Alt var litt annerledes før. Men, da er jo det naturlige spørsmålet, hva var annerledes og når var før? Jeg besøkte Longyearbyen for første gang for snart 30 år siden, da var det annerledes enn det er i dag, men slik er det jo for de fleste steder etter så mange år. Den gang hadde du følelsen av å besøke den ytterste utpost av sivilisasjonen. Spredt, sliten bebyggelse, med flakkende, dårlig opplyste gater.

Det var røft, skittent av kullstøv og nesten alle gikk bevæpnet midt i «byen» på grunn av isbjørnfaren. Selv på postkontoret og i banken, traff du folk med rifla over skulderen eller en svær revolver på hofta. Det var litt sånn ville vesten, eller som en halvdårlig amerikansk 80-talls film fra en loslitt, avsides gruvelandsby i Alaska.

Alt var litt annerledes før. Men, da er jo det naturlige spørsmålet hva var annerledes og når var før?

Dro du på puben om kvelden i Longyearbyen den gangen, satt gruvebusen og røyka og drakk ved bordene. Det siste du, eller vi burde gjøre for å unngå trøbbel, en garantert blåveis eller det som verre var, var å by opp hardbarka gruvearbeidere i rutete flanellskjorter til dans. De både så og virket litt skumle, fremdeles med kullstøv i skjeggstubbene etter arbeidsskiftet i trange gruveganger, langt der inne i jordens indre.

I dag nesten 30 år etter, på en knallfin, og til her å være, varm julidag, sitter jeg mer med følelsen av å kjøre inn til et større kjøpesenter. Utsikten, fjellene og omgivelsene er de samme, nå som da, fascinerende, selv etter å ha sett de mange, mange ganger, men alt er litt annerledes.

Det er mer ryddig, mindre skittent, mer moderne og «bybildet» har endret seg fra gruvebusen i lomp (arbeidsklær), tunge støvler og hjelmer med hodelykter, til folk som er ute og jogger i tights med bikkja, triller barnevogn, turister – amerikanere, spanjoler og kinesere i skjønn forening. Cruisebåtene ligger tett i Adventfjorden.

Svalbardbutikken og Lompensenteret har vokst seg store, med alt som hjertet begjærer i et moderne samfunn. Det er få steder du kan finne så tette forekomster av sportsbutikker med grisedyre ekstremklær og ekspedisjonsutstyr i alle regnbuens farger, spisesteder, kafeer, hoteller og barer, enn her i Longyearbyen. Kanskje ikke så rart, gruvedriften er borte, det er bare litt gjenværende aktivitet i gruve 7, for å holde det lokale kraftverket i drift, enn så lenge. I dag er det turisme som gjelder. For de som har sett store deler av planeten, er Svalbard et ettertraktet reisemål. Her er alt lengst mot nord, men likevel tilgjengelig, bare noen få flytimer fra fastlandet.

Lomp: arbeidsantrekket til gruvebusen (bus: arbeidere). Lompensenteret i Longyearbyen var opprinnelig stedet der busen gikk for å få vasket både klær og seg selv etter arbeidsdagen.

Eksotisk, vilt og vakkert er det fremdeles, selv om Longyearbyen har skiftet karakter, og beite. Svalbardreinen tusler fremdeles mellom bebyggelsen, isbjørnfaren er like stor, fjellene like mektige. Naturen og naturopplevelsene på Svalbard slutter aldri å fascinere. Enorme karakteristiske fjellmassiver, dype daler og isbreer. Det er et yrende dyreliv i sjøen og på land, og spanderer du på deg en tur, sommer som vinter, enten med hundeslede, snøscooter, én- eller flerdagscruise på Isfjorden eller andre steder rundt Spitsbergen, eller andre steder på Svalbard, blir du ikke skuffet. Hvalross, isbjørn, sel, forskjellige typer hval, polarrev og et yrende fugleliv. I tillegg er det mye historie og kulturminner, ja så å si overalt. Rester og ruiner etter ambisiøse gruveprosjekter, forlatte bosettinger, polferder, fangstfolk, hvalfangst, det er spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til 1600-tallet og vel så det.

Det er mulig å ferdes rundt på Svalbard på egenhånd, men du må forholde deg til en del regler, les oppdatert informasjon fra Sysselmesteren. Husk at all ferdsel utenfor bebyggelsen i Longyearbyen innebærer stor isbjørnfare, og bamsen er ofte sulten og sjelden kresen. Det er mange tilbud å velge mellom, Visit Svalbard har mye informasjon, og som en eksotisk destinasjon til konferanser, helgeturer eller hva må det måtte være, Svalbard skuffer aldri.

Sysselmester (tidligere Sysselmann): Sysselmesteren på Svalbard er regjeringens øverste representant på øygruppen og har rolle både som politimester og statsforvalter. Administrativt er Sysselmesteren underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, men har som statsforvalter også oppgaver som ligger under andre fagdepartement.

Bare det å sette seg på Kroa med en pizza og noe gyllent i glasset, gir litt inntrykk av hvordan det var før. Der, og flere andre steder, så sitter nesten lukten av rullingsen til busen og det råbarka miljøet igjen i veggene. Etter det andre glasset, i disse omgivelsene, så blir du litt lokal, litt fangstmann, eller kan kjenne litt på gruvebusfølelsen, følelsen av å være et annerledes sted, som bare finnes her på Svalbard. Alle bør ha Svalbard på bucket-lista. Bo litt annerledes på for eksempel Mary-Anns Polarrigg eller på Basecamp, og innta middagen på Gruvelageret.

Mitt korte besøk denne gangen, i fantastisk og varmt sommervær, ble avrundet med en is på benkene utenfor Svalbardbutikken, det skal være en første gang for alt.