Mandag 29. juli – En dag på verksted, gresshoppen er borte
Vi våknet opp ved bredden til den idylliske innsjøen Schmollensee på Nandalee Camping, for å oppdage at dette er absolutt ikke noen vanlig campingplass dette heller. Besøker du nettsiden deres kan du se de skriver om seg selv: Inspirert av Bernhard Hennens roman «Dragealver» fant vi i «Nandalee» et navn som yter rettferdighet til dette ekstraordinære stedet, viser det respekt og gjenspeiler stedets magi. «Nandalee» – en alv fra Nomirga-klanen er annerledes – tankene hennes er uleselige, akkurat som naturen med alle dens undere forblir uutgrunnelige for oss. Alver anses å være lysfigurer som er nært knyttet til naturen. «Nandalee» er sterk og mystisk, kan ubevisst veve magi, krysser grenser og kjemper nådeløst for sin tro. Deres magiske kraft vokser fra naturen, akkurat som vi kan aktivere uante krefter fra naturen, fordi vi er en del av den.

Som jeg skrev i går, det er buddhafigurer over alt og stedet har noen egne helt spesielle regler. Blant annet har de noen timer midt på lyse dagen da det skal være helt stille. Helt sikkert så folk kan få meditere i fred.
Jeg skulle gjerne ha skrevet en artikkel om dette unike stedet, men vi var der ikke lenge nok, og vi fikk ikke testet ut restauranten på stedet som er kjent for å ha veldig god mat og selvfølgelig sine spesielle signaturretter, Så skal jeg skrive en en artikkel om dette stedet, må vi tilbake og sørge for at vi får med oss alt, slik at beskrivelsen kommer til sin rett. Men, nedenfor finner du noen foto vi tok i full fart, før vi pakket sammen og dro videre. Her var de nemlig veldig opptatt av at vi sjekket ut presis, ja selvfølgelig, vi er jo i Tyskland.








Så startet jakten på et bilverksted. Det første vi kom til var mer et vulkaniserings- verksted, mens på det andre kom en kar og forklarte av de hadde sommerferie, det hadde de fleste, men han anbefalte Esso-stasjonen i Usedom.

Usedom er forresten en øy i Østersjøen på grensen til Polen. Campingplassen vi bodde på ligger også på Usedom men nærmere byen Heringsdorf, mens selve byen Usedom ligger på andre siden av øya. Det er en veldig flott øy, med mye fint og se, ikke minst flotte fotomotiv, så da er det jo trist at dagen skal gå i vasken med bilproblemer.

Joda, på Esso-stasjonen i Usedom skulle vi få hjelp. Men, de skulle akkurat gå til lunsj og ha stengt i 2 timer. Ja, vi turde jo ikke akkurat kjøre noe sted, så vi fikk oss en matbit vi også og tok litt kontortid. Vi er jo på jobb selv om vi er på reise.
Endelig åpnet de på verkstedet og Lasse kom på bukken. Det manglet ikke på interesse, hele 6 mann var på saken, og de konstaterte fort at det var både lekkasje og slark i mellomakslingen, den må nok snart skiftes.

Det hadde vært både billigere på verksted her og ikke minst hyggelig med et lenger opphold ved den fine innsjøen, men deler må bestilles og det tar tid, karantenetiden til hundene går ut og Tore skal på jobb. De mente at det ikke var verre enn at vi kunne kjøre til Norge. Det ble gnikket og smurt litt, så nå er i det minste gresshoppen og gummiknirken borte. Og igjen, hyggelige mennesker som ikke ville ha så mye som en krone i betaling og ønsket oss god tur videre.

Men, nye problemer ventet og forsinket oss ytterligere. Tore sjekker jevnlig både olje og den manglende proppen på kjøleslangen, og nå viste det seg at den var begynt å lekke betydelig. Så her måtte Reodor-Felgen-Tore, pønske ut noe nytt å tette den med. Etter litt prøving og feiling, kom han frem med noen kraftige lappesaker til dekk, hvorfor ikke? Og det virket faktisk så godt at problemet ble helt glemt.
Hele dagen var gått med til venting ved og på verksted + fiksing av Lasse, vi hadde beveget oss 6 km og det var allerede sent på ettermiddagen. Så, vi bestemte oss for å kjøre de 166 km direkte til Rostock for å ta fergen til Gedser på Falster i Danmark.
Strekningen Rostock – Gedser opereres av Scandline og går flere ganger om dagen. Det er selvbetjent innsjekk og turen tar ca. 2 timer, akkurat passe til å tilbringe tiden på skipets buffet hvor du kan spise så mye du vil av alle tenkelige retter.

Fergen ville være i Gedser litt før halv ni på kvelden, så straks vi var ombord, begynte vi å se etter overnattingsmuligheter. Jeg fant et sted som het Mejerigaarden bare 5 minutts kjøring fra fergekaien, som skiltet med et uforstyrret sted du selv kunne velge bak låven i kornåkeren. Tore ringte og fikk til svar at vi var hjerlig velkommen.
En drøy time senere rullet vi inn på denne vakre plassen og ble møtt av en utrolig hyggelig godt voksen kar som viste oss rundt, åpnet Hestestalden festlokale hvor det var toalett og muligheter for å sette seg ned, viste frem et kjøleskap med litt mat og forfriskninger og informerte om mulighet for frokost i hovedhuset neste dag, Så her står vi, muttens alene i en dansk kornåker, og jeg tror vi har funnet oss et nytt favorittsted.















