Stikkordarkiv: Kroatia

Slovakia, Ungarn

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 20 – SLOVAKIA

1 kommentar

Tirsdag 23. juli – Fra et fristed i Ungarn til steinalderhule i Slovakia

Stedet til Márk Pálos, FARMUNK, var rett og slett et paradis, et fristed som minnet mest om en hippieleir fra 60-tallet, der de tilsynelatende levde etter Kardemommebyloven, alt er lov så lenge du ikke plager andre. Han hadde hatt en drøm om å forlate storbyen Budapest og etablere et sted på landet, der han kunne leve tett på og av naturen og la andre få komme å ha glede av det samme. Det har han absolutt fått til. Her er en liten filmsnutt som forklarer konseptet og viser litt av idyllen og alle de koselige dyra som tuslet rundt den irrgrønne innsjøen.

Vi kunne få stå så lenge vi ville, og vi skulle så gjerne ha stått noen dager, men det hadde vi jo dessverre ikke tid til. Men, likevel, vi ble til langt ut på ettermiddagen, tuslet en tur rundt innsjøen og fikk gjort unna noen timer med arbeid fra vårt flotte utekontor.

Først sent på ettermiddagen pakket vi sammen for å forflytte oss videre nordover. Målet var Bojnice i Slovakia, 200 km og ca. 3 timers kjøretur fra Baj, akkurat passe å gjennomføre tidlig på kvelden.

Et stopp i Vértesszőlős for å fylle diesel å kjøpe litt mat. Det var i denne landsbyen de fant SAMU et forhistorisk menneske som levde for rundt 350 000 år siden. Det finnes en utstilling fra funnene her, men den var stengt.

Den morsomme valutaen igjen, det er sjelden vi handler på en bensinstasjon for 44 261… Ja, forinter heldigvis, Ungarske HUF

Her passerer vi grensen mellom Ungarn og Slovakia. Den går i midten av elven Donau, med byen som heter Komárom på ungarsk side og Komárno på Slovensk side. Historisk sett var dette én by, som helt siden romertiden har vært et viktig knutepunkt.

Vi kom frem til Caravan Camp Bojnice litt før kl. 21 på kvelden og ble tatt i mot av innehaveren som lot oss velge plass selv og som promoterte sin egen pizza. Vi fant en fin plass for oss selv med slottet ruvende over oss og slo opp campen vendt inn mot noens eple og pærehage.

Det er jo underlig hvordan man bare kan snuble over ting på de mest uventede steder. På kveldsturen med hundene fant vi en liten smal sti rett bak eplehagen der vi står parkert. Vi håpet at den ville lede oss opp til slottet, men plutselig sto vi foran inngangen til en grotte. Tore tittet inn først, det sitter jo folk der inne sa han og snudde og begynte å gå tilbake, så tittet jeg inn, og de som satt der inne vinket oss tilbake.

Tilbake ved bilen fant jeg fort ut at dette faktisk var Prepoštská jaskyňa Cave, eller Bojnice Paleolithic Park, en utendørs tursti som kombinerer natur og historie. Dette området er laget for å ta besøkende med tilbake til steinalderen gjennom rekonstruksjoner og utstillinger. Stien med flerer huler er en populær attraksjon som formidler regionens arkeologiske rikdom på en levende og engasjerende måte.

Akkurat denne kvelden hadde de nattevandring med fakler og guidede turer i mørket. Uansett, det var ikke noe vi ville ha gjort med begge hundene. Men, tenker at vi tar turen tilbake i morgen.

Da vi endelig var klar for å gå å spise var restauranten akkurat stengt, en time tidligere enn han hadde sagt, kanskje fordi det ikke var så mange på campingplassen. Men, vi hadde nok av godsaker og snadder igjen fra det vi hadde kjøpt hos FARMUNK, så kvelden var reddet. Vår første kveld i Slovakia – Men, den ble fin den også!

Kroatia, Slovenia

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 18 – KROATIA

1 kommentar

Søndag 21. juli – Fra en eplegård i Slovenia til en vingård i Kroatia

Vi sov godt hos bonden i Podbrezje også, selv om vi sto plassert med en kirke på hver side av bilen som ringte om kapp. Etter god trening i Italia tok vi denne nye utfordringen på strak arm. Slovenia må være det landet i hvert fall i Europa som har flest kirker pr. innbygger. Vi hadde allerede fått inntrykk av at de sto over alt, til og med inne i hagene til folk.

