PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 23 – DET ER FINT I POLEN

Fredag 26. juli – Preget av dyster historie men også vennskap

Da jeg var ung, hadde jeg inntrykk av at Polen var et grått og fattig land. Kanskje var det slik under sovjettiden og Den kalde krigen, men dette bildet var nok preget av historiebøkene på skolen og dystre nyheter fra begynnelsen av 90-tallet, med Lech Wałęsa og brødkøer som sterke symboler. I dag er Polen langt fra denne forestillingen.

Vi pakker sammen fra en av de største plassene vi har hatt noen sinne, og det til en ganske beskjeden pris. Nettopp! En av de største plassene, med flotte fasiliteter, og definitivt den beste prisen og den beste maten.

Mange har nok et feilaktig inntrykk av at Polen er et land med lav levestandard, kanskje fordi mange polakker reiser til Norge for å jobbe. Men det gjør de jo fordi det lønner seg økonomisk. Mange polakker ser på arbeidsmulighetene i Norge som en sjanse til å tjene bedre. Nå, handler det rett og slett mye om valutaforskjeller, vi er vanligvis vant til å få mye for de norske kronene i utlandet. Selv om den norske kronen har svekket seg betydelig, så er det fortsatt tilfelle…. du betaler mindre for det meste utenfor Norge. Så, det er vel åpenbart at alle fra land som er billig for oss vil tjene godt på jobb i Norge. Men, nok om det!

Vi planlegger å ta fergen enten til Sverige eller kanskje direkte til Norge om en dag eller to. Så da var det til en veterinær å få tatt den obligatoriske ormekuren mot revens bendelorm. Den må tas 1 – 5 døgn før innreise.

Polen er et land som byr på en rik historie, vakker natur og et mangfold av kulturelle opplevelser. Fra de sjarmerende gatene i Warszawas gamleby til det storslåtte kongeslottet, til de største og grusomste konsentrasjonsleirene i historien. Auschwitz-Birkenau.

Auschwitz-Birkenau, er et enormt område som strekker seg over to leirer – Auschwitz I som var arbeidsleir, og den mye større Birkenau som var en regelrett utryddelsesleir. De enorme dimensjonene og avstandene mellom bygningene og områdene gir sterke inntrykk av det grusomme omfanget av de tragediene som utspilte seg her. På grunn av den intense varmen valgte vi å ikke gå inn, da det ville vært uutholdelig for hundene å vente i bilen. Transport rundt i området med buss ville også sannsynligvis ha tatt hele dagen.

Portalen til Birkenau: Et symbol på menneskehetens mørkeste kapittel. De ikoniske jernbanesporene som førte titusenvis til en brutal skjebne, står igjen som en kraftig påminnelse om vår felles historie og behovet for å aldri glemme. Det var en ubeskrivelig følelse og stå der og kjenne på gufset fra fortiden. Vi skulle ikke inn, men jeg var glad for at dersom vi gjorde det, så ville vi slippe ut igjen, det var det få som gjorde i krigsårene.

En sort-hvitt kollasj fra Birkenau: Auschwitz II, designet som en regelrett utryddelsesleir, står som vitnesbyrd om historiens grusomheter. Alt er bevart slik det var, og selv om bildene bare er tatt fra utsiden, taler de tydelig om det som skjuler seg innenfor disse portene.

Jeg må si at vi begge følte på at tragediene og den uhyggelige stemningen satt i store deler av dagen, selv om vi ikke var inne bak portene. Det ble ikke flere stopp denne dagen. Vi kjørte i retning av Warszawa, hvor vi skulle møte en barndomsvenn Tore hadde gått på skole med, da han gikk hele ungdomsskolen i Thailand.

Paweł bor i sentrum av byen, det er umulig å kjøre innenfor bygrensene med Lasse på grunn av restriksjonene ilagt eldre biler. Istedenfor fant vi en koselig familiedrevet campingplass i Warka litt sør for hovedstaden, Przystań Na Winiarach Camp 274. Vi hadde avtalt med Paweł at han skulle komme og treffe oss der.

Vi fant oss en koselig familiedrevet campingplass i Warka litt sør for hovedstaden, Przystań Na Winiarach Camp 274. En skikkelig leirplass med bålpanner. Vi hadde avtalt med Paweł at han skulle komme og treffe oss der.