatziki.

Etter det som må kalles en overdådig lunsj, dro vi videre på jakt etter en dagligvarebutikk, for å få tak i litt ferskt brød og pålegg. Vi valgte bare nærmeste butikk foreslått av vår kjære GPS, et PLUS+ marked, det måtte vel være bra. Noen minutter senere sto vi til vår forundring utenfor Terme Sveti Martin.

Dette er et av Europas eldste termiske-kurbad med helbredende varme kilder med røtter tilbake til romertiden. De hevder også å være Europas første moderne helsesenter som etablerte de moderne badene på begynnelsen av 1900-tallet.

Det hadde sikkert var artig å besøke de varme kildene og se restene fra de romerske badene, men ingen av oss er faktisk så interessert i bad og spa. Vi skulle på butikken og den lå i bygget ved siden av. Men navnet Plus+ holdt slett ikke det de lovet, butikken, vel, mer en kiosk med et rett og slett komisk innhold, barbidokker, øl, chips og sprit. Det var det, se selv i den lille filmsnutten nedenfor.

Hver gang vi besøker et nytt land synes jeg det er artig å handle dagligvarer, ikke bare for å kjøpe lokale spesialiteter, men også for å se på utvalget. Nå tror jeg ikke at Plus+ var representativt for Kroatia, men det får vi finne ut av en annen gang. Vi skulle videre til Ungarn.

Første stopp ble i den lille ungarske byen Tapolca. Den er mest kjent for sitt grottesystem under byen, der du kan ro i krystallklart vann. Vi nøyde oss med å besøke en suvenirbutikk der de solgte lokale krystaller.

De solgte andre ting også, feks. badender til 350… hva da? Jo, HUF – forinter. De har en helt hinsides kurs i norske kroner, 250 norske kroner er 10 000 HUF. Etter vårt forrige besøk har vi flere 1000 HUF liggende i skapet. Det er alltid like morsomt å studere prisene.

Et lite stopp ved den Lille Baltonsjøen for å lufte hundene. Ja bildet er bare en liten slukt ved en av kanalene. Innsjøen er kjent for sitt rike fugleliv, med mer enn 250 fuglearter. Men, igjen var det for varmt til å utforske videre.

Vi hadde ringt til et helt spesielt sted kalt FARMUNK, et fristed ute i skogen ved en knallgrønn termisk innsjø, som ble drevet av en ung mann fra Budapest. Faktisk var det helt gratis og stå der, og du kunne bli så lenge du ville. Vel, det ble satt pris på om du kjøpte noen lokale produkter, og dersom du ville bli en stund kunne delta på litt vedlikehold. Men det var ingen tvang, du var velkommen uansett.

Vi ble tatt i mot av Márk Pálos på moped med sine egne og andres lokale godsaker. Vi visste med en gang at her ville vi få et hyggelig og minneverdig opphold. Mer om det i morgen, og ja selvfølgelig kjøpte vi både av mat og drikke han bød frem.


Slovenia

Arboretum Volčji Potok

1 kommentar

Slovensk naturperle med blomstrende skjønnhet og historisk sjel

Arboretum Volčji Potok er en av Slovenias mest imponerende botaniske hager og et populært reisemål. Den store parken som dekker et område på over 88 hektar ligger ved landsbyen med samme navn, omtrent 20 kilometer fra hovedstaden Ljubljana.

I tillegg til den botaniske hagen som er delt inn i temasoner, har parken 30 hektar med skog og 5 innsjøer.

Avtor: Smihael – lastno delo; licenca: CC BY-SA 3.0

Arboretum Volčji Potok har røtter tilbake til det 1400-tallet, da eiendommen først ble nevnt i historiske dokumenter. I 1882 ble herregården kjøpt av familien Souvan, som var kjent for sin interesse i hagebruk og botanikk, noe som formet grunnlaget for det arboretet vi ser i dag.

Herregården og parken forble i Souvan-familiens eie frem til andre verdenskrig, da Leon Souvan måtte flykte fra tyskerne til Ljubljana. Den 13. april 1944 ble slottet som hadde stått her i minst 300 år, okkupert, plyndret og brent av slovenske partisaner under serbisk kommando.

Som den siste private eieren av eiendommen døde Leon Souvan kort tid etter krigen, i 1949. Umiddelbart etter hans død nasjonaliserte de kommunistiske myndighetene hele komplekset og i 1952 ble dagens arboretum grunnlagt og åpnet for offentligheten.