Et lite kjapt søk på nettet viste at vi har rett i våre antagelser. Det finnes over 3000 kirker i Slovenia, noe som er dobbelt så mange kirker i forhold til f.eks i Norge, som dessuten har nesten 3 ganger så mange innbyggere.

Vi fikk som lovet levert den tradisjonelle BLED-frokosten på bildøren. Her var det ferske og lokale produkter for enhver smak. Godt brød, croissanter, pasteurisert råmelk og kokte egg. Det var skinker og ost, frukt og grønt, ristede nøtter og alskens marmelader.

Været var helt supert, solen skinte, temperaturen var passe og kirkeklokkene ringte. En fin start på en søndag… og ikke minst, her kunne vi nyte produktene mens en av produsentene sto å så på. Veldig koselige kuer forresten.

Men før vi forlater denne gården, det hyggelige vertskapet og de koselige dyra, skal du få en filmsnutt med hvordan det hørtes og føltes da vi spiste frokost og videre da vi pakket sammen, kirkeklokkene ringte i det uendelige. Men, vi så aldri noen gå verken inn eller ut av kirkene.

Vi skulle jo nordover, men nord for Alpene og fjellskillet, var det regn og kulde i hele både Sentral- og Øst-Europa. Så denne dagen tok vi en rett strekning tvers igjennom Slovenia og rett østover i retning Kroatia for å unngå å bli våt.

Midtveis var det på tide med et lenger stopp for å få i oss litt mat, strekke på føttene og ikke minst lufte hundene. Så, jeg hadde funnet en botanisk hage, en kjempediger park, Arboretum Volčji Potok, like utenfor Slovenias hovedstad Ljubljana. Ja, det var også et hundevennlig sted der kjæledyr var hjertelig velkommen, det er gledelig å se at det stadig blir flere slike steder.

En fantastisk plass, men vi fikk bare sett en brøkdel av det store området. Ser jeg på kartet så var det så vidt vi beveget oss litt rundt inngangspartiet, Men vi, fikk trakket og strekt oss litt under trærne i skyggen.

Dagens lunsj ble en slags gigantisk type berlinerbolle med krem og syltetøy. Kjempegod! og etterpå så forsto jeg at det faktisk var salg til inntekt for en veledig organisasjon. Er litt dårlig i slovensk dessverre, så jeg vet ikke så mye mer enn det.

Det er jo litt trist å vite at du befinner deg rett utenfor den historiske hovedstaden Ljubljana, uten å få sett den. Den skal visstnok være veldig vakker, med mange historiske bygg, en festning og en pittoresk gamleby, til tross for at den har vært rammet av jordskjelv flere ganger. Det er heller ingen stor by, faktisk litt mindre enn Bergen. Men, nok en gang var det varmen som begrenset oss. Hundene kunne ikke sitte i bilen, og vi hadde heller ikke orket å sprade gatelangs. Så Ljubljana, får vente til en annen gang. Istedenfor tok vi en etappe på motorveien for å krysse grensen til Kroatia ved Dubrava Križovljanska.

Lasse triller inn på grensen mellom Slovenia og Kroatia i Dubrava Križovljanska. Dette er den første grenseovergangen vi faktisk la merke til, ellers har det ofte bare vært et skilt eller en stein som markering. Men, det var ingen fysisk kontroll her heller.

Det første vi gjorde da vi kom til Kroatia, var å besøke en kirkegård. Det høres kanskje rart ut, men det finnes faktisk et prosjekt, som har som motto at en kirkegård ikke bare er for de døde, men også de levende. De prøver å legge til rette for at folk skal komme på besøk. Og, det er faktisk givende, både trist og vakkert, og det er en påminnelse om hvor verdifullt, skjørt og sårbart livet er.

Kirkegården i Varaždin, Kroatia, er blant de vakreste kirkegårdene i Europa, og har blitt sammenlignet med noen av de store og mer kjente kirkegårdene, som Père Lachaise i Paris. 

