Stikkordarkiv: Jordpyramide

Polen

Basilikaen i Licheń

3 kommentarer

Ikke bare Polens største kirke, men en av de største i verden

Basilikaen i Licheń, eller Sanctuary of Our Lady of Licheń (Sanctuarium Matki Bożej Licheńskiej), er en av Polens mest imponerende religiøse bygninger, og regnes som den nest største katolske kirken i Europa etter Peterskirken i Vatikanstaten, og den tredje største i verden etter Basilikaen Notre-Dame de la Paix på Elfenbenskysten. Den ligger i den lille byen Licheń Stary, i sentrale Polen, og har blitt et viktig pilegrimsmål for katolikker fra hele verden.

Basilikaen i Licheń er et arkitektonisk mesterverk, som sto ferdig i 2004, finansiert ved dugnadsarbeid og donasjoner. Mer enn 1,5 millioner pilegrimer besøker Licheń hvert år, noen ganger så mange som 2 millioner, i tillegg til turister og tilreisende.

En av de mest imponerende trekkene ved basilikaen er det enorme tårnet og den dominerende kuppelen. Tårnet har en høyde på 141 meter og gjør dette også til et av de høyeste religiøse bygningene i verden. Kuppelen gir basilikaen en utrolig visuell tilstedeværelse, og det er en uforglemmelig opplevelse å stå under den og se på de kunstneriske detaljene.

Basilikaen er like imponerende innvendig som utvendig og har en kapasitet på opptil 25 000 mennesker. Orgelet i basilikaen er også det største i Polen, det tredje største i Europa og blant de største i verden.

Det er ganske fascinerende, at en av verdens største kirker ligger i det man nærmest kan kalle en liten landsby med bare 1100 innbyggere, langt fra allfarvei og storbyer.

I tillegg til den enorme kapasiteten innendørs, har Tempelplassen på utsiden en kapasitet på opp til 250 000 mennesker. Men, hvordan i alle dager kan det ha seg, at et så enormt byggverk ble reist i en liten landsby som Licheń med bare 1100 innbyggere.

Jo, det skyldes noen ekstraordinære hendelser som fant sted i 1850 i Grąbliński-skogen (2 km fra Licheń) ved et bilde, et ikon, av Jomfru Maria som var plassert på et furutre. En enkel bonde og tidligere soldat, Mikołaj Sikatka, skal i følge legenden hatt en rekke visjoner, der Jomfru Maria åpenbarte seg for ham. Hun bar en gyllen krone, en rød kjole og en blå kappe, og hun oppfordret ham til å be for Polen og folkets synder, særlig etter Napoleonskrigene som hadde satt dype spor i området.

Under åpenbaringene ba Maria bonden om bønn, bot og en endring av livet, og ba om at det skulle samles inn almisser til hellige messer, og å flytte bildet til et mer verdig sted. Bildet, som er det samme som henger i basilikaen i dag, ble hengt opp i furutreet av Tomasz Kłossowski, en smed fra Licheń i 1844. Han ble alvorlig såret da han deltok i Folkeslaget ved Leipzig i 1813, et av de viktigste slagene under napoleonskrigene. Han påkalte Jomfru Maria, og ba henne om ikke å la ham dø i et fremmed land. Hun viste seg for ham iført en gyllen krone, en mørkerød kjole, gyllen kappe, og holdt en hvit ørn i høyre hånd. Hun trøstet ham og lovet at han skulle returnere til Polen.

Den sårede soldaten fikk i oppgave å finne bildet fra åpenbaringen og gi det til de troende. Under en pilegrimsreise i 1836, til Jasna Góra, kom han over et maleri laget på lerketre som skildrer Jomfru Marias skikkelse slik han så henne, da han ba om at livet hans skulle reddes. Bildet ble plassert i en helligdom ved veikanten i landsbyen. Senere etter å hatt det i huset sitt, plasserte han det på et furutre i skogen i 1844.