Parken inneholder over 4 500 forskjellige plantearter fra hele verden, inkludert trær, busker, stauder og blomster. Området er delt inn i temasoner og tilrettelagt for å fremheve plantenes naturlige skjønnhet gjennom hele året.

En av de mest populære begivenhetene i arboretet er tulipanfestivalen om våren. Hvert år blomstrer over 350 000 tulipaner i et fortryllende fargespill, og festivalen tiltrekker besøkende som ønsker å beundre disse fargesprakende blomstene. Foruten tulipaner kan man også nyte et mangfold av påskeliljer, krokus og andre vårblomster som dekorerer landskapet. Om sommeren, er det rosehagen med over 1 000 forskjellige rosevarianter som er hovedattraksjonen.

Parken har til enhver tid temabaserte utstillinger og er også arena for kunst, kultur og konserter. Installasjonene i parken endrer seg hele tiden i takt med årstidene og blomstringen, slik at det alltid er noe nytt å se og oppleve.

Selvfølgelig finnes det også en suvenirbutikk, og flere steder der du kan få deg en kopp kaffe, en iskrem, eller noe godt å bite i. Du kan faktisk til og med bestille deg en godt utstyrt piknik-kurv på forhånd.

Arboretum Volčji Potok er virkelig et flott sted å tilbringe dagen, og ja du trenger helst flere dager om du skal se alt. Sist, men ikke minst, det som er viktig for oss, hunder og andre kjæledyr er hjertlig velkommen.

Italia

Grotte di Toirano

1 kommentar

Italia er kjent for sin rike historie, imponerende kunst og spektakulære landskap, men landet har også en fascinerende verden under bakken som ofte blir oversett – vakre og mystiske Grotte di Terano er en av dem. Denne grotten, som ligger i nærheten av byen Terano i Lazio-regionen, er en av Italias best bevarte hemmeligheter, og tiltrekker seg både naturentusiaster og eventyrlystne reisende.

Grotten ble oppdaget i 1950 og åpnet for publikum allerede i 1953. Men det er rikelig med spor etter mennesker som kan dateres så mye som 14 400 år tilbake.

Grotte di Terano består av et komplekst nettverk av huler og ganger som har blitt formet gjennom millioner av år av naturlige krefter. Vann som siver ned i kalksteinsfjellene har sakte, men sikkert, erodert fjellet og skapt et imponerende system av stalaktitter og stalagmitter. De intrikate formasjonene som henger ned fra taket og strekker seg opp fra gulvet, gir grottene en nesten surrealistisk atmosfære. Mange av hulene har romslige kamre med høye hvelv, og lyssettingen fremhever de naturlige formenes skjønnhet.

Grotte di Terano er ikke bare et geologisk underverk, men har også en viktig historisk betydning. Arkeologiske funn tyder på at disse hulene har vært bebodd eller brukt av mennesker siden forhistorisk tid. Grotteveggene bærer spor av gammel steinkunst, og rester av keramikk og redskaper har blitt funnet i flere av kamrene. Dette gir et unikt innblikk i hvordan våre forfedre levde og samhandlet med sitt miljø for tusenvis av år siden.

Det er dessverre ikke mulig å utforske grotten uten en guidet tur via denne eneste inngangen på besøkssenteret. Omvisningen tar ca.70 minutter og det kan derfor være litt ventetid. Men, den kan tilbringes i kafeen og museet.

I dag er Grotte di Terano en populær destinasjon for de som ønsker å utforske det underjordiske landskapet. Guidede turer tar besøkende gjennom de mest imponerende delene av grotten, hvor man kan beundre de spektakulære formasjonene og lære om grottenes geologi og historie. For de mer eventyrlystne er det muligheter for å utforske mindre tilgjengelige områder med spesialtillatelse og profesjonell veiledning.

Grotten er også et yndet mål for speleologer (grottespesialister) som studerer de komplekse formasjonene og de unike økosystemene som finnes i denne underjordiske verdenen. I de mørke og fuktige hulene finnes det spesielle arter av insekter og mikroorganismer som har tilpasset seg de ekstreme forholdene.

Grotte di Terano er et imponerende eksempel på naturens evne til å skape skjønnhet og mystikk, og gir oss en påminnelse om jordens lange og fascinerende historie. For de som er villige til å gå utenfor allfarvei, tilbyr disse grottene en unik opplevelse som kombinerer natur, historie og eventyr. Enten du er en erfaren speleolog eller en nysgjerrig turist, vil et besøk til Grotte di Terano utvilsomt være en minneverdig opplevelse som vekker ærefrykt og undring.

