«Mar de Plástico» – plasthavet i provinsen Almeria på sørøst-kysten av Spania, dekker et gigantisk område som er tre ganger større enn Oslo og hele norges største kommune Kautokeino.  Det enorme området av drivhus i hvit plast, er synlig fra verdensrommet, og om du ser på Google Maps, vil du finne at det på kartet er farget hvitt. 

Det hele startet i den lille byen El Ejido på 70-tallet, der et par bønder satt opp drivhus for å forlenge dyrkingssesongen og møte den økende etterspørselen etter frukt og grønt i Europa. Det hele ble en stor suksess og stadig flere kastet seg på trenden, i løpet av et 10-år, var det allerede blitt en storby av drivhus, med et nettverk av gater.

Plasthavet dekker et enormt område som er tre ganger større enn Oslo og norges største kommune Kautokeino. 

Selvfølgelig har det hatt sine positive sider, det har sørget for frukt og grønt til millioner av mennesker og bidratt til å holde prisene på disse nede. Det har hatt god innflytelse på økonomien og bidratt til mange nye arbeidsplasser, ikke bare innen landbruket, men også tilhørende sektorer som transport og handel. Ikke minst, drivhusene reflekterer solvarmen tilbake, noe som har ført til at temperaturen i området har blitt lavere enn den ellers ville ha vært, i dette tørre og varme området som faktisk også huser europas eneste ørken, Tabernas-ørkenen.

Men, eventyret har også sine mange alvorlige skyggesider. Plastavfallet som produseres i området er enormt, og selv om mye av det resirkuleres, havner fortsatt en betydelig mengde plast i naturen. Dette fører til miljøproblemer, som forurensning av jord og vann, og skader på det lokale økosystemet. Rovdrift på vannressurser, fører til at grunnvannet synker og setter både natur og infrastruktur i fare, samtidig som det blir forurenset av inntrenging fra saltvann.

Et annet problem er arbeidsforholdene, som for mange av de som jobber i drivhusene er svært utfordrende. En stor andel av arbeidsstyrken består av immigranter fra Afrika og Øst-Europa, mange av dem uten lovlig opphold. Disse arbeiderne jobber ofte under dårlige forhold, med lav lønn, lang arbeidstid og minimal beskyttelse. De lever ofte i improviserte bosettinger med dårlig tilgang til grunnleggende tjenester som rent vann og helsetjenester.

Tilslutt er det problemet med kriminalitet. Området har blitt et episenter for narkotikaproduksjon, menneskehandel, utnyttelse og korrupsjon. Myndighetenes tilsyn og regulering av landbruksproduksjonen i Mar de Plástico har vært svak, noe som skaper rom for bestikkelser og ulovlige avtaler mellom lokale myndigheter og aktører i landbruksnæringen.

En av de mest alvorlige formene for kriminalitet i Mar de Plástico er dyrking av narkotika, spesielt cannabis. De enorme drivhusene gir gode skjulesteder for ulovlig dyrking, som ofte finner sted i hemmelige rom eller underjordiske anlegg under de legitime planteproduksjonene. På grunn av det enorme plasthavet, er det vanskelig for myndighetene å oppdage disse ulovlige aktivitetene. Narkotikadyrking i området blir ofte drevet av organiserte kriminelle grupper som utnytter de vanskelig kontrollerbare områdene for å produsere narkotika som deretter distribueres både nasjonalt og internasjonalt.

Oppsummert er plasthavet i Almeria et komplekst fenomen med både fordeler og ulemper. Det har bidratt til økonomisk vekst og matforsyning, men har også skapt betydelige miljømessige og sosiale utfordringer. Det er lov å håpe at myndighetene får kontroll og  finner en balanse som sikrer bærekraften i regionen, samtidig som man tar hensyn til de menneskene og miljøene som påvirkes.