Søndag 7. juli – Fra saltsjøer til strandidyll i Torrevieja
Vi hadde tenkt oss til Cartagena for å se det berømte romerske amfi-teateret, men igjen, det var for varmt ute. Ikke kunne vi kjøre noe videre nordover heller, for et voldsomt uvær med store nedbørsmengder, lyn og torden strakte seg så langt sør som til Alicante. Nedbør i juli er uvanlig, og når det blir det, fører det ofte til flom.
Jeg hadde kommet over en artig nettside, en oversikt over alle de hundevennlige stedene i Spania – pets travel. Her kan du på et interaktivt kart, søke på hvor du f.eks får lov til å ta hunden med inn. Og det var slik jeg fant byen Lorca, som markedsfører seg selv som en kjæledyrsvennlig destinasjon.
Men først en matbit. Det blir ofte croissanter til frokost. Og, her hadde Tore funnet en som var ekstra stor, og til og med sukker på. Den dekket bokstavelig talt hele tastaturet mitt. Og ja, en var mer enn nok til oss begge.
I Lorca skal det være mye å se, men på en søndags ettermiddag er mye stengt. Vi hadde pekt oss ut det som antagelig er hovedattraksjonen, den imponerende festningen Castillo de Lorca, som heldigvis var åpen og som virkelig levde opp til sitt kjæledyrsvennlige stempel. Vi ble møtt av en superhyggelig dame, som ga oss bæsjeposer sammen med inngangsbilletten, og hundene hver sin pose med godbiter. Det må også nevnes at det rundt omkring på området var satt frem vannskåler. Nedenfor en film som tar deg med rundt på den enorme festningen.
Man blir sulten av å trakke rundt på festninger. Så vi bestemte oss for å stoppe på et av de såkalte truck-stoppene, der trailerne står på rad og rekke og indikerer at her er det mat og få. Ja, og det var det, porsjoner man må si virkelig var en trailersjåfør verdig.
Det var blitt tidlig kveld og mer behagelig temperatur. Så det var på tide å sette kursen mot et annet reisemål på vår bucketlist – de rosa saltsjøene i Torrevieja. Men, nå er det jo slik at de noen dager kan være spektakulært rosa, mens de andre dager ikke har et snev av rose nyanse i det hele tatt. Så, her gjelder det å ha kontakter, og i dette tilfellet, så hadde Tore en kollega som har hytte nettopp der, i nærheten av saltsjøen, og han hadde en sønn som tilfeldigvis var der. Han ga tommel opp… saltsjøen er fin og rosa. Så da dro vi dit for en kveldstur med hundene og foto-session selvfølgelig. (Jeg tok meg av det første og Tore det siste).
Så hvor skal vi bo i natt? Ja, mange spør om det, og som oftest aner jeg ikke. Da vi hadde bobil var det alltid en parkeringsplass beregnet for slikt, ofte med strøm. Men, Lasse passer ikke helt der, men kan i nød. Da vi hadde campingvogn opplevde jeg at det var ganske vanskelig, da måtte vi ofte bestille på forhånd for å plass til en diger ekvipasje. Men nå, ja da nyter vi friheten, og så ofte som mulig der vi kan ute i naturen. Jeg bruker rett og slett flere apper som viser meg det som er i nærheten. Denne kvelden brukte jeg Campercontack som tok oss til Camping Palm-Mar som hadde direkte aksess til stranden La playa La Roquet. Så med det natta for i kveld….
Skjulte perler 