Det var underlig å være i Kroatia for første gang. Et vakkert og fredelig landskap, koselige landsbyer, alt i stor kontrast til de grusomme bildene vi så på nyhetene fra krigen på 90-tallet. Det var ufattelig å ta inn over seg at dette var områder som var rammet av omfattende bombinger og kamper. En konflikt som resulterte i store tap av liv, etnisk rensning, og massiv ødeleggelse av infrastruktur og hjem. Men, hvordan var folket, og hvilken innstilling hadde de til fremmedfolk som oss, som reiser rundt i bil som farende fanter, vi hadde fremdeles ikke møtt noen her.

Heldigvis virket park4night i Kroatia også, så vi fant en plass hos Wine Camp Hažić i Jurovčak. Dette var en helt ny oppstillingsplass for bobiler på en vingård, med et flunka nytt servicebygg med fasiliteter vi aldri har sett maken til. Resepsjonen var stengt, det var bare 2 biler fra før parkert helt i utkanten, så i praksis hadde vi stedet nærmest for oss selv. Tore ringte telefonnummeret som sto på døren og en hyggelig kvinnestemme sa at vi bare skulle stille oss der vi ville, forsyne oss med vann og strøm, benytte alle fasiliteter og så snakkes vi for oppgjør og evt. omvisning og vinsmaking i morgen. Superhyggelig – vi liker oss i Kroatia også!

Kroatia

Varaždinsko Groblje – En av Europas vakreste kirkegårder

1 kommentar

En fredfylt oase og en historisk perle i Kroatia

Kirkegården i Varaždin, Kroatia, er blant de vakreste kirkegårdene i Europa, og har blitt sammenlignet med noen av de store og mer kjente kirkegårdene, som Père Lachaise i Paris. Den ble etablert på midten av 1700-tallet, men det var først på slutten av 1800-tallet at den fikk sitt nåværende, unike utseende.

Dette er i stor grad takket være hagearkitekten Herman Haller, som i 1905 startet med å forvandle kirkegården til en grønn oase, inspirert av engelsk landskapsdesign.

Kirkegården er berømt for sin symmetriske utforming og de vakkert klippede hekkene, som skaper en rolig atmosfære der besøkende kan vandre mellom trær, monumenter og graver.

Faktisk er det så mye som over 7 000 trær og busker, mange av dem i lange alléer med sypresser. I tillegg er det en overflod av vakre skulpturer og kunstverk fra en rekke kjente kunstnere og billedhuggere, og det er satt ut benker i fredelige lunder omkranset av blomster, der du kan sette deg ned for å reflektere over livet. Jeg må si at selv om det høres rart ut, så synes jeg det er fint å stoppe opp ved minnestedet til mennesker jeg ikke kjente, glede meg over hvordan de hedres med fine blomster og dekorasjoner, kanskje lese noe om livet deres.

Samtidig så er det sårt å gå forbi de ignorerte stedene, og ikke minst alle tragediene. Spesielt barn og unge som døde så alt for tidlig gjør inntrykk. Men, selv det, kan løfte og gi deg en verdifull påminnelse, om å heve blikket og sette pris på og være glad for de og det du har.

Herman Haller mente at en kirkegård ikke bare skulle være et sted for de døde, men også for de levende. Ja, hvorfor ikke, kirkegårder kan være et et tilfluktssted hvor man kan finne fred og tid til å tenke. Atmosfæren er rolig og ærbødig, og det å spasere mellom gravene kan gi en følelse av forbindelse med fortiden og med menneskers livssykluser.

En kirkegård kan være et sted hvor mennesker søker åndelig kontakt eller refleksjon over livets mysterier. De kan være et sted hvor man opplever en slags ro, som gir anledning til å reflektere over meningen med livet og døden.

Jeg synes Herman Haller hadde rett, de er mer enn bare hvilesteder for de døde – de er også arenaer for kunst, historie og personlig ettertanke. Et besøk på en kirkegård kan også være en viktig del av kulturell utforskning og en måte å forstå et sted på et dypere nivå. Det er ikke nødvendig å si noe mer, gå innom en kirkegård neste gang du er på tur.