Når vi først dro til Serbia ville vi gjerne se noe mer enn bare hovedstaden for å få et litt mer nyansert inntrykk av landet. Som oftes leier vi jo bil og drar på egne utflukter, men fordi Serbia ikke er medlem av EU var det krav til internasjonalt førerkort av en annen type enn det vi fikk utstedt i fjor til bruk i feks Spania. Dette får du hos NAF, men tiden frem til avreise var rett og slett for knapp, så vi måtte se på andre løsninger.

Faktisk hadde hotellet egen sjåførtjeneste, der vi kunne fått hele dagsturer til en rimelig penge, men hvor vi kanskje ikke kunne ha forventet at sjåføren hverken var av den snakksalige typen eller overhodet hadde noen kunnskaper om stedene vi valgte å dra til. Etter litt søk på nettet fant vi raskt frem til Serbian Private Tours som er et selskap etablert og drevet av ekteparet Tamara og Miljan. De har et rikt utvalg av både korte og lengre utflukter, for både større og mindre grupper. Du kan også få skreddesydd din egen tur etter egne interesser og ønsker.

Det ble sendt en henvendelse sent en lørdagskveld, med en kort oppsummering av hva vi ønsket å se. Allerede søndags formiddag lå det et langt og utfyllende svar fra Miljan på epost, med fem ulike forslag til dagstur. Det var uten for sesong og derfor noe begrenset, men for oss var det alikevel nesten vanskelig å velge blant helt forskjellige forslag  – alle like interessante.

Valget falt på en reise nordover til nasjonalparken Fruska Gora, med sine mange kloster og til den historiske byen Sremski Karlovci + lunsj med vinsmaking hos en liten lokal produsent.

Så til selve utflukten – dybde artikler kommer senere

Vi hadde avtalt å bli hentet på hotellet mandags morgen, og søndags kveld lå det en bekreftelse på rommet vårt om at vi ville bli hentet kl. 9.30. Miljan var på reise og kunne ikke ta turen med oss selv, men sendte en av sine medarbeidere Vladislav (Vlada) som stilte presis og ønsket oss velkommen til turen i motsetning til mye annen av bilparken i en nyere og trygg komfortabel Opel, og til og med på norsk.  Ja, for Vlada har faktisk studert norsk, og vært flere ganger i Norge – men vi kommuniserte alikevel mest på engelsk. Alikevel bidro det nok til et enda større utbytte av turen fordi han ikke bare hadde utrolige kunnskaper om eget land og kultur, men også hadde kjennskap til vår, noe som i løpet av dagen kom til å utvikle seg til mange givende diskusjoner.

Turen startet med en kort sightseeing i hovedstaden, der vi passerte viktige bygninger og monumenter, fikk detaljert historie og anbefalt steder å utforske nærmere. Tilslutt en svingom innom ambasadestrøkene hvor vi blant annet fikk se huset der den norske ambassaden holdt til den tid da familien Stoltenberg bodde i Beograd. Vlada er et levende leksikon og presenterer historiske fakta på en kort og lettfattelig måte, samtidig som han takler sporadiske spørsmål på strak arm og gir givende gode svar uten å bli forstyrret i rutinen. Han er dessuten en flink og hensynsfull sjåfør, noe som er beroligende da kjøremønsteret i Beograd ikke er helt som hjemme.

Så var vi endelig på vei ut av storbyen og til vårt første mål – Klosteret Krusedol.  Det historiske serbisk-ortodoske klosteret fra 1509 som var sete for selveste patriarken, så viktig at det ble besøkt av patriarken Paisios av Jerusalem to ganger.

Klosteret som for tiden er oppholdssted for munker er berømt for sin arkitektur, fresker og bysantiske veggmalerier, og de mange historiske personene, både patriarker og kongelige som ligger gravlagt her. Den lille landsbyen og klosteret Krusedol ble foressten kjent i nyhetsbildet da den siste etterlyste krigsforbryteren Goran Hadzic ble arrestert like ved klosteret i 2011 og journalister fra hele verden samlet seg på det avsidesliggende og fredelige stedet med bare 380 innbyggere.

Neste stopp var Klosteret Grgeteg som ble gunnlagt i 1471. Under den østerriks-tyrkiske krigen i 1716 ble klosteret brent og forlatt, den nåværende kirken ble bygget på tuftene av den gamle i ca 1770. I motsetning til Krusedol med sine munker, var dette klosteret bosatt av nonner som både lever av og selger varer fra egen produksjon, blant annet honningen som området Fruska Gora er så kjent for. Jeg angrer på at vi ikke benyttet anledningen til å besøke butikken.

Turen gikk videre til Sremski Karlovci, den lille barokk-byen ved elvebredden til Donau nedenfor åsene i Fruska Gora som både er kjent for sin vin, kultur og historie.

Her spaserte vi rundt i gatene og på torget, og fikk se på de mange bygningene som alle hadde sin helt egen historie som det absolutt må bli detaljerte artikler om senere. Dette var en virkelig vakker småby med sjel og sjarm som antagelig vil være trollbindene om du besøker den sommerstid. En gammel legende forteller at om du drikker av Løvefontenen vil du bli så forelsket i byen at du vender tilbake. Det gjorde vi ikke, men har på følelsen at vi kommer til å vende tilbake uansett.

Byen er historisk på mange måter, men spesielt et sted utmerker seg. På høyden ovenfor byen finner du Kapela Mira (Fredskapellet) som er et minnesmerke plassert på stedet der fredstraktaen Karlowitz ble forhandlet og signert 26 januar 1699 og som avsluttet den østerriksk-ottomanske krigen.

Dette er et viktig vendepunkt i historien, noe jeg kommer tilbake til senere. Formen på kapellet er til minne om de runde teltene og det det runde bordet som ble benyttet ved signering av avtalen.

Nå begynte vi å bli sultne og nærmet oss høydepunktet på turen, den kulinariske opplevelsen med lokal vin og mat. Ca 20 minutters kjøring igjenom et vakkert landskap med endeløse åkre, men med innslag av noen triste forfalne skur – sigøynerleirer langs veien, befant vi oss plutselig i den lille landsbyen Stari Ledinc og hos familien Miljević. En liten familiedrevet bedrift som både leier ut rom, produserer egen vin, rakij, ost og skinke.  En av våre beste opplevelser noensinne så det må nok en helt egen artikkel til for å presentere vinkjelleren Podrum Miljević og Dragans kokkekunster. Det som skulle ha vært enkel vinsmaking og lett lunsj, ble til en langvarig og innholdrik middag og hele flasker vin. Detaljer med flere bilder kommer.

Jeg tror Vlada var litt på overtid da vi retunerte mot Beograd i nattemørket. Koselig med en stopp på en bensinstasjon for en kopp kaffe på vei tilbake til hotellet. En fantastisk og uforglemmelig dag! Takk til Vlada og SERBIAN PRIVATE TOURS!

– og ikke minst til Dragan som kom med en flaske rosèvin i gave da vi skulle dra. Den skal vi kose oss med ved en spesiell anledning og lover å sende en hilsen når den tid kommer.