Stikkordarkiv: europa

Slovakia, Tsjekkia

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 21 – TSJEKKIA

1 kommentar

Onsdag 24. juli – Et nytt land krysses av på listen

Vi var tidlig oppe for å få se oss litt rundt før det ble for varmt ute. Etter at hundene hadde fått tur og frokost, forlot vi campen og gikk opp til steinalderhulen, Prepoštská jaskyňa og Bojnice Paleolithic Park. Her vandret vi igjennom en tursti med utstillinger der vi kunne se naturtro scener fra livsstilen og kulturen til våre forfedre fra steinalderen.

Det var en fascinerende spasertur, og det er spennende å vite at de faktisk bodde og levde på denne måten akkurat i disse hulene for 40 000 år siden. Løypen var også tilrettelagt med informasjon og aktiviteter.

Tilbake ved bilen, pakket vi sammen campen og kjørte det lille stykket opp på parkeringsplassen ved eventyrslottet Bojnice Castle eller åndenes slott som det også kalles. Her fant vi en plass til bilen i skyggen, så vi ville kunne få en time eller to uten at det ble for varmt for hundene.

Slottet er et av de eldste og mest populære severdighetene i Slovakia, og det mangler ikke på spennende legender. Det helt spesielle er grotten og innsjøen som ligger under slottet med direkte tilgang fra innsiden.

Vi skulle gjerne ha vært inne å sett, slottet er kjent for sitt fantastiske interiør. Men, det var høysesong og turister og folk overalt, det er ikke det samme med slike steder når du må gå i kø. Så istedenfor, fant vi oss en rolig restaurant for en liten matbit, det luktet så godt fra de mange spisestedene og bodene, at vi var for lengst blitt skikkelig sulten.

Slovakisk mat er ganske krydret, der det som i Ungarn brukes mye sterk paprika og chili. Poteter som røsti, dumplings og potetkaker hører også til ethvert måltid.

Bryndzové Halušky regnes som Slovakias nasjonalrett og består av dumplings (halušky), ja som vi vil kalle raspeballer, servert med bryndza, en saltet saueost, og toppet med sprø baconbiter. Ja den hadde de overalt, men vi var rett og slett for feige til å prøve, den så ikke spesielt innbydende ut heller, med grå dumpings overstrødd av knudrete ostebiter. Men, neste gang, da skal vi prøve den, for den er jo helt sikkert god.

Det som skulle være lunsj ble jo en hel middag, så det var nesten tungt å gå tilbake til bilen, og nå var det begynt å bli ganske varmt også. Det var langt på dag allerede, og etter flere timer på utflukt, skulle det nå bli en ren kjøretur på et par timer, frem til neste destinasjon som var Prostřední Bečva i Tsjekkia.

Prostřední Bečva er en idyllisk landsby som ligger i regionen Zlín i Tsjekkia, midt i det vakre fjellandskapet Moravské Beskydy. Denne sjarmerende landsbyen, med sine tette skoger, trekledde åser og krystallklare bekker, tiltrekker seg naturelskere, turgåere og de som ønsker en rolig ferie, noe som campingplassen eller leirskolen Pod Ppustevnami bar tydelig preg av. Leiren som så mest ut som en levning fra Sovjettiden, var helt tydelig et populært valg for både pensjonister og barnefamilier. De var alle tsjekkere, det var ingen turister her. Fint!

De hadde en liten bar med enkle retter og lokalt øl, så vi fikk en smakebit av begge deler. Dette var en slags tortilla, grillet pannekake med fyll og en ubestemmelig dressing til. Men veldig god. Grei kveldsmat.

Det var kaldt her oppe i de tsjekkiske fjellene, så siden vi kom såpass tidlig på kvelden, måtte vi sette opp teltet. Alternativet er å sitte inne i bilen, og der har Tore laget til en flott løsning med bordplate. Men, det innebærer at Pippi må være i det trange buret sitt, og det går jo ikke. Ny dag i morgen og da går ferden videre til Polen. Men, først må vi finne et bilverksted for gresshoppelyden fra hjul og bremser har blitt faretruende dramatisk nå.
Slovakia

Bojnice Castle

1 kommentar

Et helt ekte eventyrslott

Bojnice slott, også kjent som Bojnický zámok eller åndenes slott, er et av de mest romantiske og mest besøkte slottene i Slovakia. Dette praktfulle slottet ligger i byen Bojnice, på en høyde med utsikt over landskapet. Slottet har en rik historie som strekker seg tilbake til det 12. århundre og har gjennom tidene blitt bygget om til et majestetisk eventyrslott med inspirasjon fra fransk og italiensk arkitektur.

