Stikkordarkiv: europe

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 GJENNOM 15 LAND I EUROPA

1 måneds reise med flotte og spennende opplevelser

I begynnelsen av juli var vi endelig på veien, på en av våre stadige reiser mellom våre 2 hjem, denne gangen nordover fra Jimena de la Frontera helt sør i Spania, til Hersvikbygda i Solund, ytterst i Sognefjorden i Norge.

Reisen var delvis planlagt på forhånd, med en lang liste over spennende ting å se underveis, og ikke minst forslag til uvanlige og spesielle steder å overnatte. Men vi navigerer hele tiden etter været, så ruten og planene kan fort endre seg til alternativer vi har i bakhånd.

Denne reisen ble langt lenger enn planlagt. Kraftig regn over store deler av Europa førte oss stadig lenger østover, slik at vi tilslutt endte opp med å ha reist nesten tørrskodd gjennom 15 land i en hel måned før vi endelig kom hjem til Norge.

Her er en film som viser hele reiseruten. (Det tar et lite øyeblikk å laste).

Klikker du på lenken knyttet til hver reisedag nedenfor kommer du til hele reisebrevet fra den aktuelle dagen.

Dag 1 – Spania – Fra Jimena de la Frontera i Cadiz til Adra i Almeria

Vi kjørte ikke før sent på ettermiddagen, så det ble med en distanse på 290 km til Camping Havana, en helt unik plass, som en Edens hage midt i plasthavet i Almeria. På veien hadde vi et stopp i Botanisk hage i Malaga.

Dag 2 – Spania – Til Las Negras i nasjonalparken Cabo de Gato i Almeria

Fra plasthavet dro vi videre til Castillo de Santa Ana, en festning som ligger på havnen i byen Roquetas de Mar. Deretter til nasjonalparken Cabo de Gato med flere stopp før vi endte på Wecamp i Las Negras.

Dag 3 – Spania – Fridag i Las Negras i nasjonalparken Cabo de Gato

Vi tok en fridag på WeCamp som er en glamping camping midt ute i øde ørkenland, men sant skal sies, det er virkelig en oase. Her har de alle fasiliteter, inklusiv en flott strand. Lasse var litt malplassert her kanskje, vi var definitivt de eneste med taktelt.

Dag 4 – Spania – Via Lorca til Torrievieja og Playa La Roqueta

Turen gikk videre et lite stykke inn i landet for å besøke Castillo de Lorca, deretter tilbake ned til de rosa saltsjøene i Torrevieja og tilslutt endte vi på en strand-camping på Playa La Roqueta

Dag 5 – Fra små landsbyer med kjernekraftverk til strandidyll

Det regnet på kysten så vi tok turen inn i landet til en koselig landsby som het Cofrentes. Medaljens bakside, det hadde et enormt kjernekraftverk. Her snudde vi ryggen til. På kvelden var vi tilbake på kysten, en idyllisk strand ved Sagunto.

Dag 6 – Fridag på Playa Malvarrosa i Sagunto, Spania

Malvarossa var en helt fantastisk plass, med en stor pitch for oss selv helt nede på stranden. Her kunne vi nok ha blitt i dagesvis. Litt ferie må man jo unne seg, selv om vi egentlig ikke liker å sitte i ro, så er det godt av og til.

Dag 7 – Endelig Ved Grensen til Frankrike

Turen gikk videre til Ferreres akvedukten utenfor Tarragona. Der fikk Lasse problemer som gikk like fort over som de kom. Alle reisemål ble kansellert og vi dro rett til den lille landsbyen Cantalloups. Endelig i olivenlunden til Can Pau.

Dag 8 – Fridag i olivenlunden

Vi tok en fridag i den herlige olivenlunden som vi hadde helt for oss selv. Ingen fasiliteter der, men vi var selvforsynte med gass og solceller. Du står gratis her, men de setter pris på om du kommer innom og spiser litt. En fantastisk plass med god mat.

Dag 9 – På kjente trakter i Remoullins, Frankrike

Etter litt shopping-galskap i taxfree La Jonquera, tok vi den spektakulære kystveien langs Middelhavet over grensen til Frankrike. Da vi skulle slå oss til ro for natten litt nord-øst for Nimes, befant vi oss på et sted vi hadde vært før, Pont du Gard. Denne flotte romerske akvedukten. Dermed endte vi opp på campingplassen vi hadde vært en gang tidligere, men de har god pizza.

