PÅ EVENTYR MED LASSE 2024 DAG 11 – I LAVENDEL LAND

Søndag 14. juli – På kryss og tvers gjennom lavendelåkre i Provence til den vakre innsjøen Verdon Gorge med sin unike farge

Campingplassen La Sourgette, i gangavstand fra den sjarmerende byen L’Isle-sur-la-Sorgue, kjent for sine kanaler og brosteinsgater, er en flott plass med masse fasiliteter. Men, vi hadde mistet masse tid, det hadde hopet seg opp en del arbeid og vi hadde noen praktiske ting å rydde opp i før vi måtte sjekke ut, så det ble ikke tid til utforske omgivelsene nærmere denne gangen.

Vi vet jo aldri når vi finner et sted vi kan koble oss til strøm, så for å være rustet til noen dager med fricamping ville vi lade opp PCer, mobiltelefoner og ikke minst kraftstasjonen som forsyner kjøleskapet og gir oss 220V til andre ting.

Siden strømkabelen ikke rakk helt frem og vi selvfølgelig ikke kunne sette utstyret ut i solen, ble løsningen å benytte dusjteltet som ladestasjon.

Kraftstasjonen forsyner oss med strøm når vi camper. Den har kapasitet på 1228 wattimer, har 2 x USB/2 x USB-C uttak, 4 x 220V (max 1000 w) og 1 x 12V uttak og lades når vi kjører via 12V.

Vi har et sammenleggbart solcellepanel på 200W, men den raskeste ladingen får vi på vanlig 220V. Med bevisst bruk kan vi ha kjøleskapet i gang i ca. 2 døgn, i tillegg til litt lading av elektronikk og data. Vi skulle gjerne ha ønsket oss en større batteribank, men for ett døgn fricamping går det helt greit. I praksis klarer solcellepanelet å levere ca. 130w under optimale forhold, det vil si at ladetiden er ca. 10 timer uten forbruk, men det er sjelden optimale solforhold så lenge i løpet av en dag.

Det er flere ting som ligger på lading her. Pippi som fylte 14 måneder i går, og som allerede er på sin andre tur gjennom Europa, har funnet seg en fin plass i skyggen mens vi sysler og styrer med vårt.

Litt etter klokken to var alt utstyr ferdig ladet, hundene hadde fått seg en god spasertur og alt var pakket i bilen. Nå gikk kursen mot hjertet av Provence og lavendel-land, kanskje et av høydepunktene på turen og noe av det vi hadde gledet oss mest til. For å få se dette spektakulære synet av kilometervis av blomstrende lavendel, har du nemlig bare et lite vindu på et sted mellom 10 og 20 dager med blomstring før de høstes, vanligvis et sted mellom begynnelsen av juli og midten av august.

Første stopp var på Lavendelmuseet i Luberon. Der fikk vi både en grundig innføring i lavendelens historie og bruksområder av hyggelige Suzanne. Ikke minst fikk vi teste, og kjøpte forskjellige produkter.

På lavendelmuseet kan du også få besøke destilleriet og delta i ulike aktiviteter. Men, som alltid var det for varmt for hundene å sitte igjen i bilen, og selv om Suzanne insisterte på at vi skulle ta hundene med inn, så synes vi det ble litt for risikabelt med en vilter unghund og gamla som nesten tar like stor plass som en kalv. Mer om besøket og en film fra lavendelmuseet, finner du i artikkelen om lavendel i Provence.

En liten halvtime senere var vi tilbake på veien, bedøvet av lavendel påført flere kroppsdeler i form av salver, tinkturer og edle dråper. I lommen hadde vi et kart over lavendelåkrene, med en ring rundt de Suzanne anbefalte oss å besøke. Men, først skulle vi til et kloster like utenfor landsbyen Gordes.

Gordes skal angivelig være Frankrikes vakreste middelalder-landsby med et nettverk av gater som skrur seg som en spiral opp over klippen byen ligger på. Men, nei, vi stoppet ikke, det var for varmt og det var for trangt med alle turistene. Aldri mer skal vi reise i høysesongen, den varmeste, travleste og dyreste tiden på året. Men, du får ikke se noe lavendel om du ikke gjør det. Så det får være plasteret på såret.

