Onsdag 24. juli – Et nytt land krysses av på listen
Vi var tidlig oppe for å få se oss litt rundt før det ble for varmt ute. Etter at hundene hadde fått tur og frokost, forlot vi campen og gikk opp til steinalderhulen, Prepoštská jaskyňa og Bojnice Paleolithic Park. Her vandret vi igjennom en tursti med utstillinger der vi kunne se naturtro scener fra livsstilen og kulturen til våre forfedre fra steinalderen.
Det var en fascinerende spasertur, og det er spennende å vite at de faktisk bodde og levde på denne måten akkurat i disse hulene for 40 000 år siden. Løypen var også tilrettelagt med informasjon og aktiviteter.
Tilbake ved bilen, pakket vi sammen campen og kjørte det lille stykket opp på parkeringsplassen ved eventyrslottet Bojnice Castle eller åndenes slott som det også kalles. Her fant vi en plass til bilen i skyggen, så vi ville kunne få en time eller to uten at det ble for varmt for hundene.
Slottet er et av de eldste og mest populære severdighetene i Slovakia, og det mangler ikke på spennende legender. Det helt spesielle er grotten og innsjøen som ligger under slottet med direkte tilgang fra innsiden.
Vi skulle gjerne ha vært inne å sett, slottet er kjent for sitt fantastiske interiør. Men, det var høysesong og turister og folk overalt, det er ikke det samme med slike steder når du må gå i kø. Så istedenfor, fant vi oss en rolig restaurant for en liten matbit, det luktet så godt fra de mange spisestedene og bodene, at vi var for lengst blitt skikkelig sulten.
Slovakisk mat er ganske krydret, der det som i Ungarn brukes mye sterk paprika og chili. Poteter som røsti, dumplings og potetkaker hører også til ethvert måltid.
Bryndzové Halušky regnes som Slovakias nasjonalrett og består av dumplings (halušky), ja som vi vil kalle raspeballer, servert med bryndza, en saltet saueost, og toppet med sprø baconbiter. Ja den hadde de overalt, men vi var rett og slett for feige til å prøve, den så ikke spesielt innbydende ut heller, med grå dumpings overstrødd av knudrete ostebiter. Men, neste gang, da skal vi prøve den, for den er jo helt sikkert god.
Det som skulle være lunsj ble jo en hel middag, så det var nesten tungt å gå tilbake til bilen, og nå var det begynt å bli ganske varmt også. Det var langt på dag allerede, og etter flere timer på utflukt, skulle det nå bli en ren kjøretur på et par timer, frem til neste destinasjon som var Prostřední Bečva i Tsjekkia.
Prostřední Bečva er en idyllisk landsby som ligger i regionen Zlín i Tsjekkia, midt i det vakre fjellandskapet Moravské Beskydy. Denne sjarmerende landsbyen, med sine tette skoger, trekledde åser og krystallklare bekker, tiltrekker seg naturelskere, turgåere og de som ønsker en rolig ferie, noe som campingplassen eller leirskolen Pod Ppustevnami bar tydelig preg av. Leiren som så mest ut som en levning fra Sovjettiden, var helt tydelig et populært valg for både pensjonister og barnefamilier. De var alle tsjekkere, det var ingen turister her. Fint!
De hadde en liten bar med enkle retter og lokalt øl, så vi fikk en smakebit av begge deler. Dette var en slags tortilla, grillet pannekake med fyll og en ubestemmelig dressing til. Men veldig god. Grei kveldsmat.
Skjulte perler 