En fantastisk tur på to hjul gjennom magiske Jomfruland

Telemarkskysten er kanskje ikke den lengste i landet, men her finner du vakker og varierende natur, flotte svaberg og et yrende dyre- og fugleliv. Vi hadde litt tid til overs og tok turen innom Jomfruland. Øya ligger som en langstrakt sigd ytterst ut mot Skagerrak utenfor Kragerø.

Det var midt i mai, og såpass tidlig i sesongen at det var få tilreisende, litt båtfolk nede på havna og sikkert noen som oss, som hadde tatt en kort dagstur i finværet. Øya har restaurant, overnattingmuligheter, sommeråpent museum i det gamle fyrtårnet – som for øvrig står rett ved siden av det nye, strender, jettegryter, god besøkshavn, kiosk og Sykkelknut. Skal fortelle mer om Sykkelknut.

Øya er kjent for mye hvitveis om våren, og et spesielt rikt fugleliv. Jeg hadde som vanlig, eller alltid, både speilrefleksen og filmkameraet med på tur, noe jeg ikke skulle angre på, heller ikke denne gangen.

Det er noe eget med øylivet, og det er ikke noe jeg bare sier, ettersom vi selv har bodd i en liten øykommune, en av de minste i landet i snart 20 år.

I innlegget om Myken brukte jeg begrepet øytid, og det er ganske dekkende. Det er ganske vanskelig, selv om du innstendig prøver, å holde bystresset ved like på sånne plasser. Man bor tett på naturen og været, det kommer ikke bare folk forbi som tilfeldigvis kjørte feil i et kryss eller trodde blindt på GPS-en. Skal du ut på øyene uten fastlandsforbindelse, da er det bevisst handling. Enten hører du til her, kjenner noen, leid deg feriehus, eller så drar du hit for å nyte nettopp naturen og alt den har å tilby.

Kanskje derfor jeg føler meg ganske hjemme egentlig, når man setter beina på Jomfruland. Her nede i båthavna står stolte båteiere og diskuterer båt… hva ellers. Med et lite overblikk, her er det drift i nærmeste gårdsbruk oppe i bakken, på andre siden av veien ligger Haga kystkafé med den enorme stolen på taket. Vi skal ikke på kafé i dag, men litt videre opp i bakken til Sykkelknut.

Fantastisk hyggelig å treffe utadvendte, trivelige mennesker som ikke tar seg selv så høytidelig. Det tør jeg påstå har blitt en mangelvare, spesielt her til lands. Vi nordboere er litt tilkneppet og er ofte opptatt av eget image. Etter å ha reist en god del og bodd forskjellige steder i både inn- og utland, tør jeg påstå at vi skiller oss litt ut her til lands.

Vi har blitt så redde for å dumme oss ut at vi blir litt innadvendte og tause – og jo yngre nesten verre. Bedre å taste noe på snap istedenfor å snakke med folk, selv folk vi kjenner, som sitter to meter unna. Skjærpings! Heldigvis finnes gode unntak, i alle aldre, det er håp!

Det nye fyret er 31 meter høyt, det er bygget av støpejern, ble satt opp i 1938 og er fremdeles i drift som fyr. Fyret ble avbemannet og automatisert i 1991. Fyrvokterboligen med uthus ligger like nedenfor.

Siden det var litt utenfor sesong , var vi heldige og hadde fått spesialåpning i det gamle tårnet, både hyggelig og interessant (se film).

Sykkelturen gikk videre nordover. Grusveien ble til sti. Vi syklet gjennom fantastisk eikeskog der skogbunnen var dekket av hvitveis, Jomfruland er dekket av hvitveis om våren. Faktisk ble øya brukt som location for den norske filmen «Kristin Lavrandsdatter» (1995), nettopp på grunn av hvitveisen.

Målet for turen var Øitangen og Jomfruland Fuglestasjon helt nord på øya, i håp om å få noen fugler på fotobrikken, både fugl og foto står behørig på interesselista. Foruten et gravandpar som solte seg i kveldssola, var det ikke så mye å se denne dagen.

På returen samme vei, så jeg noe som beveget seg i sidesynet, der inne i eikeskogen sto et par rådyr i en solglenne. Jeg fikk satt på storlinsen og gikk forsiktig nærmere, rådyrene brydde seg lite om meg og jeg fikk noen fine bilder i kveldssolen.

Vel tilbake, sykkelen levert til Knut, så kan denne korte turen på Jomfruland oppsummeres som balsam for sjelen. Frisk luft, nye opplevelser, møte med trivelige folk, flott og spesiell natur og mye rullestein. Det var rullestein på strender, i steingjerder, hytter og hus.’

Jomfruland anbefales, og jeg kommer gjerne tilbake med litt bedre tid i kofferten.