Bonden Mikołaj. som hadde fått beskjed i sine visjoner om å ære bildet, oppfordret folk til å besøke stedet og be der. Mange begynte å valfarte til det lille furutreet, og det ble rapportert om flere mirakler og helbredelser. Hun advarte også om ankomsten av koleraepidemien som rammet Stor-Polen i 1852. Dramatiske hendelser minnet lokalbefolkningen om forkynnelsen til hyrden Nicholas.

Etter hvert ble bildet flyttet fra skogen til en lokal kirke i Licheń for å beskytte det bedre og gi det en mer verdig plass. Bildet fikk en sentral plass i kirken, og ryktet det hadde som en kilde til mirakuløs helbredelse spredte seg. Stadig flere pilegrimer kom til Licheń for å be foran bildet, og stedet ble anerkjent som et viktig åndelig sentrum. Etter hvert som det bare ble flere og flere, var det opplagt at Lichén trengte et større sted for pilegrimene.

Byggingen av basilikaen ble finansiert av pilegrimer. Den ble velsignet av Pave Johannes Paul II i 1999 og senere opphøyd til helligdom samme året som den åpnet i 2004.

Bildet av Vår Frue av Licheń, som nå henger inne i basilikaen, er fortsatt gjenstand for dyp ærefrykt. Pilegrimer kommer fra hele verden for å be foran ikonet, og mange tror at det har kraft til å helbrede og gi håp.

Den rike historien om åpenbaringene, bildet på furutreet og basilikaen, er et kraftfullt uttrykk for tro og folkets tilknytning til Maria som deres beskytter og veileder. Basilica of Our Lady of Licheń står i dag som et levende vitnesbyrd om Polens religiøse arv og folkets hengivenhet.

En note til slutt: tilhørende basilikaen finnes det store parkeringsplasser beregnet for tusenvis av biler, og de har sannsynligvis de flotteste portene med ornamenter og skulpturer du noen gang har sett, innrammet med gull. Men, om ikke det er nok, så bidrar også det faktum at omtrent hvert eneste lille hus langs veien inn til basilikaen tilbyr private parkeringsplass, alle med hver sine unike og lokkende skilt. PS! De offisielle p-plassene er gratis om du er heldig å få plass, og på vei ut kan du regne med at du både du og bilen din blir velsignet med litt vievann.

Østerrike, Slovenia

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 17 – SLOVENIA

1 kommentar

Lørdag 20. juli – En svipptur innom Østerrike før dagen ender på en eplegård i Slovenia

Det regnet godt hele natten og til langt ut på morgenkvisten, men i nitiden sluttet det og solen tittet forsiktig frem fra skyene, noe som heldigvis fikk teltet til å tørke fort, ja det var faktisk omtrent helt tørt da vi pakket sammen.

Det er mye som skal pakkes sammen når vi har både fortelt og gulvet i bruk. Men, vi har blitt rutinerte med god fordeling av oppgavene, så tiden det tar har blitt redusert fra 2 til ca. 1 time om vi er effektive. Vi tar det som morgentrim. Godt å bevege seg.

Area di Sosta Camper Parking ligger som nevnt like ved grensen til Østerrike, på italiensk side. Dette er en viktig ferdselsåre både for lokale og internasjonale reisende, for kommersiell transport, og ikke minst de mange turistene som passerer her på vei til og fra Dolomittene og de mange skistedene. Jeg kan være enig i at stedet er litt slitt, men synes likevel at fasilitetene og atmosfæren er helt grei. Eneste minus må kanskje være at det ligger tett opp i veien med en del støy. I omtalene som beskriver stedet som luguber, er det hvite marengshus av bobiler med fordomsfulle folk, som nok tenker på sånne som oss når de bruker ordet «luguber».

Etter bare 1 minutt på veien var vi i Østerrike, og Lasse, Pippi, Thombie og jeg kunne krysse av et nytt land på listen. Tore har vært der før, på 80-tallet, men det er jo en stund siden.

