Mandag 22. juli – Fra en vingård i Kroatia til et fristed i Ungarn
Tore hadde vært veldig tidlig oppe og fått en melding fra innehaveren, om at han kunne komme opp på vingården for å gjøre opp for oppholdet. Der hadde han fått en omvisning og muligheten til å kjøpe produktene.
Han kom tilbake med 3 flasker, en hvitvin (ja det var visst bare hvite viner de produserte), en prosecco, og en flaske med eplejuice. Det er veldig artig å besøke små lokale vingårder å kjøpe vinen deres, for faktisk er den ofte noe av de beste vi har kommet over. Og, så er det jo alltid litt artig å kunne servere en vin som det slett ikke er så lett å få tak i, og ofte angrer vi på at vi ikke kjøpte flere.
Wine Camp Hažić i Jurovčak hadde virkelig noen imponerende fasiliteter, og så virket det så nytt og så rent at du nesten skulle tro at det ikke hadde vært i bruk. Men, det er faktisk et populært og godt besøkt sted, blant annet pga sin nære beliggenhet til termiske kilder, et stort badeland og et villmarksenter.
Her hadde de virkelig tenkt på alt. Kjøkken og vaskeri, stellerom med både barnetoalett, stellebord, og badekar i ulike størrelser. Det var lekeplass og til og med et eget dedikert grillområde. Men, det som imponerte oss mest av alt, var at de hadde et grundig utrustet hundebad.
Se på dette, det var jo som å gå inn døren i en profesjonell hundesalong, med alt du trenger enten det er til store eller små hunder. Eller til langhårete katter for den saks skyld.
Etter at hundene var vasket og tørket, en kopp kaffe, og Lasse var pakket og klar, tok vi en siste tur innom vertskapet så jeg også skulle få se den flotte bodegaen de hadde. Her har de vinsmaking og fest en gang i uken.
Vi var blitt fortalt at det bare 200 meter fra der vi hadde overnattet, befant seg en restaurant, midt inne blant noen få hus langt ute ute på landsbygda. Vi hadde vært for sent fremme til å avlegge den noe besøk kvelden før, men nå stoppet vi på Potrti Kotac for lunsj.
Det spesielle med denne restauranten i Medimurje-åsene, er ikke bare at de serverer lokale retter, men det er et gammel gårdshus, som har en etnologisk samling av antikviteter, utstilt inne i restauranten. Her kan du se verktøy og hjelpemidler som ble brukt i hverdagen for over 100 år siden. Maten var god den, medaljong av svin i soppsaus med pommes frites og en frisk agurkasalat som minnet mye om gresk tzatziki.
Etter det som må kalles en overdådig lunsj, dro vi videre på jakt etter en dagligvarebutikk, for å få tak i litt ferskt brød og pålegg. Vi valgte bare nærmeste butikk foreslått av vår kjære GPS, et PLUS+ marked, det måtte vel være bra. Noen minutter senere sto vi til vår forundring utenfor Terme Sveti Martin.
Dette er et av Europas eldste termiske-kurbad med helbredende varme kilder med røtter tilbake til romertiden. De hevder også å være Europas første moderne helsesenter som etablerte de moderne badene på begynnelsen av 1900-tallet.
Det hadde sikkert var artig å besøke de varme kildene og se restene fra de romerske badene, men ingen av oss er faktisk så interessert i bad og spa. Vi skulle på butikken og den lå i bygget ved siden av. Men navnet Plus+ holdt slett ikke det de lovet, butikken, vel, mer en kiosk med et rett og slett komisk innhold, barbidokker, øl, chips og sprit. Det var det, se selv i den lille filmsnutten nedenfor.
Hver gang vi besøker et nytt land synes jeg det er artig å handle dagligvarer, ikke bare for å kjøpe lokale spesialiteter, men også for å se på utvalget. Nå tror jeg ikke at Plus+ var representativt for Kroatia, men det får vi finne ut av en annen gang. Vi skulle videre til Ungarn.
Første stopp ble i den lille ungarske byen Tapolca. Den er mest kjent for sitt grottesystem under byen, der du kan ro i krystallklart vann. Vi nøyde oss med å besøke en suvenirbutikk der de solgte lokale krystaller.
De solgte andre ting også, feks. badender til 350… hva da? Jo, HUF – forinter. De har en helt hinsides kurs i norske kroner, 250 norske kroner er 10 000 HUF. Etter vårt forrige besøk har vi flere 1000 HUF liggende i skapet. Det er alltid like morsomt å studere prisene.
Et lite stopp ved den Lille Baltonsjøen for å lufte hundene. Ja bildet er bare en liten slukt ved en av kanalene. Innsjøen er kjent for sitt rike fugleliv, med mer enn 250 fuglearter. Men, igjen var det for varmt til å utforske videre.
Vi hadde ringt til et helt spesielt sted kalt FARMUNK, et fristed ute i skogen ved en knallgrønn termisk innsjø, som ble drevet av en ung mann fra Budapest. Faktisk var det helt gratis og stå der, og du kunne bli så lenge du ville. Vel, det ble satt pris på om du kjøpte noen lokale produkter, og dersom du ville bli en stund kunne delta på litt vedlikehold. Men det var ingen tvang, du var velkommen uansett.
Vi ble tatt i mot av Márk Pálos på moped med sine egne og andres lokale godsaker. Vi visste med en gang at her ville vi få et hyggelig og minneverdig opphold. Mer om det i morgen, og ja selvfølgelig kjøpte vi både av mat og drikke han bød frem.
Skjulte perler 