Bojnice slott startet som en middelalderborg laget av tre, men ble senere erstattet med stein for bedre forsvar. Gjennom århundrene ble slottet eid av flere adelsfamilier, inkludert den mektige Palffy-familien. På 1800-tallet fikk slottet sin nåværende eventyraktige form, takket være grev János Ferenc Pálffy, som ønsket å forvandle det til en romantisk residens inspirert av europeiske renessanseslott.

Slottet er kjent for sine elegante tårn, forseggjorte spir og intrikate utsmykninger. Interiøret er like imponerende med vakre fresker, antikke møbler og kunstverk som reflekterer ulike epoker.

Noe av det mest spesielle med Bojnice slott er kankje kalksteinhulen som ligger under og med direkte tilgang innenfra slottet. Denne hulen er unik fordi den ikke bare er et geologisk underverk, men også en viktig del av slottets historie. Den har en underjordisk innsjø, og dens eksistens har vært kjent siden middelalderen. Hulens magiske atmosfære gir en ekstra dimensjon til besøket og bidrar til slotts mystikk.

I parken rundt slottet er det mange attraksjoner og aktiviteter, salgssboder og restauranter. Ikke minst folk som er kledd ut i middelalder-kostymer, og som her en dame som viser frem en ørn fra dyreparken som også ligger inne på området.

Bojnice slott er i dag et museum som tiltrekker seg tusenvis av besøkende hvert år. Blant høydepunktene er nattlige turer, spøkelsesjakt og middelaldersfestivaler. Slottet kalles ofte åndenes slott på grunn av de mange mystiske og overnaturlige historiene som omgir stedet.

Gjennom århundrene har det blitt rapportert om merkelige lyder, skritt i tomme korridorer og uventede kuldegysninger som gir slottet en mystisk aura.

Blant de mest kjente historiene finner vi Legenden om et knust hjerte, Fortellingen om Peter Poky, og den mest berømte av dem alle, Legenden om den svarte damen (se under bildegalleriet). Disse fortellingene bidrar til slottets mystiske atmosfære og gir et fascinerende innblikk i områdets rike historie og folklore. Hver av legendene byr på dramatiske og gripende historier om kjærlighet, svik og skjebne, og de har blitt en del av slottets sjel som tiltrekker seg både historieinteresserte og eventyrlystne besøkende.

Enten du er interessert i historie, arkitektur, eller bare ønsker å oppleve et ekte eventyrslott, er Bojnice slott et perfekt reisemål. Kombinasjonen av den romantiske arkitekturen, den mystiske hulen og de spennende historiene gjør dette til en uforglemmelig opplevelse. Ja, for ikke å glemme all den velsmakende maten og merkelige salgssbodene som stedet har å by på.

Legenden om den svarte damen ved Bojnice slott er en av de mest kjente og gripende historiene knyttet til dette magiske stedet. Den forteller om en vakker ung kvinne, Juliana, som var datteren til en adelsmann på slottet. Hun var kjent for sin blendende skjønnhet og milde sjel, men hennes liv tok en tragisk vending da hun ble tvunget inn i et ekteskap med en brutal og grisk adelsmann.

Juliana var dypt ulykkelig i ekteskapet og lengtet etter friheten hun hadde før. En dag møtte hun en ung og fattig ridder som arbeidet i slottets tjeneste. De to ble forelsket, og ridderen lovet å redde henne fra det uutholdelige livet hun levde. Deres hemmelige møter i slottets skjulte rom og hemmelige ganger holdt håpet levende.

Da Julianas ektemann oppdaget deres forhold, ble han rasende. Han lot ridderen henrette og fengslet Juliana i et av slottets kalde tårn, der hun tilbrakte sine siste dager i sorg. Ifølge legenden døde hun av et knust hjerte, og hennes ånd ble bundet til slottet.

Juliana, nå kjent som den svarte damen, sies å vise seg i slottets korridorer og rom, spesielt under månelyse netter. Mange hevder å ha sett en skyggeaktig skikkelse kledd i svart som beveger seg stille gjennom gangene, og noen ganger høres lav gråt mellom slottets gamle steinvegger.

Den svarte damen har blitt et symbol på tragisk kjærlighet og tap, og hennes historie lever videre som en uutslettelig del av Bojnice slotts mystiske aura.

Slovakia, Ungarn

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 20 – SLOVAKIA

1 kommentar

Tirsdag 23. juli – Fra et fristed i Ungarn til steinalderhule i Slovakia

Stedet til Márk Pálos, FARMUNK, var rett og slett et paradis, et fristed som minnet mest om en hippieleir fra 60-tallet, der de tilsynelatende levde etter Kardemommebyloven, alt er lov så lenge du ikke plager andre. Han hadde hatt en drøm om å forlate storbyen Budapest og etablere et sted på landet, der han kunne leve tett på og av naturen og la andre få komme å ha glede av det samme. Det har han absolutt fått til. Her er en liten filmsnutt som forklarer konseptet og viser litt av idyllen og alle de koselige dyra som tuslet rundt den irrgrønne innsjøen.

