Tirsdag 16. juli – Fra Liguria til Lombardia. Vi utforsker Nord-Italia.
Til tross for at kirkeklokkene hadde ringt fire ganger i timen gjennom hele natten, hadde vi sovet som steiner og ikke lagt merke til det. Vi var vel blitt vant til det etter å hørt på dem hele kvelden. Det er jo litt koselig også på en måte.
Tore tok hundene med seg på tur opp i din lille landsbyen Sasso di Bordighera, for å se nærmere på kirken med de imponerende klokkene. Liten landsby ja, den består bare av en plaza med noen middelalderhus og har bare 212 innbyggere.
I mellomtiden benyttet jeg anledningen til å gå ned til servicebygget med oppvasken. Slett ingen kjedelig jobb når du har en slik fantastisk utsikt og strålende vær. Stedet er forresten også en botanisk hage, og drives av en gartner.
Det spesielle er at hele campingplassen ligger i terrasser nedover fjellsiden. Innkjørselen er på toppen, der det er så bratt at det er rart at bobiler og campingvogner i det hele tatt kommer seg opp og ned. Det må ha vært litt av en jobb og lage til.
Så gikk turen videre østover, litt oppe i høyden, med god utsikt over den italienske rivieraen. Etter en god times kjøring var det på tide med litt lunsj, Så vi stoppet ved Grotte di Toirano, et imponerende underjordisk hulekompleks som er åpent for publikum.
Det ble med en lunsj for oss. Vi skulle gjerne ha besøkt hulen, men det var lang ventetid på å slippe inn og det var igjen for varmt å la hundene sitte i bilen. Men, stedet ligger i en vakker dal der fjellformasjonen er spektakulære nok i seg selv.
Pippi har som alltid sin egen stil, og har funnet seg en skyggefull plass der hun kan observere det som skjer samtidig som hun tar seg en liten lur.
Vi hadde tenkt oss helt til den berømte Garda-sjøen. Men, Lasse var i dårlig humør. Han var treg, han laget klynke og dunkelyder, giret virket ikke helt som det skulle, og han sa pling ding og sang bjelleklang som aldri før. Så, istedenfor å kjøre motorveien rundt Milano, noe som ville ha tatt oss 3 timer, snirklet vi oss igjennom små italienske landsbyer, vinåkre og olivenlunder. Det var så vakkert! Men, det tok sin tid.
Vi fant ut at det kanskje ikke var så smart å ankomme Garda-sjøen på kveldstid. Tanken var jo at vi skulle dra forbi på ettermiddagen og finne overnatting et sted oppe i Dolomittene. Men, det rakk vi ikke nå, og det å finne et sted å stå ved Garda-sjøen var helt utopisk, der var det helt sikkert allerede fullbooket før påske. Dessuten, vi måtte kanskje vurdere å oppsøke et verksted etter hvert.
Iseo-innsjøen så aldeles ikke mindre populær ut enn storesøster Garda. Alle campingplassene var fulle, og de som var der, så ut til ha vært der lenge. Men, vi skulle opp i fjellet ca . 1000 moh, til en plass jeg hadde funnet som var hjemme hos noen. Vi tok bare sjansen på at de hadde ledig plass, fordi det i omtalen sto at det var 7 km opp bratte svingete veier, der du ville få problemer med bobil om du traff noen, og at noen steder fantes det overbygg/fjellsikring som kanskje var for lav for de største… sist men ikke minst, mange steder var veien veldig dårlig og humpete.
Veien føltes faktisk lenger og smalere enn opplyst, det var nesten så vi lurte på om vi hadde kjørt feil. Det ville i hvert fall være en tragedie om de ikke hadde plass til oss, eller synes at vi kom for sent. Men, endelig svingte vi inn gjennom porten til Challet della Rota, folk vinket og en strålende blid italiener visste oss på plass på parkeringen bak huset, sammen med en entusiastisk og blid engelsktalende venn på besøk fra Sveits.
Kort fortalt, her bor vi i dag med flott utsikt over den vakre Iseosjøen… og ja vi får bruke svømmebassenget…
Skjulte perler 