Klosteret Abbaye Notre-Dame de Sénanque fra 1148, er åpent for besøkende, og du kan få omvisning. Men, det var det mange som hadde lyst til denne dagen. Så vi nøyde oss med et enkelt og kjapt foto.

Etter en halvannen time kjøring, og litt småtstopp rundt omkring gjennom Roussillon, var vi endelig der, lavendelåkrene i Valensole og som anbefalt og fortalt av Suzanne, de var på sitt aller beste.

Lavendelåker i Valensole – Provence. Kanskje noe du bare få oppleve en gang i livet om du ikke bor i nærheten. Det er et mektig og ubeskrivelig syn, for ikke å snakke om den duften. Nå må jeg jo ærlig talt si at da vi endelig kom frem til åkeren ikke opplevde så mye av duften etter å ha sittet neddynket i lavendeolje og med en pose duftposer og lavendesåper rett bak ryggen.

Etter å ha trakket rundt i lavendelåkre, tatt masse bilder, meditert og trukket pusten dypt i de spektakulære omgivelsene, gikk ferden vider via Melen til Gordon du Verdon, som regnes som Europas svar på Grand Canyon. Kløften er ca. 25 km lang og opp til 700 meter dyp, med elven Verdon som slynger seg gjennom det dramatiske landskapet og ender ut i innsjøen Lac de Sainte- Croix, som spesielt er kjent for sitt krystallklare vann, gjerne turkis eller isblå på farge.

Ja det var et spektakulært syn, men da vi kom ned til innsjøen i bunnen av kløften, virket det som om hele Europa hadde gjort det samme. Det fantest ikke et eneste sted å parkere, og alt av campingplasser var smikkfulle.

Det begynte å bli sent på kvelden for i Frankrike å være, så jeg dro opp alt jeg hadde av camping-apper for å se etter et privat sted vi eventuelt kunne få stå for natten. Vi befant oss helt nord ved innsjøen, og det eneste jeg fant som så ut til å kunne være åpent og ledig for innsjekking, var en gård langt inne i skogen i andre enden av innsjøen ved Bauduen, ca. 60 km unna. Vel, vi kunne ikke gjøre noe annet enn å prøve, i verste fall fricampe der inne i skogen uten lov.

Det var 5 – 6 km med humpete skogsvei, rett og slett offroad, en vanlig bobil ville aldri klart å forsere opp og ned bakkene gjennom humper og sølevann slik Lasse gjorde, og heldigvis denne gangen uten campingvogn. Jeg tror til og med at Lasse likte det, for han plinget ikke en eneste gang.

Etter hvert kom vi ut av skogen og et langt jorde åpenbarte seg, der vi ble møtt av en fuglehund, type setter, som tydeligvis var glad for å få besøk å opptrådte som en slags «concierge» som løp foran bilen og visste vei frem til huset der eieren bodde. (Det viste seg faktisk at det ikke var hans hund, men naboens, som stadig rømte hjemmefra… han burde fått blitt der etter min mening.) Kort fortalt, vi ble tatt godt i mot, og selv om det etter fransk tid var blitt sent, fikk vi en flott plass i et skogholt for oss selv, og eieren gjorde en stor innsats i å rulle ut kabler så vi skulle få strøm.

Vi installerer oss for kvelden i et helt eget skogholt. Det er et lite servicebygg på andre siden av jordet om vi trenger det, men vi er selvhjulpne med strøm og alt vi kan ønske oss. Et drømmested for hundene.

Vi rigger oss til så fort vi kan, for snart er det finalekampen i Europamesterskapet mellom England og Spania i fotball. For å få fred har Tore rigget til et leketøy for Pippi som trenger litt underholdning etter en lang dag i bilen.

Det var en herlig avslutning på dagen… langt fra stress, folkemengder og overfylte campingplasser. Saint-Barthélémy utenfor Bauduen er et fristed… Mer om det i morgen, nå nyter vi roen og gleden over å se Spania vinne Europamesterskapet i fotball.