Første stopp i Østerrike ble Sillian i Pusterdalen og dermed Øst-Tirol. Selvfølgelig er også denne byen kjent for rik historie med flotte bygninger som dateres tilbake til middelalderen. Men, vi skulle bare kjøpe brød, noe de hadde rikelig av.

Neste stopp ble for å lufte hundene i en liten park i landsbyen Greifenburg, og selvfølgelig litt lunsj for å smake på noe av de nybakte og spennende brødene vi hadde kjøpt. Jeg sier bare nam nam…

Vi kjørte ca. 139 km langs grensen til Italia, til vi kom til Arnoldstein som ligger like ved grensen til Slovenia. Hele dette området har en lang krigshistorie. Under første verdenskrig var spesielt Sør-Tirol og Øst-Tirol, en viktig frontlinje. Østerrike-Ungarn og Italia kjempet i de nærliggende Dolomittene. Det er fortsatt rester av befestninger og minnesmerker fra denne tiden, og mesteparten av ødelagte landsbyer er nå bygget opp igjen.

Ved veien like utenfor Arnoldstein står det faktisk en stridsvogn, Alter Panzer T-34-85. som en påminnelse om hvordan andre verdenskrig påvirket selv de mest avsidesliggende stedene i Europa.

Slovenia, et land vi kanskje ikke ofte verken tenker på eller hører så mye om, skal visstnok være et av verdens vakreste land. Jeg husker vi ble trukket inn på Slovenias stand på verdensutstillingen Expo 2017 i Kasakhstan (vi dro en snartur dit etter en fantastisk svipptur i Serbia), og måtte si oss enige i at det var en imponerende natur, blandet med middelalderbyer og imponerende borger, kirker og slott på de mest merkelige steder. Dengang, husker jeg at jeg ikke kunne se for meg at vi noensinne kom til å dra dit, men det var før livet på veien med «Lasse».

Slovenia med hovedstaden Ljubljana er et lite land med ca. 2 millioner innbyggere. Etter en intens krig kjent som Ti-dagerskrigen erklærte Slovenia sin uavhengighet fra Jugoslavia i 1991.

Vi kjørte gjennom Gorenjska-dalen langs de Julienske alpene, der du blant annet finner den kjente landsbyen og skistedet Kranjska Gora. Men, igjen kom skydekket stadig lavere og lavere, ikke bare skygget det for de imponerende fjellene, men det fjerner de fantastiske kontrastene i fargene.

En av hoppbakkene i Kranjska Gora. Byen er blant annet vertskap for FIS Alpine Ski World Cup som tiltrekker seg noen av verdens beste skiløpere og tusenvis av skientusiaster hvert eneste år.

Etter å ha kjørt forbi hele 3 vakre innsjøer i Italia, opp og ned av Dolomittene og nå gjennom de Julianske alpene uten å få et eneste foto å skryte av, måtte jeg bare låne et. Foto: AV I, Michael Gäbler, CC BY 3.0

Så kom vi endelig til Bled og den berømte Bledsjøen med sin middelalderborg og den lille øyen midt i innsjøen med en kirke som ser ut som et eventyrslott. Det ble bare fullstendig stress, mas og kjas, i ettertid har jeg funnet et blogginnlegg om 5 feil du ikke må gjøre om du besøker Bled, jeg tror vi gjorde dem alle sammen, så vet vi det til neste gang.

Der nede ved innsjøen skulle vi ha vært og tatt bilder av borgen på klippen ovenfor og av denne pilegrimskirken Maria Himmelfarts på den lille berømte Bled-øya.

Tabbe nr. 1 var definitivt å komme på en dag midt i høysesongen, her som andre populære steder vi har vært. Tabbe nr. 2 var at vi valgte en dag det var dårlig vær, og tabbe nr. 3 – vi dro ikke til de beste utsiktspunktene der du kan stå i ro og fred å sikte deg inn på de ulike motivene.. osv osv…

Vi kjørte frem og tilbake og frem og tilbake på leting etter en parkeringsplass. Det var helt umulig å oppdrive. Det vil si, de hadde anlagt noen på utsiden av byen, men det ville bli flere kilometer å gå, noe som fristet lite i regnbyger og store folkemengder. Vel, her fikk jeg knipset en liten del av Bled-slottet ut gjennom vinduet, med ikke alt for mange japanske turister foran linsen. Men, vi har vært der i hvert fall.