Dag 10 – En absurd dag på veien i Provence

Vi oppdaget plutselig at vi hadde mistet trekket til takteltet, dermed gikk dagen til å kjøre frem og tilbake samme strekningen på leting uten hell. Men en magisk opplevelse fikk vi med oss, grotten Carrières de Lumières, en verdensberømt kunstinstallasjon. Videre ble det En kort tur innom Glanum fra romertiden og videre til den sjarmerende L’Isle-sur-la-Sorgue.

Dag 11 – I lavendelland og rundt den vakre innsjøen Verdon Gorge

Endelig var vi Lavendelland og startet med et besøk på Lavendelmuseet i Luberon. Videre via Gordes til de store lavendelmarkene i Valensole, før vi tok rundturen rundt innsjøen Verdon Gorge og endte opp på en vakker gård ved Bauduen.

Dag 12 – Fra Provence til Monte Carlo i Monaco og over til Italia

Vi våknet opp helt for oss selv i et nydelig skogholt, fikk etter hvert nybakt brød fra verten før vi la av gårde gjennom glamorøse Monaco og deretter over grensen til Italia hvor vi endte opp i Sasso du Bordighera.

Dag 13 – Fra Liguria til Lombardia. Vi utforsker Nord-Italia

Det var langt roligere i Italia enn på den turistfylte franske rivieraen og vi kjente pulsen senke seg og daffet rundt og utforsket små landsbyer før vi endte opp på en privat plass oppe i fjellet ovenfor Marone med utsikt over Iseo-sjøen.

Dag 14 – Via Gardasjøen til en bondegård ved Dolomittene

Turen gikk videre til Gardasjøen som er på størrelse med Mjøsa. Der visste vi jo hva som ventet oss, men noe av det kjekkeste med å være på tur er det som uventet dukker opp underveis, som disse jordpyramidene. Vi endte opp på en herlig gårds-ferie i Covelo.

Dag 15 – Fridag og avslapning på en gård i Covelo

Vi likte oss så godt på denne gården med de fantastiske folkene og utsikten rett ut på beite at vi valgte å bli en dag. Vi hadde også et fantastisk besøk på den lokale restauranten Osteria Ca’ dei Giosi.

Dag 16 – En eventyrlig men regntung reise gjennom Dolomittene

Noen av de vakreste landskapene og magiske byene vi har sett må vel ha vært gjennom Dolomittene og det berømte Pordoipasset. Byer som Montagna, San Giovanni di Fassa, Canazei, Arabba og Cortina d’Ampezzo. Tilslutt endte vi opp på en camping i San Candido helt på grensen til Østerrike.

Dag 17 – Så vidt innom Østerrike før vi endte på en eplegård i Slovenia

Første stopp i Østerrike ble Sillian, deretter Greifenburg, så til Arnoldstein som ligger på grensen til Slovenia. Gjennom Gorensjka-dalen med skistedet Kranjska Gora og tilslutt Bled med den berømte Bledsjøen. Vi overnattet hos en eplebonde i den lille landsbyen Podbrezje.

Dag 18 Fra en eplegård i Slovenia til en vingård i Kroatia

Vi dro til en botanisk hage like utenfor Ljubljana og videre derfra krysset vi grensen til Kroatia ved Dubrava Križovljanska. Stopp på kirkegården Varaždin og endte opp på en vingård i Jurovčak.

Dag 19 – Vi ender opp på er deilig fristed ved en termisk kilde i Ungarn

På den kroatiske vingården Wine Camp Hažić i Jurovčak hadde de et flott hundebad så etter at hundene var dusjet hadde vi en rask omvisning og kjøpte noen smaksprøver. Deretter gikk turen videre til byen Tapolca i Ungarn og derfra videre til fristed FARMUNK en slags hippicamp ved en termisk kilde utenfor byen Baj i Ungarn. Her var vi i en skjønn forening med folk og dyr.

Dag 20 – Et nytt land tikkes av på listen og vi er i Bojnice i Slovakia

Så så passerte vi grensen til Slovakia i byen Komárom og i den flotte slovakiske byen Bojnice fantes det både en steinalderhule, en av de eldste i Europa, og et slott som var som hentet rett ut av et eventyr.

