Lørdag 20. juli – En svipptur innom Østerrike før dagen ender på en eplegård i Slovenia
Det regnet godt hele natten og til langt ut på morgenkvisten, men i nitiden sluttet det og solen tittet forsiktig frem fra skyene, noe som heldigvis fikk teltet til å tørke fort, ja det var faktisk omtrent helt tørt da vi pakket sammen.
Det er mye som skal pakkes sammen når vi har både fortelt og gulvet i bruk. Men, vi har blitt rutinerte med god fordeling av oppgavene, så tiden det tar har blitt redusert fra 2 til ca. 1 time om vi er effektive. Vi tar det som morgentrim. Godt å bevege seg.
Area di Sosta Camper Parking ligger som nevnt like ved grensen til Østerrike, på italiensk side. Dette er en viktig ferdselsåre både for lokale og internasjonale reisende, for kommersiell transport, og ikke minst de mange turistene som passerer her på vei til og fra Dolomittene og de mange skistedene. Jeg kan være enig i at stedet er litt slitt, men synes likevel at fasilitetene og atmosfæren er helt grei. Eneste minus må kanskje være at det ligger tett opp i veien med en del støy. I omtalene som beskriver stedet som luguber, er det hvite marengshus av bobiler med fordomsfulle folk, som nok tenker på sånne som oss når de bruker ordet «luguber».
Etter bare 1 minutt på veien var vi i Østerrike, og Lasse, Pippi, Thombie og jeg kunne krysse av et nytt land på listen. Tore har vært der før, på 80-tallet, men det er jo en stund siden.
Første stopp i Østerrike ble Sillian i Pusterdalen og dermed Øst-Tirol. Selvfølgelig er også denne byen kjent for rik historie med flotte bygninger som dateres tilbake til middelalderen. Men, vi skulle bare kjøpe brød, noe de hadde rikelig av.
Neste stopp ble for å lufte hundene i en liten park i landsbyen Greifenburg, og selvfølgelig litt lunsj for å smake på noe av de nybakte og spennende brødene vi hadde kjøpt. Jeg sier bare nam nam…
Vi kjørte ca. 139 km langs grensen til Italia, til vi kom til Arnoldstein som ligger like ved grensen til Slovenia. Hele dette området har en lang krigshistorie. Under første verdenskrig var spesielt Sør-Tirol og Øst-Tirol, en viktig frontlinje. Østerrike-Ungarn og Italia kjempet i de nærliggende Dolomittene. Det er fortsatt rester av befestninger og minnesmerker fra denne tiden, og mesteparten av ødelagte landsbyer er nå bygget opp igjen.
Ved veien like utenfor Arnoldstein står det faktisk en stridsvogn, Alter Panzer T-34-85. som en påminnelse om hvordan andre verdenskrig påvirket selv de mest avsidesliggende stedene i Europa.
Slovenia, et land vi kanskje ikke ofte verken tenker på eller hører så mye om, skal visstnok være et av verdens vakreste land. Jeg husker vi ble trukket inn på Slovenias stand på verdensutstillingen Expo 2017 i Kasakhstan (vi dro en snartur dit etter en fantastisk svipptur i Serbia), og måtte si oss enige i at det var en imponerende natur, blandet med middelalderbyer og imponerende borger, kirker og slott på de mest merkelige steder. Dengang, husker jeg at jeg ikke kunne se for meg at vi noensinne kom til å dra dit, men det var før livet på veien med «Lasse».
Slovenia med hovedstaden Ljubljana er et lite land med ca. 2 millioner innbyggere. Etter en intens krig kjent som Ti-dagerskrigen erklærte Slovenia sin uavhengighet fra Jugoslavia i 1991.
Vi kjørte gjennom Gorenjska-dalen langs de Julienske alpene, der du blant annet finner den kjente landsbyen og skistedet Kranjska Gora. Men, igjen kom skydekket stadig lavere og lavere, ikke bare skygget det for de imponerende fjellene, men det fjerner de fantastiske kontrastene i fargene.
En av hoppbakkene i Kranjska Gora. Byen er blant annet vertskap for FIS Alpine Ski World Cup som tiltrekker seg noen av verdens beste skiløpere og tusenvis av skientusiaster hvert eneste år.
Så kom vi endelig til Bled og den berømte Bledsjøen med sin middelalderborg og den lille øyen midt i innsjøen med en kirke som ser ut som et eventyrslott. Det ble bare fullstendig stress, mas og kjas, i ettertid har jeg funnet et blogginnlegg om 5 feil du ikke må gjøre om du besøker Bled, jeg tror vi gjorde dem alle sammen, så vet vi det til neste gang.
Der nede ved innsjøen skulle vi ha vært og tatt bilder av borgen på klippen ovenfor og av denne pilegrimskirken Maria Himmelfarts på den lille berømte Bled-øya.
Tabbe nr. 1 var definitivt å komme på en dag midt i høysesongen, her som andre populære steder vi har vært. Tabbe nr. 2 var at vi valgte en dag det var dårlig vær, og tabbe nr. 3 – vi dro ikke til de beste utsiktspunktene der du kan stå i ro og fred å sikte deg inn på de ulike motivene.. osv osv…
Vi begynte å bli ganske lei og forsynt av stress, folkemengder og jakten på fotomotiv, det hadde vært fint å finne et sted å stå for kvelden og lage seg noe mat. Men, ved Bledsjøen, akkurat som ved Gardasjøen, er alt antagelig fullbooket allerede før påske. Så da var det bare å søke etter nærmeste bonde. Og, det fant vi 17 km unna, i den lille landsbyen Podbrezje – Tourist farm Matijovc eller Turistična kmetija Matijovc – en eplegård faktisk.
En halvtime senere var vi langt borte fra masete turister og overfylte campingplasser og i ferd med å etablere oss i vår helt egen kirkebakke hos eplebonden Matijovc, som også inviterte oss inn på smaksprøver av husets spesialiteter så snart vi var kommet i orden. Vi som kom helt uanmeldt og uventet, fikk en like uventet og herlig hyggelig velkomst.
Skjulte perler 