Vi begynte å bli ganske lei og forsynt av stress, folkemengder og jakten på fotomotiv, det hadde vært fint å finne et sted å stå for kvelden og lage seg noe mat. Men, ved Bledsjøen, akkurat som ved Gardasjøen, er alt antagelig fullbooket allerede før påske. Så da var det bare å søke etter nærmeste bonde. Og, det fant vi 17 km unna, i den lille landsbyen Podbrezje – Tourist farm Matijovc eller Turistična kmetija Matijovc – en eplegård faktisk.

En halvtime senere var vi langt borte fra masete turister og overfylte campingplasser og i ferd med å etablere oss i vår helt egen kirkebakke hos eplebonden Matijovc, som også inviterte oss inn på smaksprøver av husets spesialiteter så snart vi var kommet i orden. Vi som kom helt uanmeldt og uventet, fikk en like uventet og herlig hyggelig velkomst.

Etter å blitt invitert på en velkomstdrink og smakt + kjøpt noen av godsakene fra husets spesielaiteter, ble det en liten omvisning og vi ble benket i festsalen for å få se en film om eplegårdens historie og produksjon, før vi trakk oss tilbake til Lasse bak låven.

Italia

Jordpyramider

2 kommentarer

Jeg ante ikke at det fantes jordpyramider, før jeg tilfeldig oppdaget disse i fjellsiden ovenfor Marone i Nord-Italia. Først trodde jeg at disse slanke søylene med flate steiner balanserende på toppen, var skapt av mennesker. Men, det er faktisk naturen selv som har formet disse fascinerende formasjonene over tusener av år.

Det finnes jordpyramider i Norge også, de mest kjente er den fredete forekomsten i Kvitskriuprestin i Sel (Oppland).

Jordpyramider er sjeldne, men de finnes over hele verden, til og med i Norge. Men, de du finner i Sør-Tirol, i Ritten et høyplatå rett nord for den italienske byen Bolzano, er de mest berømte og også verdens høyeste med en høyde på 30m. Det skulle jeg ha visst, for vi kjørte forbi der dagen etterpå. Dissse pyramidene utenfor Marone er langt mindre, men likevel underlige og imponerende.

Dette er jordpyramidene i Marone, som er langt mindre kjent og besøkt enn de berømte pyramidene litt lenger nord ved Bolzano. Men, det betyr ikke at de ikke er et spesielt og underlig skue, og føyer seg inn i rekken over andre vakre ting å se rundt og ved Iseosjøen.

Jordpyramider dannes gjennom en lang prosess der nedbør og vind over tid former jordsmonnet. Den grunnleggende prosessen starter ofte med at jorden, som består av morenematerialer fra istiden, eroderer på grunn av regnvann som strømmer nedover landskapet. Dette skaper dype furer i terrenget, men der jorden beskyttes av store steiner, hindres erosjonen. Steinene fungerer som «paraplyer» som beskytter jorden rett under dem mot nedbørens kraft, og dermed forhindrer at materialet under forsvinner like raskt som områdene rundt. Over tid vil søyler av jord, beskyttet av steiner på toppen, bli stående igjen, mens den omkringliggende jorden forsvinner.

Resultatet er imponerende tårn som kan strekke seg flere meter opp i luften, noen ganger opptil 30 meter høye. Steinene på toppen av disse søylene kan være store, flate blokker, som ser ut som om de er perfekt balansert på de smale jordformasjonene.

Jordpyramider er et sjeldent og bemerkelsesverdig fenomen som viser naturens utrolige skulpturelle evner. For de som har muligheten til å besøke dem, er jordpyramidene et uforglemmelig skue og en påminnelse om naturens evige krefter og skjønnhet.