Grotten ligger i en naturskjønn dal i Lazio-regionen i Italia. Den er kjent for sitt vaskre landskap, pittoreske landsbyer og rike kulturarv. I området vil du finne malerier i fjellsidene utført av den italienske kunstneren Mario Nebiolo. Ser du dette ansiktet i fjellet? Det befinner seg like utenfor inngangen til grotten, men om det faktisk er Mario som står bak eller ikke, det vites ikke.

Til slutt et artig fakta. Utenfor inngangen til Grotte di Terano finnes det en murt fasade som ser ut som en kirkefasade, oppført mot fjellveggen. Denne ble konstruert for å skjule inngangen til grotten og gi inntrykk av at det var en kirke. Fasaden, som er en del av den historiske og kulturelle arven i området, skaper en fascinerende kontrast mellom det naturlige landskapet og menneskeskapt arkitektur.

Frankrike

Carrières de Lumières

2 kommentarer

Carrières de Lumières er et spektakulært kunstsenter som befinner seg i de tidligere kalksteinsbruddene i Les Baux-de-Provence, en pittoresk landsby i Sør-Frankrike. Dette unike stedet tilbyr en fascinerende og helt unik opplevelse hvor klassisk og moderne kunst kombineres og presenteres gjennom gigantiske, bevegelige lysprojeksjoner. Carrières de Lumières har etablert seg som en av de mest innovative kunstattraksjonene i Europa, og hvert år tiltrekker det seg tusenvis av besøkende fra hele verden.

Kunstsenteret ble etablert i en grotte i det gamle kalksteinsbruddet i 2012. Da hadde steinbruddet stått forlatt siden midten av 1900-tallet, med unntak av at det var blitt bruk som kulisse i filmen «Testament of Orpeheus» i 1960.

Kalksteinen fra Les Baux ble brukt til å bygge mange av de omkringliggende bygningene i Provence. Etter at steinbruddene ble forlatt på midten av 1900-tallet, ble området i en periode stående ubrukt.

I 1960 ble stedet vekket til live igjen av forfatteren og filmskaperen Jean Cocteau, som så potensialet i steinbruddets gigantiske huler. Han brukte stedet som kulisse for sin film Testament of Orpheus. Senere, i 2012, ble Carrières de Lumières etablert som en permanent kunstinstallasjon av kulturselskapet Culturespaces.

Det som gjør Carrières de Lumières så spesielt, er bruken av lysprojeksjoner i en stor skala, som transformerer de høye veggene i hulen til en dynamisk visuell opplevelse av lys og kunst.

Hver år presenteres en ny, spektakulær utstilling som ofte fokuserer på noen av de største navnene innen kunsthistorien. Tidligere utstillinger har inkludert mesterverk av kunstnere som Vincent van Gogh, Pablo Picasso, Claude Monet, Gustav Klimt og Salvador Dalí. I 2024 og frem til nye 5. januar 2025 er det 3 utstillinger:

  • Faraoene av Egypt – Fra Khufu til Ramesses II
  • Orientalistene – Ingres, Delacroix, Gérôme…
  • Jimmy Nelson – Guardians of Humanity – The Last Sentinels

«Projeksjonene som dekker vegger, gulv og til og med tak, ledsages av musikk og lydeffekter som skaper en helhetlig sanseopplevelse. Du vandrer gjennom hulekompleksene, og blir omringet av kunstverk som virker å komme til live rundt deg. Denne immersive teknologien lar deg oppleve kunsten på en helt ny måte – som en del av den, snarere enn bare som tilskuer.»

Carrières de Lumières har også vært en inspirasjon for lignende kunstsentre rundt om i verden, og Culturespaces har utviklet flere nye prosjekter basert på dette unike konseptet, inkludert et digitalt kunstsenter i Paris kalt Atelier des Lumières.

Et besøk til det kunstsenteret i det gamle kalksteinsbrudde er en uforglemmelig opplevelse for kunstelskere, fotografer og de som ønsker å oppleve noe helt utenom det vanlige. Bare sett av godt med tid…

I 2017 vant Carrières des Lumières prisen for den beste oppslukende opplevelsen i verden. Denne prisen ble tildelt av Themed Entertainment Association (TEA), en internasjonal referanse innen kulturfeltet og temaunderholdningsindustrien over hele verden.

Info om utstilling og åpningstid finner du her: Carrières de Lumière