Dag 21 – Fra et eventyrslott i Slovakia til en naturpark i Tsjekkia

Vi besøkte selvsagt slottet før vi dro fra Bojnice og videre til den lille landsbyen Prostřední Bečva  som ligger i et fantastisk fjellområde midt i Tsjekkia. Området er kjent for sine fine turløyper og er et populært feriested for folk fra storbyene.

Dag 22 – Fra fjelltur og museum i Tsjekkia til god middag i Polen

Etter en tur på verksted. med Lasse, var vi på en liten fjelltur og deretter på besøk i det tsjekkiske  friluftsmuseet Valašské muzeum v přírodě. Det ble mye trasksing denne dagen, men det. er godt å bevege seg når man kjører langt. Vi endte tilslutt i Bielsko-Biala i Polen.

Dag 23 – En dag i Polen preget av dyster historie men også vennskap

Førte stopp, Auschwitz-Birkenau: Et symbol på menneskehetens mørkeste kapittel. De ikoniske jernbanesporene som førte titusenvis til en brutal skjebne, står igjen som en kraftig påminnelse om vår felles historie og behovet for å aldri glemme. Det var en ubeskrivelig følelse og stå der og kjenne på gufset fra fortiden. Vi skulle ikke inn, men jeg var glad for å vite at dersom vi hadde gjort det, så ville vi slippe ut igjen, det var det få som gjorde i krigsårene.Etterpå ble det møte med en venn i Warka.

Dag 24 – Brødskive, sølevann og ny policy hos Stena Line

Vi ble værende på den deilige plassen i Warka hele dagen, prøvde å bestille ferge til Sverige, men det ble bare tullball. Tidlig på kvelden dro vi videre uten stopp fordi det regnet, og endte opp i en slags sirkusleir i Ślesin, hvor vi fikk en fin plass i skogen helt for oss selv.

Dag 25 – Fra en polsk katolsk basilika til en tysk buddhahage

Noe av det mest surrealistiske på hele reisen var denne enorme Basilikaen i Licheń som vi kom over helt tilfeldig, og enda mer surrealistisk var det at Lasse ble velsignet med vievann på parkeringsplassen. Det regnet hele dagen så det ble bare kjøring frem til vi endte opp på en nærmest like surrealistisk camping i Sellin Heringsdorf, ikke så langt fra Świnoujście der vi egentlig skulle ha tatt fergen.

Dag 26 – En dag på verksted og med fergen til Gedser og Mejerigaarden

Lasse måtte på verksted og det tok hele dagen. Dermed ble det å bare kjørte til Rostock og ta fergen over til Gedser i Danmark. Der kom vi på kvelden og fikk overnatte på en koselig plass bak hestestallen til Mejerigaarden.

Dag 27 – Knukket mellomaksling og et uventet opphold i København

Vi var en etterlengtet tur innom Biltema, slike butikker finner du ikke lenger sør i Europa, og derfra skulle vi videre til Helsingør for å ta fergen til Sverige. Men, så langt kom vi ikke, rett utenfor København knakk mellomakslingen og vi endte med å campe midt i sentrum.

Dag 28 – Grunn til å feire, mellomaksling reparert og Tore har bursdag

Vi fikk uventet hjelp av en landroverdoktoren Søren som laget en midlertidig fiks og vi fikk en ny venn. Vi kom oss videre til Sverige og fant et flott spahotell, Lögnäs Gård i Laholm, der vi feiret bursdagen til Tore. Fin bobilcamp.

Dag 29 – Via snopebutikk og osteysteri til de norske Finnskogene

Søren hadde fortalt oss om en landievenn i Lekvattnet som drev osteri og som hadde fin plass å parkere, så vi skulle skynde oss dit. Hadde et stopp på en gigantisk snopebutikk i Mullsjö – Nykyrka. Da vi kom til Lekvattnet var de stengt og vi fortsatte over grensen og fricampet i Finnskogene rett over grensen.

Dag 30 – En tur til Grue og til mor på setra og gjensyn med familien

Vi måtte nyte litt av dagen med å slappe av på vakre Finneskogene, så en kort tur innom Grue før vi dro til mor på setra og gjensyn med familie og litt pizza. Turen gikk videre på kvelden og vi overnattet på Filefjell.

