Torsdag 11. juli – Mer venting på uvær som skal dra forbi
Vi likte olivenlunden på Can Pau så godt at vi gjerne kunne ha stått der en hel uke, vi ville i hvert fall bli der en dag til. For nå skulle vi teste hvordan det var å fricampe, hvor lenge vi ville klare oss med strømbanken vi har, og ikke minst teste solcellepanelet for å se om det ville lade den opp igjen. Dessuten, et nytt stygt lavtrykk var på vei inn fra Biscaya og det var flomvarsel over hele Frankrike og langt opp i Tyskland.
Her har vi rigget til kontor for å ta igjen forsømt arbeid, mens det sammenleggbare solcellepanelet er satt ut for å lade strømbanken. Det virket ja, men Tore var ikke helt fornøyd fordi det ikke ga det som var lovet. Men, vi hadde strøm nok.
Andre ting som skulle testes var å ta seg en vask/dusj og prøve det lille hendige porta potti toalettet. Det er faktisk et krav at du skal ha det når du fricamper.
Vi har et dusj/toalett-telt som enkelt lar seg slå opp og vippe sammen igjen, men hvorfor bruke det når du er helt alene og dessuten har en hule der du står ute i olivenlunden. Ser nesten ut som det er med skyvedør.
Det var en fryktelig varm dag, minst 35 eller mer. Men, under kalesjen i skyggen fra oliventrærne og med en liten vifte klarte vi oss bra. Vi har lidd under varme hele turen så langt, og vet med sikkerhet at vi aldri mer skal kjøre på den varmeste tiden av året. Gamle «Thombie» er en Sør-Afrikansk Rhodesian Ridgeback som rett og slett elsker varme. Hun ligger gjerne i solsteken frivillig mens vi andre sitter inne.
Men, stakkars «Pippi» som er en engelsk staffie, hun liker ikke varme i det hele tatt. Her ligger hun i skyggen under bilen med vått og kaldt håndkle på ryggen og vannskålen mellom labbene, og noen ganger ligger hun i bilen foran viften.
På kvelden var vi nok en gang på restuarant Can Pau for en ny variant av deres billige 3-retters meny til 27 euro. Vi gjorde litt ekstra ut av det for å feire vår 20 bryllupsdag og tok en brandy og kaffe til desserten + kjøpte med oss noen gode oliven og en flaske rødvin tilbake til bilen.
På vei tilbake var det stjerneklart og fint, men det hadde begynt å blåse ganske kraftig, og det var kommet et ekstremværvarsel for Cantallops. I det fjerne kunne vi høre torden, været var trukket litt lenger sør enn forventet.
Vi fikk det travelt med stormsikring, mens bulder og brak kom stadig nærmere. Tore satt ut teltstenger og barduner, mens jeg pakket sammen og gjorde klart til å flytte inn i bilen. Tore har nemlig laget et spesiallaget bord med koppholdere som kan plasseres mellom setene, og da sitter du nesten like godt som hjemme i sofaen.
Vi hadde ikke før rukket å få hunder og oss selv i bilen før Tor med hammeren kom galoperende sammen med plaskregn. Heldigvis er ingen av hundene redd for torden. Vi hadde hatt for noen gardiner, satt på den røde kosebelysningen, skrudd på musikken litt høyere enn vanlig og satt der med et glass vin og noen fantasisk gode oliven mens det ristet i bilen og Tor med hammeren blitzet og tok bilder av oss. Koselig egentlig!
Kartet viser hvordan tordenværet beveger seg. Det røde er eldre lynnedslag mens de hvite er de nyeste og det er akkurat der vi sitter. Været beveget seg mot kysten og vi ble sittende i bilen til det var forbi.
Så klatret vi opp i teltet som var både varmt og tørt… og selv om det fortsatt blåste godt, var teltet stabilt og stødig og vi sovnet med det samme, både fornøyde og trygge med at det tålte regn og vind, og tordenværet var forbi….
Her finner du foresten tordenvær i sanntid… denne lenken er til Europa, men velg f.eks Skandinavia fra menyen til venstre og du kan se hvordan det beveger seg i sanntid.
KLIKK HER… for å se tordenværet over hele verden!
Skjulte perler 