Vi kunne få stå så lenge vi ville, og vi skulle så gjerne ha stått noen dager, men det hadde vi jo dessverre ikke tid til. Men, likevel, vi ble til langt ut på ettermiddagen, tuslet en tur rundt innsjøen og fikk gjort unna noen timer med arbeid fra vårt flotte utekontor.

Først sent på ettermiddagen pakket vi sammen for å forflytte oss videre nordover. Målet var Bojnice i Slovakia, 200 km og ca. 3 timers kjøretur fra Baj, akkurat passe å gjennomføre tidlig på kvelden.

Et stopp i Vértesszőlős for å fylle diesel å kjøpe litt mat. Det var i denne landsbyen de fant SAMU et forhistorisk menneske som levde for rundt 350 000 år siden. Det finnes en utstilling fra funnene her, men den var stengt.

Den morsomme valutaen igjen, det er sjelden vi handler på en bensinstasjon for 44 261… Ja, forinter heldigvis, Ungarske HUF

Her passerer vi grensen mellom Ungarn og Slovakia. Den går i midten av elven Donau, med byen som heter Komárom på ungarsk side og Komárno på Slovensk side. Historisk sett var dette én by, som helt siden romertiden har vært et viktig knutepunkt.

Vi kom frem til Caravan Camp Bojnice litt før kl. 21 på kvelden og ble tatt i mot av innehaveren som lot oss velge plass selv og som promoterte sin egen pizza. Vi fant en fin plass for oss selv med slottet ruvende over oss og slo opp campen vendt inn mot noens eple og pærehage.

Det er jo underlig hvordan man bare kan snuble over ting på de mest uventede steder. På kveldsturen med hundene fant vi en liten smal sti rett bak eplehagen der vi står parkert. Vi håpet at den ville lede oss opp til slottet, men plutselig sto vi foran inngangen til en grotte. Tore tittet inn først, det sitter jo folk der inne sa han og snudde og begynte å gå tilbake, så tittet jeg inn, og de som satt der inne vinket oss tilbake.

Tilbake ved bilen fant jeg fort ut at dette faktisk var Prepoštská jaskyňa Cave, eller Bojnice Paleolithic Park, en utendørs tursti som kombinerer natur og historie. Dette området er laget for å ta besøkende med tilbake til steinalderen gjennom rekonstruksjoner og utstillinger. Stien med flerer huler er en populær attraksjon som formidler regionens arkeologiske rikdom på en levende og engasjerende måte.

Akkurat denne kvelden hadde de nattevandring med fakler og guidede turer i mørket. Uansett, det var ikke noe vi ville ha gjort med begge hundene. Men, tenker at vi tar turen tilbake i morgen.

Da vi endelig var klar for å gå å spise var restauranten akkurat stengt, en time tidligere enn han hadde sagt, kanskje fordi det ikke var så mange på campingplassen. Men, vi hadde nok av godsaker og snadder igjen fra det vi hadde kjøpt hos FARMUNK, så kvelden var reddet. Vår første kveld i Slovakia – Men, den ble fin den også!

Kroatia, Slovenia

PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 18 – KROATIA

1 kommentar

Søndag 21. juli – Fra en eplegård i Slovenia til en vingård i Kroatia

Vi sov godt hos bonden i Podbrezje også, selv om vi sto plassert med en kirke på hver side av bilen som ringte om kapp. Etter god trening i Italia tok vi denne nye utfordringen på strak arm. Slovenia må være det landet i hvert fall i Europa som har flest kirker pr. innbygger. Vi hadde allerede fått inntrykk av at de sto over alt, til og med inne i hagene til folk.

Et lite kjapt søk på nettet viste at vi har rett i våre antagelser. Det finnes over 3000 kirker i Slovenia, noe som er dobbelt så mange kirker i forhold til f.eks i Norge, som dessuten har nesten 3 ganger så mange innbyggere.

Vi fikk som lovet levert den tradisjonelle BLED-frokosten på bildøren. Her var det ferske og lokale produkter for enhver smak. Godt brød, croissanter, pasteurisert råmelk og kokte egg. Det var skinker og ost, frukt og grønt, ristede nøtter og alskens marmelader.