Dag 31 – Endelig hjemme … trodde vi, men endte opp på fergekaien

Det var kaldt der oppe på Filefjell, bare 2 grader om morningen, men det gikk helt greit å campe likevel, kjøleskapet holder bilen varm. Via Aurland til Bergen for å besøke mor der, og så siste stykket hjem for å oppleve at fergen hadde havarert og var innstilt. Dermed fikk vi overnatte på fergekaien i Rutledal, før vi endelig var hjemme neste formiddag.

Så var 1 måneds herlig eventyr over og det er bare å sette seg ned å planlegge turen sørover igjen til høsten. Takk for følget!

2025 – Lasse begynner å bli klar for sommerens eventyr på veien

Våren er i anmarsj, trekkfuglene har dratt fra Sør-Spania og er på vei nordover, det er kanskje på tide å følge etter. Vinteren i Spania har vært den våteste på over 10 år, det positive er selvfølgelig at vannkrisen og tørken som har vart i fem år, er nå avblåst. Det har vært en kald vinter med vestlandsvær og store nedbørsmengder.

«Lasse» har heldigvis hatt tak over hodet i vinter, i en leid garasje ikke så langt unna der vi bor. De siste par månedene har vi jobbet med å vedlikeholde og klargjøre bilen til den årlige turen nordover til «sommerbeitet» på Vestlandet.

Det å friste tilværelsen i en 21 år gammel Land Rover Discovery 2 betyr utfordringer, men likevel, min gode venn Pawel i Polen har alltid sagt at «bilen tar deg alltid hjem», og han har ikke tatt feil hittil, selv om det har vært noen utfordringer underveis.

I fjor, før turen sørover i slutten av oktober, satt jeg på nye støtdempere bak, kalipere og klosser ble byttet foran og den fremste mellomakslingen ble byttet. (det begynte å bli sletent).

Den gamle røyk i København på trekket nordover. Vi fikk imidlertid laget til en ny midlertidig av landroverguruen Søren Bach hos Bilmageriet midt i Kongens by på et øyeblikks varsel, men vi valgte å sette inn en ny originaldel, da akslingen ble litt stiv i lengderetningen.

Monterte også automatisk overvåkning av dekktrykket, fordi vi har et par dekk som lekker luft. Men er vel så som så fornøyd med det systemet der.

Det er jo så å si alltid daglige utfordringer som piffer opp tilværelsen på veien, så spenningen er jo alltid til stede når vi er på tur, og det slo ikke feil på tur sørover heller. Daglige utfordringer som vi hittil ikke har funnet ut av og som har vært der lenge, er dårlig motorkraft (den har jeg forhåpentligvis funnet svaret på), ACE-lampa (stabiliseringen) lyser både rødt og gult – trenger bare regelmessig nullstilling og omstart men må nok oppgraderes etter hvert, også har vi en vanvittig irriterende plingelyd (varsel) fra transferkassa – her har jeg også funnet noen muligheter nå nylig, antakeligvis feil på 1 eller flere av de 3 sensorene som står i den kassa.

DCIM\101MEDIA\DJI_0112.JPG

Teltriggen og markisen sett ovenfra

Hva er gjort i vinter?

Diesellekkasjen var den «grønne» slangen fra dieselpumpa. Det er nok en vanlig feil, ettersom dette er den eneste slangen fra pumpa som selges enkeltvis – kreditt til landroverbutikken.no som ekspederte ny slange på rekordtid i vinter mens jeg var innom en tur.

Slangen ligger litt ugunstig til over tanken og gnisser mot underlaget og til slutt gnager gnissingen seg igjennom slangen. Dette er høyttrykkslangen som går frem til motoren, så spruten er betydelig selv om selve hullet var beskjedent, det rant i strie strømmer. Ny dieselpumpe er installert.

Neste store jobb var å bytte turbo, hadde litt slark i turbinen så jeg antok at dette kunne ha noe med den dårlige motorytelsen å gjøre. Antakeligvis ikke, har det vist seg i umiddelbar ettertid – men Lasse har nå fått ny turbo uansett. I tillegg har han fått nytt belte, har skiftet olje i begge kardangene, girkassen har fått nytt filter og frisk olje, ny motorolje har det også blitt og begge oljefiltrene er skiftet, nytt luftfilter og ny kjølevæske. Ny luftmengesensor er montert, og kjøleslangen som gikk i lekk i Tyskland på tur nordover i fjor, er nå byttet.

Satt sammen en lang(tekkelig) film om arbeidet i vinter, men det kommer noen tips og forklaringer underveis for de som måtte være interessert.

Det som gjenstår, er å bytte olje i transferkassa og fikse noen slanger som forhåpentligvis ordner motorproblemet. Jeg har hatt bilen inne på flere verksteder for å finne ut av dette motorproblemet, det har de ikke klart å fikse, men ved hjelp av diverse Land Rover-forumer og YouTube, har jeg troa på at jeg funnet løsningen. All plingingen fra transferkassa løses forhåpentligvis midlertidig med å nappe ut ledningene fra en og en sensor – til jeg kanskje finner synderen og får skiftet den ved neste anledning (John Craddock har den i utvalget til ti pund).

Alt overlander-utstyret skal på plass igjen i bilen, det er ikke rent lite, og jeg håper å få montert et billig ryggekamera som foreløpig ligger klart i esken. Med bagasjen full av hunder og utstyr er det ingen utsikt rett bak bilen… litt skummelt i trange, travle landsbyer rundt omkring i Europa.

Vi mistet også trekket til takteltet et eller annet sted i Frankrike i fjor. Nytt ble bestilt og betalt i november, det har blitt forsinket flere ganger og skulle sist ankomme i mars. Det skjedde ikke, ny tentativ ankomst er 25. mai, det vil si at vi må kjøre nordover uten originaltrekk, noe som er uheldig. Erfaringen er, Dometic-teltet er vi fornøyd med, men kundebehandling og tilgang på reservedeler fra Dometic er i beste fall en dårlig vits. Greit å ha i mente om du vurderer et Dometic taktelt. Nytt trekk var heller ikke tilgjengelig i Norge, måtte bestilles fra England. PS: Dometic er svensk og har egen avdeling/kontor i Norge, lite hjelp i dem.

Lasse skal til ny kontroll i sommer, det blir spennende, er blant annet litt usikker på kaliperne bak, og det er jo ikke fritt for at det er litt oljesvetting fra motoren her og der. Likevel, måtte etterfylle til sammen 1 liter motorolje i løpet av alle de 11 500 kilometerne i fjor, synes egentlig det ikke er så ille på en gammel dieselbil.

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 19 – FRISTED I UNGARN

Mandag 22. juli Fra en vingård i Kroatia til et fristed i Ungarn

Tore hadde vært veldig tidlig oppe og fått en melding fra innehaveren, om at han kunne komme opp på vingården for å gjøre opp for oppholdet. Der hadde han fått en omvisning og muligheten til å kjøpe produktene.

Han kom tilbake med 3 flasker, en hvitvin (ja det var visst bare hvite viner de produserte), en prosecco, og en flaske med eplejuice. Det er veldig artig å besøke små lokale vingårder å kjøpe vinen deres, for faktisk er den ofte noe av de beste vi har kommet over. Og, så er det jo alltid litt artig å kunne servere en vin som det slett ikke er så lett å få tak i, og ofte angrer vi på at vi ikke kjøpte flere.

Wine Camp Hažić i Jurovčak hadde virkelig noen imponerende fasiliteter, og så virket det så nytt og så rent at du nesten skulle tro at det ikke hadde vært i bruk. Men, det er faktisk et populært og godt besøkt sted, blant annet pga sin nære beliggenhet til termiske kilder, et stort badeland og et villmarksenter.

Her hadde de virkelig tenkt på alt. Kjøkken og vaskeri, stellerom med både barnetoalett, stellebord, og badekar i ulike størrelser. Det var lekeplass og til og med et eget dedikert grillområde. Men, det som imponerte oss mest av alt, var at de hadde et grundig utrustet hundebad.

Se på dette, det var jo som å gå inn døren i en profesjonell hundesalong, med alt du trenger enten det er til store eller små hunder. Eller til langhårete katter for den saks skyld.