Været var helt supert, solen skinte, temperaturen var passe og kirkeklokkene ringte. En fin start på en søndag… og ikke minst, her kunne vi nyte produktene mens en av produsentene sto å så på. Veldig koselige kuer forresten.

Men før vi forlater denne gården, det hyggelige vertskapet og de koselige dyra, skal du få en filmsnutt med hvordan det hørtes og føltes da vi spiste frokost og videre da vi pakket sammen, kirkeklokkene ringte i det uendelige. Men, vi så aldri noen gå verken inn eller ut av kirkene.

Vi skulle jo nordover, men nord for Alpene og fjellskillet, var det regn og kulde i hele både Sentral- og Øst-Europa. Så denne dagen tok vi en rett strekning tvers igjennom Slovenia og rett østover i retning Kroatia for å unngå å bli våt.

Midtveis var det på tide med et lenger stopp for å få i oss litt mat, strekke på føttene og ikke minst lufte hundene. Så, jeg hadde funnet en botanisk hage, en kjempediger park, Arboretum Volčji Potok, like utenfor Slovenias hovedstad Ljubljana. Ja, det var også et hundevennlig sted der kjæledyr var hjertelig velkommen, det er gledelig å se at det stadig blir flere slike steder.

En fantastisk plass, men vi fikk bare sett en brøkdel av det store området. Ser jeg på kartet så var det så vidt vi beveget oss litt rundt inngangspartiet, Men vi, fikk trakket og strekt oss litt under trærne i skyggen.

Dagens lunsj ble en slags gigantisk type berlinerbolle med krem og syltetøy. Kjempegod! og etterpå så forsto jeg at det faktisk var salg til inntekt for en veledig organisasjon. Er litt dårlig i slovensk dessverre, så jeg vet ikke så mye mer enn det.

Det er jo litt trist å vite at du befinner deg rett utenfor den historiske hovedstaden Ljubljana, uten å få sett den. Den skal visstnok være veldig vakker, med mange historiske bygg, en festning og en pittoresk gamleby, til tross for at den har vært rammet av jordskjelv flere ganger. Det er heller ingen stor by, faktisk litt mindre enn Bergen. Men, nok en gang var det varmen som begrenset oss. Hundene kunne ikke sitte i bilen, og vi hadde heller ikke orket å sprade gatelangs. Så Ljubljana, får vente til en annen gang. Istedenfor tok vi en etappe på motorveien for å krysse grensen til Kroatia ved Dubrava Križovljanska.

Lasse triller inn på grensen mellom Slovenia og Kroatia i Dubrava Križovljanska. Dette er den første grenseovergangen vi faktisk la merke til, ellers har det ofte bare vært et skilt eller en stein som markering. Men, det var ingen fysisk kontroll her heller.

Det første vi gjorde da vi kom til Kroatia, var å besøke en kirkegård. Det høres kanskje rart ut, men det finnes faktisk et prosjekt, som har som motto at en kirkegård ikke bare er for de døde, men også de levende. De prøver å legge til rette for at folk skal komme på besøk. Og, det er faktisk givende, både trist og vakkert, og det er en påminnelse om hvor verdifullt, skjørt og sårbart livet er.

Kirkegården i Varaždin, Kroatia, er blant de vakreste kirkegårdene i Europa, og har blitt sammenlignet med noen av de store og mer kjente kirkegårdene, som Père Lachaise i Paris. 

Det var underlig å være i Kroatia for første gang. Et vakkert og fredelig landskap, koselige landsbyer, alt i stor kontrast til de grusomme bildene vi så på nyhetene fra krigen på 90-tallet. Det var ufattelig å ta inn over seg at dette var områder som var rammet av omfattende bombinger og kamper. En konflikt som resulterte i store tap av liv, etnisk rensning, og massiv ødeleggelse av infrastruktur og hjem. Men, hvordan var folket, og hvilken innstilling hadde de til fremmedfolk som oss, som reiser rundt i bil som farende fanter, vi hadde fremdeles ikke møtt noen her.

Heldigvis virket park4night i Kroatia også, så vi fant en plass hos Wine Camp Hažić i Jurovčak. Dette var en helt ny oppstillingsplass for bobiler på en vingård, med et flunka nytt servicebygg med fasiliteter vi aldri har sett maken til. Resepsjonen var stengt, det var bare 2 biler fra før parkert helt i utkanten, så i praksis hadde vi stedet nærmest for oss selv. Tore ringte telefonnummeret som sto på døren og en hyggelig kvinnestemme sa at vi bare skulle stille oss der vi ville, forsyne oss med vann og strøm, benytte alle fasiliteter og så snakkes vi for oppgjør og evt. omvisning og vinsmaking i morgen. Superhyggelig – vi liker oss i Kroatia også!