Dette måtte vi jo selvfølgelig prøve. Begge hundene trengte en vask etter å ha tilbragt snart 3 uker på veien med sand og støv. Det var ingen protester, vannet var godt og varmt, og det er alltid deilig å få skylde pelsen litt. Dessuten, blir trivselen så mye bedre når det ikke stinker hund i hele bilen.

Etter at hundene var vasket og tørket, en kopp kaffe, og Lasse var pakket og klar, tok vi en siste tur innom vertskapet så jeg også skulle få se den flotte bodegaen de hadde. Her har de vinsmaking og fest en gang i uken.

Vi var blitt fortalt at det bare 200 meter fra der vi hadde overnattet, befant seg en restaurant, midt inne blant noen få hus langt ute ute på landsbygda. Vi hadde vært for sent fremme til å avlegge den noe besøk kvelden før, men nå stoppet vi på Potrti Kotac for lunsj.

Det spesielle med denne restauranten i Medimurje-åsene, er ikke bare at de serverer lokale retter, men det er et gammel gårdshus, som har en etnologisk samling av antikviteter, utstilt inne i restauranten. Her kan du se verktøy og hjelpemidler som ble brukt i hverdagen for over 100 år siden. Maten var god den, medaljong av svin i soppsaus med pommes frites og en frisk agurkasalat som minnet mye om gresk tzatziki.

Etter det som må kalles en overdådig lunsj, dro vi videre på jakt etter en dagligvarebutikk, for å få tak i litt ferskt brød og pålegg. Vi valgte bare nærmeste butikk foreslått av vår kjære GPS, et PLUS+ marked, det måtte vel være bra. Noen minutter senere sto vi til vår forundring utenfor Terme Sveti Martin.

Dette er et av Europas eldste termiske-kurbad med helbredende varme kilder med røtter tilbake til romertiden. De hevder også å være Europas første moderne helsesenter som etablerte de moderne badene på begynnelsen av 1900-tallet.

Det hadde sikkert var artig å besøke de varme kildene og se restene fra de romerske badene, men ingen av oss er faktisk så interessert i bad og spa. Vi skulle på butikken og den lå i bygget ved siden av. Men navnet Plus+ holdt slett ikke det de lovet, butikken, vel, mer en kiosk med et rett og slett komisk innhold, barbidokker, øl, chips og sprit. Det var det, se selv i den lille filmsnutten nedenfor.

Hver gang vi besøker et nytt land synes jeg det er artig å handle dagligvarer, ikke bare for å kjøpe lokale spesialiteter, men også for å se på utvalget. Nå tror jeg ikke at Plus+ var representativt for Kroatia, men det får vi finne ut av en annen gang. Vi skulle videre til Ungarn.

Første stopp ble i den lille ungarske byen Tapolca. Den er mest kjent for sitt grottesystem under byen, der du kan ro i krystallklart vann. Vi nøyde oss med å besøke en suvenirbutikk der de solgte lokale krystaller.

De solgte andre ting også, feks. badender til 350… hva da? Jo, HUF – forinter. De har en helt hinsides kurs i norske kroner, 250 norske kroner er 10 000 HUF. Etter vårt forrige besøk har vi flere 1000 HUF liggende i skapet. Det er alltid like morsomt å studere prisene.

Et lite stopp ved den Lille Baltonsjøen for å lufte hundene. Ja bildet er bare en liten slukt ved en av kanalene. Innsjøen er kjent for sitt rike fugleliv, med mer enn 250 fuglearter. Men, igjen var det for varmt til å utforske videre.

Vi hadde ringt til et helt spesielt sted kalt FARMUNK, et fristed ute i skogen ved en knallgrønn termisk innsjø, som ble drevet av en ung mann fra Budapest. Faktisk var det helt gratis og stå der, og du kunne bli så lenge du ville. Vel, det ble satt pris på om du kjøpte noen lokale produkter, og dersom du ville bli en stund kunne delta på litt vedlikehold. Men det var ingen tvang, du var velkommen uansett.

Vi ble tatt i mot av Márk Pálos på moped med sine egne og andres lokale godsaker. Vi visste med en gang at her ville vi få et hyggelig og minneverdig opphold. Mer om det i morgen, og ja selvfølgelig kjøpte vi både av mat og drikke han bød frem.